Åsland om kronikken: – Jeg opplever at de fortegner bildet av realitetene
Generalsekretær i Misjonssambandet er ikke enig i kritikken mot ham, men sier han har måttet håndtere krevende saker.
Denne uken publiserte Dagen en kronikk med tittelen «lederskap i NLM» signert to tidligere misjonærer.
Kronikken handler om NLMs arbeid i Etiopia på 2000-tallet og generalsekretær Øyvind Åslands behandling av misjonærer og de lokale kirkene i området. På det tidspunktet var han regionleder for Øst-Afrika.
Et foredrag
I teksten står det at kronikken bygger på et varsel sendt til hovedstyret i NLM for et halvt år siden.
Varselet baserer seg på et foredrag Åsland holdt i mai 2018 på Forum of Christian Leaders kalt «Old Habits or New Vision: Leading Change in a Traditional Organisation».
Skribentene reagerer på måten Åsland omtaler hendelsene i Etiopia, blant annet hendelser knyttet til misjon mot en ny folkegruppe, som blir omtalt som x-folket av sikkerhetshensyn. Varselet skal inneholde erfaringer fra nærmere tjue sentrale NLM-ere, men er kun signert av to personer.
«De som signerer her var ikke nødvendigvis med i verken utforming eller innsending av den. Men de står som underskrivere av kronikken på vegne av mange misjonærer fra ulike misjonsfelt, og fra ledere i Norge som vegrer seg for å stå fram i frykt for represalier og konsekvenser for egen helse», heter det i teksten.
Krass kritikk
Skribentene retter krass kritikk mot generalsekretær i Misjonssambandet, Øyvind Åsland og anklager han blant annet for å «omskrive misjonshistorien».
Åsland har blitt forelagt all kritikken i kronikken, som vil stå i kursiv i denne artikkelen. Han ønsker å svare skriftlig og begrunner dette med at kronikken er svært lang og krever svært forskjellige svar.
Ulike epoker
«Tiåret Åsland har vært generalsekretær er trolig det minst ekspansive for NLMs misjonsvirksomhet i nyere tid. Det er ikke nødvendigvis et problem i seg selv, og generalsekretæren kan ikke gis det fulle ansvaret, men det står i sterk kontrast til bildet han tegner».
– Jeg ønsker ikke å gradere ulike epoker for ytremisjonsarbeidet til Misjonssambandet som mer eller mindre ekspansive. Her kan ulike kriterier benyttes. Stort sett alle misjonsorganisasjoner har opplevd en reduksjon i misjonærantallet siden 80-tallet, men faktum er at antallet utsendinger i Misjonssambandet denne høsten er litt høyere enn i 2010. Vi har også startet mye nytt arbeid de siste årene – blant annet i Nord-Afrika og nå helt nylig i Midtøsten. På eksisterende felter har vi startet opp arbeid blant flere nye folkegrupper, svarer Åsland.
– Svært unyansert
«Åsland hevder i foredraget at han tok initiativ til å lede NLM inn til x-folket. Men dette er i minimal grad Åslands fortjeneste.»
– Nei, jeg har ikke hevdet at det er min fortjeneste at Misjonssambandet startet arbeid blant x-folket. Men satsingen er blitt betydelig styrket de siste årene.
«Under møte med kirkelederne handlet Åsland stikk i strid med rådene, og den lokale kirken opplevde at NLM tok seg til rette, uten respekt og anerkjennelse for deres integritet og kunnskap, og for tidligere tett og godt samarbeid. Daværende hovedledelse i NLM måtte til slutt selv reise til Etiopia for å redde relasjonen».
– Denne beskrivelsen er svært unyansert. Jeg har stor respekt for internasjonale kirkeledere og møter jevnlig ledere i Mekane Yesus kirken til spennende, utfordrende og inspirerende samtaler. Selv om Misjonssambandet har en tett relasjon til denne store kirken, er vi ikke nødvendigvis enige om alt, sier Åsland.
– Alltid beklagelig
«Når en av utsendingene etter invitasjon fra feltstyret sendte sine tanker om ledelsens strategi, fikk han senere høre fra Åsland at innspillene var «illojale».
– Jeg vet dessverre ikke hva slags episode kronikkforfatterne her viser til, og uansett kan jeg ikke kommentere offentlig hva slags fortrolig dialog jeg har hatt med enkeltmisjonærer.
«Misjonærene opplevde at Åsland skapte unødige, oppkonstruerte og polariserende konflikter.»
