Asia Bibis egen fortelling
Asia Bibi (55) levde med en dødsdom for blasfemi hengende over seg i åtte år. Hvem er denne pakistanske kvinnen? Og hva var det egentlig som skjedde?
En ny bok gir noen av svarene.
I «Asia Bibi – Endelig fri», som nylig ble utgitt på norsk på Vårt Land forlag, forteller hun sin egen historie i samarbeid med den franske journalisten Anne-Isabelle Tollet.
Annonse
En sårbar minoritet
Asia Noreen er hennes egentlige navn. Det er likevel som Asia Bibi hun er mest kjent. Bibi er et kallenavn som opprinnelig betyr «bestemor» på urdu, men som også blir brukt som hederstittel på respektfulle kvinner.
Hun kommer fra fattige kår i distriktet Nankana Sahib i delstaten Punjab. Her, som de fleste andre steder i Pakistan, er kristne en liten, sårbar minoritet.
Lenge før barna begynner på skolen og leser i skolebøkene at kristne er underlegne, lærer de det i praksis gjennom daglig trakassering og undertrykkelse.
Mens mannen Ashiq Masih jobbet på et mursteinsverksted tok Asia det som bød seg av dagarbeid. Den dagen det store livsdramaet hennes begynner, skulle hun være med på innhøsting av bær.
Det var stekende varmt. Hun ble tørst og tok en slurk vann fra en kopp som lå ved brønnen. Da reagerte de andre bærplukkerne med plutselig harme. At hun som kristen hadde drukket av denne koppen, gjorde vannet urent for de muslimske kvinnene.
Hun forsvarte seg, mens skjellsordene haglet og de andre kvinnene slo løs på henne. Men hun avviser tvert at hun uttalte seg blasfemisk:
«Nei, jeg har ikke begått blasfemi, det har jeg aldri gjort, men muslimske fanatikere har brukt meg for å spre frykt i landet mitt», sier hun i boken.
Annonse
Asia Bibi blir fengslet i juni 2009 og dømt til døden for blasfemi i en summarisk rettssak i november 2010.
«Gjennom meg er hele familien min blitt dømt», slår hun fast.
Mannen og de to døtrene måtte gå i dekning og flytte flere ganger for å slippe unna islamister som sto dem etter livet.
Manglende rettssikkerhet
For Asia Bibi - og leseren - blir det et brutalt møte med den manglende rettssikkerheten som råder i domstoler på lavere nivå i Pakistan, der dommere lar seg presse av mektige mullaher i frykt for represalier.
Boken gir også et sjokkerende møte med soningsforholdene i fengselet.
Asia Bibi forteller om hatet som møtte henne fra fangevoktere, medfanger og radikale grupper som ønsket henne død. I siste minutt ble islamister som forsøkte å trenge inn i fengselet og drepe henne, stoppet.
I perioder måtte hun koke maten sin selv på cellen, for ikke å bli forgiftet. At hun fremdeles er i live, fremstår som et mirakel. Andre var ikke like heldige. For noen av støttespillerne fikk engasjementet fatale konsekvenser.
Annonse
Alle som har fulgt Asia Bibi-saken gjennom årene vil være kjent med at guvernøren i Punjab, Salman Taseer, og minoritetsminister Shahbaz Bhatti ble drept som direkte følge av at de støttet Asia Bibi og markerte motstand mot måten blasfemilovene ble praktisert på.
I boken fortelles det også om andre som måtte betale en dyr pris for å vise Asia støtte og vennlighet. At andre måtte lide for hennes skyld, har vært en tung byrde å bære.
En av mange
En annen tilleggsbelastning var ensomheten og usikkerheten.
«I fengselet hendte det flere ganger at jeg fikk mørke tanker og mistet håpet. I de ni årene bak murene, langt borte fra familien min, i stadig veksling mellom håp og skuffelse, føltes det som om døden var like rundt hjørnet», forteller hun.
Selv om Asia Bibi er et av de mest kjente ofrene for Pakistans blasfemilovgivning, er hun langt fra det eneste.
Hun skriver at kort tid etter at hun forlot Pakistan, fikk den gamle cellen hennes en ny kristen beboer, firebarnsmoren Kausar Shagufta, som var dømt til døden sammen med sin mann for å ha sendt blasfemiske tekstmeldinger.
Slik fortsetter blasfemilovene å kreve sine ofre, selv om frifinnelsen av Asia Bibi har allerede skapt presedens i Pakistan. Det er ikke lenger like lett å fremme falske beskyldninger om blasfemi mot folk.
Annonse
Innvendinger
«Asia Bibi – Endelig fri» er en engasjerende og lett tilgjengelig bok. Den tegner et gripende bilde av en kvinne som høyst ufrivillig er blitt et internasjonalt symbol på Pakistans undertrykkende blasfemilover, og som til tross for mange harde slag underveis klarer å bevare både livsviljen og troen frem til hun ble frikjent i oktober 2018.
Det er sjokkerende å lese hva hun er blitt utsatt for, og interessant å lese om hvordan hun har reagert og resonnert underveis.
Samtidig er der noen ting jeg stusser på ved denne boken.
Én ting er den sentrale plassen forfatteren gir seg selv i Asia Bibi-saken. Det gjør at man kan stille spørsmål ved forfatterens habilitet, selv om forfatteren passer på å understreke at frifinnelsen skyldes mange menneskers innsats.
En annen ting jeg reagerer på, er at Asia Bibi går langt i å beskylde navngitte personer for å ha sviktet henne, uten at de får sjanse til å forsvare seg.
Nå er ikke litteraturen underlagt pressens etiske retningslinjer slik de kommer til uttrykk i Vær Varsom-plakaten, men siden denne boken er ført i pennen av en journalist, er det likevel naturlig å påpeke.
