Aslaug har 465 julekrybber. Dette er hennes favoritt

Det begynte julenatt 1223. Frans av Assisi feiret julemesse i Greccio i Italia. Men noe var annerledes enn før.

Grunnleggeren av den katolske fransiskanerordenen hadde bedt sin venn, Giovanni, om å skaffe til veie et levende esel, en levende okse og en krybbe.

– Han ønsket at folk skulle se med egne øyne hvordan det var da vår frelser ble født, forteller Aslaug Sikveland Haugen.

Utstilling på Hamar

Dagen møter henne og mannen, Asbjørn Haugen, i Hamar domkirke like før utstillingen av deres julekrybber skal åpnes, lørdag 2. desember.

Bakerst i kirken står 80 julekrybber, de fleste bak glass. Totalt har ekteparet 465 små og store krybber fra 75 ulike land. Alle har de skaffet til veie selv.

En av de minste julekrybbene er fra Tyskland og er så liten at den har plass i en fyrstikkeske.

Josef med fletter

Tilbake i 1223 spredte ryktet seg om Assisis høyst levende julemesse, og snart ba paven billedhuggeren Arnolfo di Cambio om å illustrere juleevangeliet.

Resultatet, en marmorkrybbe fra 1300-tallet, kan fremdeles beskues i Santa Maria Maggiore-kirken i Roma.

Andre katolske land plukket opp tradisjonen, men julekrybbene skiller seg likevel fra hverandre. I julekrybben fra Bolivia har Josef to lange fletter, mens han har tydelige afrikanske trekk i julekrybben fra Mali.

– Jeg synes det er artig at fransiskanerne og jesuittene brukte julekrybbene som en misjonsmetode. De som tok i mot juleevangeliet, formet julekrybbene som om Jesus ble født hos dem. Derfor har de ulike kulturuttrykk, sier Haugen.

Julekrybbe som tur-minne

På 1980- og 90-tallet hadde hun blant annet ansvar for bønnetjenesten i Santalmisjonen, som siden fusjonerte med Indremisjonsselskapet og ble Normisjon. Det brakte henne til ulike misjonsfelt etter tur, og hun kjøpte med seg julekrybber fra Bangladesh, Mali og Ecuador.

Da ekteparet Haugen var på bryllupsreise i 1997, så de en julekrybbe på Barbados, en øystat i Det karibiske hav.

– Vi ble enige om at det var det vi skulle kjøpe med oss som et minne når vi var på tur sammen.

Kjente ingen

I 2001 brakte arbeidet som prest Asbjørn Haugen til Rendalen i Østerdalen. Der kjente ekteparet ingen.

De satte derfor opp 50 julekrybber i prestegården og inviterte til en adventsutstilling med julekaker i salongen etterpå. Det ble verdsatt.

– Besteforeldre kom med barnebarn. Skoleklassene kom etter tur. Vi hadde adventskveld med utlodning av julekrybber til inntekt for barneklubben i prestegården.

Aslaug og Asbjørn Haugen fant raskt ut at de måtte ha nye julekrybber til utstillingen året etter – og året etter det. Slik fortsatte det i sju år.

Og snart ble de også spurt om de ville ha julekrybbeutstillinger i Prøysenhuset på Ringsaker og i Eidsvollbygningen på Eidsvoll Verk.

Julekrybbe-kvelder i menigheter

I fjor ble de invitert til Hamar domkirke. Innbydelsen kom fra menighetsrådet igjen i år. Det er også blitt julekrybbekvelder i andre menigheter og i deres eget hjem. Sistnevnte vil finne sted 3. juledag.

– Da sier vi at det blir åpen julekrybbe-stue og avslutter med julesalme-kveld, sier hun.

– Har alle symbolene

Selv er Aslaug Sikveland Haugen mest glad i en julekrybbe som er laget på Kapp i Østre Toten i Innlandet.

– Den er norsk, er veldig vakker og har alle symbolene, sier hun.

Julekrybbens symboler, som hun refererer til, er en stall eller grotte, en krybbe, Jesu mor, Maria (ofte i en jord-rød kjole og himmel-blå kappe), okse og esel, gjetere samt konger med gaver.

– Litt stilisert

På grunn av 800-årsjubileet, har ekteparet Haugen valgt å ha julekrybben de kjøpte i Assisi på julekortet sitt i år.

– Der ser du Jesus-barnet ligge, litt stilisert, mellom Josef og Marie, sier Aslaug Haugen.

– Ekte vare

Eyvind Skeie skrev i 1996 boken «Adventskrans og julekrybbe» sammen med Hans Petter Foss.

Den er utsolgt for lengst, men interessen for julekrybben består hos forfatteren og salmedikteren. Han har nylig holdt foredrag om julens tradisjoner og da har julekrybben en sentral plass.

– Julekrybben bidrar til å holde julens grunnfortelling levende i folket vårt, sier han og viser til at hovedpersonen i fortellingen er representert og en kan også se på de øvrige figurene og forbinde dem med deler av juleevangeliet.

– Hvis vi skal være litt kritiske, inneholder julen innslag av religionsblanding. Her er noe gammelt, noe nytt og noe kommersielt. Julekrybben er ekte vare, sier Eyvind Skeie.