– Jeg tar denne påstanden fra de to kronikkforfatterne til etterretning. Men jeg mener de ikke bør gjøre seg selv til talsmenn for en stor misjonærflokk. På et misjonærfelt vil det ofte være litt ulike vurderinger av ulike spørsmål. Iblant oppstår konflikter. Det er alltid beklagelig, og jeg har lært mye av de vanskelige konfliktene jeg selv har måttet gå inn i.
– Kan ikke unngå all risiko
«Småbarnsfamilier måtte evakueres grunnet sikkerhetsfare, store planer skrinlegges, millioner av kroner ble brukt på satsinger som ga lite.»
– I min tid som leder ved Misjonssambandets hovedkontor har det blitt gjennomført flere evakueringer fra ulike felt. Det er alltid krevende, og det innebærer – i hvert fall på kort sikt – et tilbakeslag for arbeidet vi står i. Men skal vi nå de minst nådde, kan vi ikke unngå all risiko. Mange steder der behovet er stort for kristne vitner, er det dessverre også politisk ustabilitet. Så er vi opptatt av sikkerheten for våre utsendinger, og vi avstår derfor fra å sende barnefamilier til noen steder. Generelt mener jeg det er vanskelig å bedømme resultatet av ulike misjonssatsinger – ikke minst når vi har en åndelig målestokk.
– Interessant å diskutere
Dagen har i tillegg stilt Åsland noen spørsmål knyttet til kronikken.
– Hva synes du om det som kommer fram i kronikken?
– Jeg synes det er viktig og interessant å diskutere misjonsstrategi – og går gjerne inn i samtaler om Misjonssambandets tilstedeværelse i Etiopia. Samtidig er det umulig for meg å gå offentlig ut med vurderinger av fortrolige samtaler og oppfølging av enkeltpersoner.
– Fortegner bildet av realitetene
Åsland sier videre at kronikken bygger på noe av det han sa i et foredrag om endringsledelse for en rekke europeiske ledere i 2018.
– Dette var ikke et foredrag om misjonsstrategi, og slik sett synes jeg kronikkforfatterne gjør altfor mye ut av noen enkeltstående formuleringer. Så tar jeg til etterretning at kronikkforfatterne er kritiske til ting jeg har gjort og sagt, sier han og legger til:
– Jeg opplever at de fortegner bildet av realitetene, men jeg innrømmer også at jeg har måttet håndtere krevende saker som generalsekretær og iblant har jeg i ettertid tenkt at jeg kunne gjort noe annerledes.
– Sterke følelser
– Hvordan vil du beskrive din lederstil?
– Det overlater jeg til andre å beskrive. Men jeg er glad og takknemlig for at varslingsutvalget nylig konkluderte med at jeg har håndtert krevende varslingssaker og personalsaker på en forsvarlig måte, sier Åsland.
– Står du inne for det du sier i foredraget som det refereres til?
– Ja, selv om det nok er en spissformulering å si at «nesten alle våre misjonærer satt fast i gamle menigheter». Så tror jeg at problemstillingene jeg beskriver i foredraget er gjenkjennelige for alle som har vært opptatt av misjonsstrategi i Misjonssambandet de siste tiårene. Å avslutte etablert arbeid til fordel for nysatsinger er krevende og mange har sterke følelser for arbeidet som de har vært en del av.
– Et par enkeltstående setninger
– Du blir anklaget for å omskrive misjonshistorien. Er du enig i det?
– Nei, det er jeg ikke. Mitt foredrag i 2018 var ikke et foredrag om misjonshistorie eller misjonsstrategi. Så her opplever jeg at kronikkforfatterne gjør mye mer ut av et par enkeltstående setninger enn det er grunnlag for, sier Åsland.
Han understreker at det i Misjonssambandet er en generalforsamlingen som vedtar en overordnet misjonsstrategi for organisasjonens ytremisjonsarbeid.
– Verken generalsekretær eller enkeltmisjonærer har anledning til å operere i strid med vedtatt strategi. Dette understreket jeg også sterkt i foredraget i Polen.
«Stikk i strid» med råd
Åsland sier videre at «Kronikkforfatterne formulerer seg som om de taler på vegne av alle misjonærer i Etiopia.»
– Det tror jeg ikke er tilfelle. Når kronikkforfatterne skriver at jeg handlet «stikk i strid» med råd som jeg har fått, har dette iblant skjedd fordi jeg har fått ulike råd fra ulike personer. Som sentral leder i Misjonssambandet, først som regionleder og deretter som generalsekretær, har jeg forsøkt å lede. Det betyr å ta avgjørelser som ikke alle er enige i. Men jeg har aldri gått imot verken vedtak i misjonærkonferanser eller strategivedtak fattet av hovedstyret eller generalforsamling, sier han.