At Etiopia ikke lenger skal være eget misjonsfelt vekker følelser

Det går mot en sammenslåing av misjonsfeltene Etiopia og Øst-Afrika i Norsk Luthersk Misjonssamband. De to feltene har i dag totalt rundt 30 norske misjonærer og jobber inn mot samme unådde folkegruppe.

Begge steder har misjonsarbeidet gått over i det som kalles en vennskapsfase med kirkene, som er selvstendige.

De minst nådde

I referatet fra hovedstyremøtet i juni står det at hovedstyret gjerne vil se en form for sammenslåing mellom de to feltene innen et par år. De skriver videre at hovedargumentet er å styrke et felles fokus på en av de minst nådde gruppene i østlige Afrika.

Morten Egeland, stedlig representant for NLM Øst-Afrikaregionen, opplyser til Dagen at det har vært jobbet med denne saken i flere år, og at den skal behandles på konferansen i de to landene neste år.

Med færre utsendinger tror Egeland at det blir positivt for utsendingene at misjonærfellesskapet utvides.

– Begge jobber i tillegg inn mot muslimske folkegrupper. Allerede nå roterer vi på personell. Vi har både kunnskap om språk og kultur som kan brukes i hele regionen. Det er en styrke at vi kan dele erfaringer, lære av hverandre og støtte hverandre, tror han.

– Ser du ingen ulemper med en slik sammenslåing?

– Den største utfordringen er de store avstandene. Det må vi finne løsninger på. Men koronapandemien har vist at det også er fullt mulig å møtes digitalt.

– Endring kan oppleves krevende

Egeland var selv ute som misjonær da Kenya og Tanzania ble slått sammen til ett felt.

– Det vil alltid utløse følelser når man gjør slike grep, for det er på sett og vis tryggest å fortsette som man har gjort. Endring kan oppleves krevende for en del. Men i etterkant ser at vi at arbeidet i Øst-Afrikaregionen har blitt styrket.

Han tenker det er et sunnhetstegn at det blir stadig færre misjonærer i regionen, og at kirkene tar over ansvaret.

Vil nødig blande seg

– Etiopia har derimot en helt annen kirkelig bakgrunn, og det offisielle kommunikasjonsspråket er et annet, sier han.

På begynnelsen av 70-tallet hadde NLM over 200 voksne utsendinger i Etiopia. I dag har de drøyt ti.

– Dette må selvsagt få konsekvenser, mener Gravaas.

Han tror mange likevel vil synes det er trist at Etiopia opphører å være eget felt, «selv om nostalgi alene aldri må styre de strategiske prioriteringene».

Det er ikke bestemt om hovedsbasen skal ligge i Etiopia eller i Nairobi, men Gravaas mener det er naturlig at den blir i hovedstaden i Etiopia fordi den største kirkelige partneren er der.

– Forholdet til nasjonale kirker må pleies, og det er sammen med disse vi bør planlegge og iverksette nye oppgaver i forlengelsen av eksisterende arbeid, sier Gravaas.

– Bedre for alle

Lamessa Endalew kommer fra Etiopia og er regionleder i NLM for både Etiopia og Øst-Afrika. Da han var stedlig representant i Etiopia for noen år siden, var det drøyt 20 misjonærer der. I Øst-Afrika var de over 40.

– Nå satser vi mer og mer mot unådde folkegrupper. Det er grunnen til at vi ser for oss en sammenslåing, sier han.

– Er du selv positiv til tanken om sammenslåing?

– Absolutt. Det var en diskusjon også da jeg var leder. Fordi vi er færre, blir det bedre for trivsel, fellesskapet og strategien,tror han.

Forventer få reaksjoner

Øyvind Åsland, generalsekretær i NLM, forventer få reaksjoner på sammenslåingen. Han understreker at det dreier seg bare om en mer praktisk og hensiktsmessig måte å organisere arbeidet på.

– Vi fortsetter arbeidet som før, både i Øst-Afrikaregionen og i Etiopia. Ingen av dem vil bli svekket som følge av en sammenslåing. Totalt sett tror jeg heller at arbeidet vil bli styrket, legger han til.

Han påpeker at både Etiopia og Øst-Afrikaregionen er positive til sammenslåing og ønsker å gå videre med prosessen.

– En arbeidsgruppe som består av utsendinger for begge områder jobber både med strategiske og praktiske aspekter ved overgangen til en region. Det arbeidet venter vi på før det vil bli tatt en endelig avgjørelse, sier han.