Asylkrisen ble gullgruve for Kristen-Norge

Tall som Dagen har innhentet fra UDI, viser at 12 kristne aktører inngikk avtaler om å være akutte asylmottak. Dette utgjorde nærmere 80 millioner kroner i fjor.

KOMMENTAR: Barmhjertighet på spill

Men det må fratrekkes en rekke utgifter fra dette beløpet for å finne overskudd. Det gjelder blant annet ekstra personell, strøm, servering og vedlikehold.

Fornøyd

Normisjon stilte Kirketeigen og Hurdal leirsted (tidligere Gå Ut Senteret) til disposisjon. Sistnevnte ble fulgt opp av Normisjon sentralt, og administrasjonssjef Trond Pladsen forteller at erfaringene er gode. Han tror mye av æren for det kan tilskrives daglig leder Håvard Monsen.

– Det betyr ikke at det har vært enkelt. Når en risler sammen mennesker fra opptil 10 nasjoner er det naturlige utfordringer, men de ble taklet på en god måte. Vi har hatt få episoder av kritisk art, men når det har vært noe har politiet kommet og håndtert det på en god måte, forteller han.

Inntektene for Hurdal leirsted har vært på 8,2 millioner. Med fratrekk til mat, strøm, transport og stab på 19 personer, sitter Normisjon igjen med et overskudd på rundt to millioner kroner.

– Det skal dekke kostnader som mange av oss har hatt i prosjektet.

LES: 781 asylbarn forsvunnet fra norske mottak

Normisjon er fornøyd med fortjenesten.

– For første gang på mange år kan vi operere med husleie. Det har vi ikke hatt, og det har derfor vært minimalt med vedlikehold. Nå har vi mulighet til det, og det er flott, sier Pladsen.

Helt nødvendig

Presserådgiver i UDI, Kristian Nicolai Stakset-Gundersen, forteller at UDI ikke hadde kapasitet til å huse alle asylsøkerne i transittmottak eller ordinære mottak da tilstrømningen plutselig steg i fjor høst.

– Vi måtte derfor ta i bruk mer akutte løsninger, og endte med å leie hoteller, leirsteder og andre boløsninger som egnet seg til å huse asylsøkere på kort varsel, sier han til Dagen.

Han legger ikke skjul på at disse akutte overnattingsstedene var helt nødvendige i den situasjonen som de var i sist høst.

– Ideelt sett skulle vi gjerne hatt plass til alle asylsøkere i det vanlige mottaksapparatet vårt, som er tilpasset formålet. Men idet kapasiteten var for liten, var vi tvunget til å finne alternative løsninger på kort varsel, sier Stakset-Gundersen.

Varierende døgnpriser

Dette førte til at flere leirsteder stilte seg til disposisjon for å ta imot asylanter for en tidsbegrenset periode.

LES OGSÅ: Brunstad sier nei til forlenget avtale om gigant-asylmottak

Døgnprisen for de ulike aktørene har variert mellom 387 kroner (eks mva) og 1.000 kroner.

– Hvorfor har døgnprisene vært så forskjellige?

– Det som vi har betalt for de ulike akuttovernattingene har variert blant annet ut fra innholdet i kontraktene – alt fra kvalitet på bofohold til hvorvidt det for eksempel var tilrettelaget for selvhushold eller om det var kantinedrift, svarer Kristian Nicolai Stakset-Gundersen.

Største utleier

Oslofjord Convention Center i Stokke i Vestfold har vært den største utleier i kristen regi. Dette er landets største konferansesenter, og drives av Smiths Venner.

Oslofjord inngikk en kontrakt med UDI om å ta imot 1.000 asylanter fra 24. september i fjor. Ut fra de tallene vi har fått fra UDI, utgjorde kontrakten i fjor en verdi på omkring 35 millioner kroner.

– Vi er godt fornøyd med avtalen med UDI. Dette ble aktuelt på et tidspunkt der vi hadde kapasitet til å inngå en utleieavtale, forteller salgsdirektør Ole Georg Nilsen i Oslofjord til Dagen.

SYNSPUNKT: Kors og kristne symboler nedpakket

Han viser til at i fjor høst så strømmet flyktninger til landet vårt.

– Derfor var det viktig at alle engasjerte seg og tok samfunnsansvar. Det har vært en heftig periode for oss, og helt annerledes enn det vi jobber med til vanlig, sier Nilsen.

Vanskelige situasjoner

– Hvordan har dere opplevd denne perioden som akutt asylmottak?

– I hovedtrekk har det gått fint, selv om utfordringene var spesielle i forhold til en normal drift. Asylantene kom fra andre kulturer. Mange var traumatisert etter tøffe opplevelser, og noen hadde store problemer. Dette skapte en del vanskelige situasjoner. Men vi hadde god kontakt med UDI, Røde Kors, Securitas og politiet, svarer salgsdirektøren.

Han legger heller ikke skjul på at det ble en del slitasje på boenhetene, ikke minst var det et problem at mange av asylantene røykte innendørs.

Betaling etter kontrakt

Selv om Oslofjord hadde en avtale om å ta imot 1.000 personer, var det i perioder langt færre, og noen få uker var dette også nedfelt i kontrakten. De siste asylantene forlot stedet før jul i fjor, selv om kontrakten strakte seg over et lengre tidspunkt. Også andre leirsteder har hatt færre asylanter enn det som var planlagt.

– Vi har betalt for antall overnattingsplasser som står i kontrakten, selv om vi ikke har fylt opp plassene hele tiden, forteller Kristian Nicolai Stakset-Gundersen i UDI.

– Men hva har skjedd hvis det ble aktuelt å bosette flere på et sted enn det som står i kontrakten?

– Dersom det skulle være behov for å huse flere, måtte vi eventuelt diskutere løsninger med de som driver overnattingsstedene. Men dette er for tiden en uaktuell problemstilling siden vi arbeider med å fase ut bruken av slike akutte overnattingssteder. Vi har nå på plass tilstrekkelig kapasitet i de ordinære mottakene, svarer Stakset-Gundersen.