GRENSEN NÅDD: Asle Toje, konservativ, forfatter og medlem av Nobelkomiteen har fått nok av Den norske kirke.

Asle Toje utmeldt av folkekirken: – Framstår som «SVs religiøse fløy»

Forfatter og nobelkomitémedlem etterlyser en kirke som er mindre politisk og mer åndelig. Biskop er dypt uenig.

Publisert Sist oppdatert

I noen år nå har Asle Toje vært et motvillig medlem av Den norske kirke. Han har markert seg som en kritiker av politiske synspunkt som er fremmet av kirken. I et intervju med den konservative avisen Minerva opplyser forskeren og forfatteren at han nå har meldt seg ut av Den norske kirke.

– Det jeg reagerer på er at den åndelige veiledning jeg går i kirken for å få, i stadig større grad fortrenges av politiske budskap som jeg er dypt uenig i. Jeg har hørt halvtenkte prekener om asylpolitikk, skattepolitikk og – ved en minneverdig anledning – tanker om hvilket parti Jesus ville stemt på, sier Toje til Minerva.

I løpet av de årene han var medlem av Den norske kirke opplevde han blant annet å se prekestolen drapert i regnbueflagget, høytlesning fra Hakkebakkeskogen, han ble oppfordret til å kjøpe en geit og resirkulere sin plast. Budskapet om frelsen i Jesus Kristus var det mindre av.

Asle Toje

Asle Toje (47) er statsviter med internasjonal politikk som felt

Toje er gift og har tre barn

Han har doktograd i internasjonale relasjoner fra University of Cambridge

Fra 2018 har han vært medlem av Den Norske Nobelkomite

Han har gitt ut en rekke bøker, blant annet en trilogi om utviklingen i Europa

Han er politisk konservativ og har blitt kalt en ideolog for høyresiden

Etter å ha vært ateist som ung voksen, ble han kristen i midten av 20-årene

– I ferd med å bli en sekt

Til Dagen opplyser forfatteren om at det nå er gått to måneder siden han valgte å melde seg ut.

– Dette handler om at jeg ikke ser poenget med å være medlem av en gudløs kirke der det religiøse innholdet progressivt byttes ut med politikk jeg ikke er enig i. Den norske kirke er i ferd med å bli en sekt, SVs religiøse fløy, mener Toje.

Han forstår de som sier at han bør tåle politisk uenighet, men for egen del ble altså grensen nådd i høst.

To problematiske saker

Han nevner to saker som ble særlig problematiske for ham.

– Kjønnsskifteteologien som nå smyges inn i det stille, er så åpenbart kjettersk at selv en person uten teologisk bakgrunn vil se det. Utpressingen av Mikael Bruun viste også med all tydelighet at det ikke finnes rom for konservative i denne kirken.

Han poengterer videre at det tidligere fantes konservative biskoper som talte de konservatives sak, men at dette nå har endret seg.

– Biskopene har ordnet det slik at det ikke finnes noen Espen Ottosen blant dem. Det finnes ikke en eneste konservativ med munn og mæle. Da ønsker jeg dere som blir igjen lykke til.

Anbefaler DELK

På sin Facebook-side anbefaler han Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK) som et alternativ for de som melder seg ut. Til Dagen sier han at han ikke selv har gått inn i noe kirkesamfunn ennå.

– Jeg er fremdeles på leting etter en ny menighet. Jeg benytter sjansen til å besøke bredt, og det er mange fine menigheter. Ortodokse, katolske og evangeliske. Men jeg er lutheraner og vil ende i en luthersk menighet; det er mine folk, skriver Toje i en melding.

Oslo-biskopen svarer

Oslo-biskop Kari Veiteberg sier det er leit når noen melder seg ut av folkekirken, men mener samtidig kritikken han kommer med er urimelig. Blant annet peker hun på at skillet Toje drar mellom hva som er politisk og hva som ikke er det, er problematisk.

– Når blir du egentlig politisk? Er du politisk når du uttaler deg om fattigdom, men ikke når det gjelder familiepolitikk, spør hun.

Biskop i Oslo, Kari Veiteberg.

Til Minerva har Toje opplyst at han ikke er teologisk konservativ verken når det gjelder abortspørsmålet eller i saker som angår homofili. Disse temaene har han derfor i mindre grad problematisert som politisk splittende.

«Politiske» tema i Bibelen

Biskopen anfører at kirken til alle tider har tatt stilling i spørsmål som overlapper med politiske spørsmål, og at tidligere tiders kirkelige stridstema som Toje ikke nevner, både har hatt en politisk og en teologisk side. I 1982 sa for eksempel kirken tydelig nei til atomvåpen, mens fattigdomsproblematikk er et tema fra vår egen tid.

– Du skal ikke bla så mange sidene i evangeliene før du ser at fattigdom og rettferdighet var et tema som Jesus var opptatt av. Du kan for eksempel lese at ingen kan tjene både Gud og mammon. Mammon er et arameisk ord som står for grådighet og rikdom. Er det et politisk tema eller ikke? Kjør debatt, sier jeg da.

– Hva med det nylige olje-vedtaket? Finner du mye om klimaspørsmålet i Bibelen?

– Ja, på både første og siste side i Bibelen, og alt imellom med. Det som er viktig å få fram med Kirkemøtets klimavedtak, er at vi ikke kom med en konkret anbefaling, men vi anbefaler ganske enkelt politikerne om å lytte til forskere som nå advarer, sier biskopen.

– Foran Gud er alle like

Dagen spør biskopen om hva hun tenker om kirkegjengere med et annet politisk ståsted som nå føler seg fremmedgjort av kirkens ståsted i en rekke spørsmål.

– Jeg er jo enig med de som sier at kirken ikke skal være et meningsfellesskap der alle er enige om alt. Foran nattverdsbordet er vi alle like framfor Gud. Samtidig har kirken gjort en rekke vedtak opp gjennom historien som folk har opplevd som tungt. Det gjelder for eksempel samkjønnet vigsel og ordinasjonen i 1961 av en prest som var kvinne. Det var tungt for mange, mens andre tolker det som «evangeliets blivende vilje» (et uttrykk for noe som angivelig finnes latent i Bibelen, men som ikke blomstrer før tiden er moden, journ. mrk.). Slik har det nok vært siden kirkens første tid, sier Veiteberg.

Demokratisk valgte biskoper

– Asle Toje sier at i stedet for politisk veiledning skulle han gjerne hatt åndelig veiledning. Og videre mener han at bispekollegiet ikke lenger har konservative stemmer som taler for de konservative?

– Jeg mener at vi har svært gode åndelige veiledere i kirken vår. Kirkemøtet er det øverste demokratiske organet vårt, og der har vi et stort mangfold. Samtidig har vedtakene om klima og mennesker på flukt i stor grad vært enstemmige. Når det gjelder bispekollegiet så er jo vi valgt av prestene, diakonene og kateketene og andre i Den norske kirke, så det er vanskelig å gå inn på kritikken han kommer med om sammensetningen av kollegiet.

– Toje nevner også den tidligere presten Mikael Bruun som ikke lenger har biskoppelig støtte, og ble nå «presset ut»?.

– Det handler ikke om å bli presset ut. Men det handler om at vi har et vedtak om at alle prester skal kunne stå ved siden av sin kvinnelige kollega og forrette nattverd. Mange konfesjoner har det annerledes. Grunnen til at jeg kan være prest er at kirken åpnet for meg for 60 år siden, og jeg er glad for at det finnes en slik kirke, avslutter Veiteberg.

Powered by Labrador CMS