Asyladvokat skal utrede konvertittsaker

Schjatvet skal dermed utføre oppdraget som ligger i samarbeidsavtalen mellom KrF, Venstre og regjeringspartiene: å utrede hvordan praktiseringen av asylsøknader fra konvertitter fungerer og sammenligne med internasjonalt rett.

– Et godt valg, sier generalsekretær Ann-Magritt Austenå i NOAS, Norsk Organisasjon for Asylsøkere, om valget av Schjatvet som utreder.

– Hun har lang erfaring med utlendingsrett og asylsaker. Nylig har hun jobbet med troverdighetsvurderinger, som er kjernen i mange konvertittsaker. Og hun er kritisk og har kommet med forslag til hvordan det bør jobbes med troverdighet, sier Austenå.

– Vil konklusjonene hennes ha troverdighet både hos asylmyndigheter og hos de som er opptatt av konvertitters situasjon?

– Ja, det tror jeg, sier Austenå.

Les også: Slik skal 
asylpraksisen granskes

– Fremme respekt

Schjatvet jobber hos Hestenes og Dramer & Co. Hun har tidligere kritisert Landinfo, som innhenter informasjon om forholdene i land som asylsøkere kommer fra. Hun har også bistått de etiopiske asylsøkerne som gikk i kirkeasyl i Oslo domkirke for tre år siden og romfolket som bodde ved Sognsvann i Oslo i fjor vinter. Hun har også nylig gjort en utredning om troverdighetsvurdering for UDI.

Blant hennes klienter har det vært både konvertitter og homofile asylsøkere. Schjatvet sier til Dagen at hun opplever det meningsfullt når hun både kan agere som advokat og være forsker hvor hun kan reflektere over problemstillinger.

– Jeg er interessert i oppdrag som speiler min portefølje og fremmer rettssikkerheten. Det er viktig å fremme respekt og forståelse for asylinstituttet.

– Du har ført saker mot UNE og kritisert Landinfos metoder og rolle. I hvilken grad er du kritisk til sider av dagens asylpraksis i Norge?

– Det er klart at norsk asylpraksis har svakheter. Det er ikke rart, for det er et vanskelig felt. Bevismessig er det krevende, og det er krevende at man skal forutsi noe om fremtiden, sier Schjatvet.

I asylvurderingen er det et sentralt spørsmål om asylsøkeren risikerer forfølgelse hvis han eller hun skal returnere til sitt hjemland.

– Hvilken tiltro har du til vurderingen asylmyndighetene gjør i konvertittsaker?

– Generelt sett god, men det er særlige utfordringer knyttet til bevisbildet og forutsigelse av fremtiden som gjør at advokater spiller en viktig og korrigerende rolle, sier Schjatvet.

Les også: Over 3.000 utvisningssaker ligger hos UDI

Forventer endringer

Stortingsrepresentant Geir Bekkevold (KrF) advarte sterkt mot at UDI selv skulle påta seg å utrede spørsmålet om asylbehandlingen av konvertitter. Han er nå fornøyd med valget av utreder.

– UDI har gjort det eneste rette ved å sette vurderingen ut til ekstern aktør og velge en som har stor kompetanse på området. Det er jeg veldig glad for.

KrF har i flere år uttrykt bekymring for rettssikkerheten for konvertitter. Bekkevold var selv med å forhandle frem dette punktet i samarbeidsavtalen med Venstre og regjeringspartiene. Selv om det i avtalen står at spørsmålet skal «utredes», vil saken ikke stoppe der.

– Det er klart at vi ikke bare utreder for å utrede. Det er vår klare forventning at hvis utredningen viser seg å inneholde praksis som ikke ivaretar rettssikkerheten, må de nødvendige endringene på plass.

– Foregriper du ikke nå konklusjonene?

– Vi skal selvfølgelig ha is i magen og vente til hun er ferdig med sitt arbeid.

«Meget godt 
 kvalifisert»

UDI fikk før sommeren oversendt oppdraget med å utrede asylpraksisen fra Justisdepartementet. På spørsmål fra Dagen om hvorfor de har valgt en advokat som har markert seg som kritiker av dagens asylpraksis, skriver enhetsleder Aleksander Åsheim i UDI i en e-post at «hun kjenner faget godt og er meget godt kvalifisert».

Ferdig til nyttår

Ifølge bestillingen skal Schjatvet gå gjennom ca 100 saker i UDI. Avslagssakene skal følges opp og gjennomgås i UNE.

Oppdraget skal resultere i en rapport på rundt 50 sider. Den skal inneholde en vurdering av omfanget av asylsaker fra konvertitter og homofile, hvilke rettslige kilder som legges til grunn ved behandlingen av sakene og hvordan hver enkelt sak vurderes trinn for trinn for å avgjære om asylsøkeren har et beskyttelsesbehov eller ikke.

Oppdraget har en kostnadsramme på 100.000 kroner og skal være ferdig til nyttår.