Arrangerer debatt om moderne meningsdiktatur
Civita-rådgiver Eirik Løkke tror det er lettere å bli utestengt for kontroversielle meninger i dag enn det var for ti år siden. – Handler om ytringskultur, sier han.
Publisert
«Tåler det offentlige rom politikere som mener at det kun finnes to kjønn eller er skeptiske til innvandring, sykepleiere som mener at abort ikke skal være selvbestemt eller naturfaglærere som ikke aksepterer evolusjonslæren?»
Slik presenterer organisasjonen Menneskeverd og tankesmia Civita debatten de arrangerer på Litteraturhuset onsdag.
Annonse
Scenenekt
Tema er «Cancel Culture», en betegnelse som brukes ved jevnlig mellomrom, men som ikke har en offisiell norsk oversettelse.
Den engelske betegnelsen knyttes til scenenekt, hvor en person eller gruppe nektes plass i det offentlig rom og utestenges fra sosiale medier og sosiale sammenkomster.
– En utfordring
Uttrykket er mye brukt på sosiale medier. Amerikanske medier har skrevet en rekke artikler om personer som har blitt «cancelled» de siste månedene.
Blant navnene som kommer opp er skuespiller Johnny Depp, programleder Ellen DeGeneres og forfatter J.K Rowling.
Eirik Løkke er Rådgiver i Civita og skal lede debatten onsdag.
Del av tidsånden
Annonse
Han sier Cancel Culture er en del av tidsånden nå og viktig å diskutere.
– Et fungerende offentlig ordskifte er utrolig viktig for det liberale demokratiet. Det handler ikke bare om ytringsfrihet i formell forstand, men ytringskultur og hvem som får komme til orde. Har vi portvoktere som ikke vil gi folk en plattform så er det en utfordring for ytringskulturen, sier han.
USA og Storbritannia
Det har vært mange debatter om dette fenomenet i andre land. Nå vil Civita og Menneskeverd sette søkelyset på norske forhold.
– Særlig i USA og Storbritannia står dette sterkt, men vi har også sett tendenser til det i Norge, sier Løkke.
– Hva er formålet med debatten?
– Jeg tenker ikke nødvendigvis at folk skal forandre mening, men reflektere kritisk om tema. Hvem slipper til? Hvem burde slippe til? Hvilken ytringskultur vil vi egentlig ha i Norge? sier han.
Sterkere polarisering
Annonse
De fire som skal sitte i panelet er tidligere likestillingsombud og statsråd, Hanne Bjurstrøm, politisk redaktør i Dagsavisen, Hege Ulstein, Sjefredaktør i kulturavisen Subjekt, Danby Choi og Prosjektrådgiver i Minotenk, Lisa Esohel Knudsen.
Løkke mener det er et variert panel og tror diskusjonen er svært relevant da det de siste årene har vært snakk om sterkere polarisering i det offentlige ordskifte.
– Liberale demokratier er under press. Både fra høyreautoritære regimer som i Ungarn, Polen og med Trump og USA. Men også fra denne bevegelsen hvor sosiale medier brukes for å avskrive folk. J.K Rowling er et godt eksempel på det.
– Fremstår som absurd
Forfatteren av de verdenskjente Harry Potter bøkene ble i januar anklaget for hatprat og for å være transfob. Dette skjedde etter at hun i sosiale medier mente at det finnes to biologiske kjønn.
Saken ble omtalt internasjonalt og også av flere norske medier som Aftenposten og VG.
– Hva synes du om det som skjedde med J.K Rowling?
– For det første er det bemerkelsesverdig at hun blir møtt med de reaksjonene hun gjør. Du trenger ikke være enig med Rowling, men å si at hun driver med hatprat fordi hun ikke umiddelbart aksepterer ideen om flere kjønn? Det fremstår som absurd for meg.
Annonse
– Vanskelig
Løkke tror det er lettere å bli utestengt i dag hvis en har kontroversielle meninger enn det var for ti år siden.
– Det tror jeg. Det er et mye sterkere element og verktøy som alle vil bruke. En kan jo se for seg hvordan det er å få massive stygge meldinger i sosiale medier og hvilken effekt det har.
Løkke tror tema som kjønn er særlig vanskelig for folk å diskutere.
– Jeg har forståelse for at transspørsmål er skaper sterke følelser og er veldig utfordrende for veldig mange, blant annet fordi en ikke har blitt møtt på en hyggelig måte av samfunnet gjennom årene. Men jeg mener det må være mulig å ha en debatt om dette med «innestemme».
Ifølge Løkke kan dette fenomenet gjøre at folk vegrer seg for å si egne meninger i det offentlige rom.
– Behandling J.K Rowling og andre har fått gjør at mange ikke tar sjansen på å uttale seg og vi får en dårligere offentlig debatt. Det er problematisk for de liberale demokratier og gjør at tabuer og parallelle offentligheter vokser fram. Vi kan få typiske ekkokammer hvor man snakker om hverandre og ikke med hverandre.
Et hovedspor
Annonse
Eivor Andersen Oftestad er kirkehistoriker og førsteamanuensis ved Institutt for humanistiske fag ved Høgskolen i Innlandet.
Hun mener det ikke er så lett å sammenligne forhold i Storbritannia og USA med Norge.
– Men et trekk ved den norske offentligheten er at den går veldig i takt. Det finnes et hovedspor i ordskiftet som man ikke kan gå utenom hvis man vil være relevant, sier hun.
Abortdebatten
Oftestad trekker fram abortdebatten på 1980-tallet med Børre Knudsen som eksempel.
– Der var det langt mer polarisert. Jeg mener at det absolutt er rom for uenighet og andre stemmer i dag, men det skal ikke så mye til før man egentlig ikke regnes med.
– Hva synes du om «Cancel Culture»?
– Jeg mener det er en uting. Det er å bruke makt i stedet for fornuft. Det er et antidemokratisk trekk som lar følelser styre, og følelser lar seg lett manipulere, og kan styre hele masser, sier Oftestad.
Annonse
Skremmende
Kirkehistorikeren mener utviklingen i land som USA er skremmende.
– Vi trenger jo nettopp avvikende stemmer for å skjerpe fornuften.
– Hva tenker du om at Civita og Menneskeverd arrangerer debatt om dette temaet? Trengs det?
– Ja, det er aldri dumt å sette noen skarpe briller på den norske debatten. Når vi ser at dette er mulig maktmiddel andre steder, er det ikke vanskelig å tenke seg at det er mulig også i Norge.
Ler av KrF
Samtidig er Oftestad usikker hva arrangementet legger i ordet «tåler» i sin presentasjon av tematikken.
– Jeg tror mange ler av KrF når de snakker om to kjønn, og skolen kan ikke ha naturfaglærere som ikke aksepterer evolusjonslæren hvis de underviser etter sin overbevisning. Men, «tåler» – handler det om at man blir utledd, eller handler det om arbeidsnekt? spør Oftestad.
Annonse
– Ganske nådeløst
Eivor Andersen Oftestad gav nylig ut boken «Røtter», der hun skriver om hva en kan forvente av et samfunn som kvitter seg med ideen om Gud.
– Ser du noen sammenheng mellom Guds exit og fremveksten av Cancel Culture?
– Det blir for enkelt å peke på det som årsaken med stor Å. Det som imidlertid er interessant, er at et samfunn der forestillingen om Gud forsvinner, blir ganske nådeløst, sier Oftestad og legger til at forståelsen av tilgivelse i dagens kultur har vært helt bestemt av den kristne grunnfortellingen
– Den handler om offer, forsoning og tilgivelse. Denne forståelsen blir borte. Mange ungdommer tror at tilgivelse er en form for toleranse, et begrep de er mer fortrolig med, og da handler det om hva du skal tolerere eller ikke.
