Ateist Peder Kjøs møtte pinseleder Gjerme: – Det er en uspiselig side ved kristendommen, den derre pekinga

Synd, tilgivelse, skam og fordømmelse er sentrale begreper i kristendommen, men også i psykologien.

Hvorfor trenger vi Gud oppe i dette?

Det kan ikke den profilerte psykologen Peder Kjøs forstå, selv om han personlig er over gjennomsnittet glad i Bibelen og i bibelsk kunst.

Under Arendalsuka var det tirsdag full sal klokka ni om morgenen i Sørlandskirken.

Pinsebevegelsen og Misjonskirken Norge hadde sammen arrangert en samtale om hvorvidt Jesus er relevant i 2024.

Den kjente psykologen Peder Kjøs er selverklært ateist, men gjennom sin interesse for bibelsk kunst, har han både kunnskap og nysgjerrighet rundt kristen tro.

I det todelte arrangementet skulle Kjøs først samtale med forkynner Linda Andernach Johannesen, før hun etter hvert ble byttet ut med pinseleder Øystein Gjerme.

Presten sa «H-ordet»

Johannesen og Kjøs møttes for en tid tilbake tilfeldig på en flyplass, og kom i prat.

Siden har de hatt mange samtaler om tro, fra hver sin side av den metafysiske skigarden.

Samtalen tok utgangspunkt i tre bibelhistorier, og flere malerier med bibelske motiver.

Historien om da Jesus møtte kvinnen ved brønnen har Kjøs alltid likt godt.

– Jeg husker den historien fra konfirmasjonstiden, fordi jeg fikk sjokk da presten sa ordet «hore», smiler Kjøs.

For Andernach Johannesen viser historien at Jesus kan ta imot alt det vonde vi bærer på.

– Jesus satte seg ned, midt på dagen, i heten. Han sa på en måte «gi meg det som er vanskelig i livet ditt», sier Johannesen.

– Det høres ut som en vanlig dag på jobben, parerer psykologen, til latter fra salen.

Men Kjøs mener han har et poeng:

– Folk forteller meg ting som de nesten ikke kan vedstå seg, uten å bli dømt. Det kan man få fra et menneske også. Jesus kommer ned på det lave planet, men igjen, trengs det en Gud her?

– Hvorfor tror du?

Johannesen mener Jesus gir kvinnen ved brønnen mer enn en samtalepartner.

– Det vannet han gir, gjør oss utørste i det sjelelige, det blir en kilde på innsiden. En kilde til liv. Vi ser i farger, og det gir livet en ekstra dimensjon, hevder hun.

– Hvorfor tror du på det levende vannet? spør Kjøs.

– Det kjedelige svaret er hva du er oppvokst i det, men jeg har erfart at det kan risle litt i den kilden. At Gud er der. Jeg tror ikke det var tilfeldig det møtet vårt på flyplassen, for eksempel.

– Jeg tror det var tilfeldig, sier Kjøs.

Kjøs tar fram maleriet «Tomas Tvileren», laget av Caravaggio i 1603.

Han mener det koker ned til om man «føler» at man kan tro på det.

– Der har noen et metafysisk talent som jeg ikke har, sier Kjøs.

– Uspiselig

Det er bytte i sofaen, og kommunikasjonsrådgiver Peder Tellefsdal skal lede neste del av samtalen, som skal handle om begrepet «synd».

Leder for pinsebevegelsen i Norge, Øystein Gjerme, tar del i samtalen.

Både pastoren Gjerme og psykologen Kjøs har møtt mennesker i det ytterste mørke, bundet av sin egen skam.

Kjøs mener menneskets samvittighet er nok for å regulere hva man bør og ikke bør.

– Det er alltid noen som skrur standarden høyere. «Du er ikke bra nok, og du er enda mer ræva enn du tror.» Hvis man spør sin egen samvittighet, heller enn å spørre en prest, er det en god rettesnor, mener Kjøs.

Også Gjerme er enig i at man skal vokte seg for å moralisere.

– Det er en av utfordringene våre, hvis vi begynner med en atferdsregulerende forkynnelse, sier Gjerme.

Kjøs mener den såkalte synden har noe demokratisk over seg, ved at vi alle faller for fristelser, og når kristne da begynner å rangere syndene, reagerer han.

– Ulempen med det kristne syndsbegrepet er at det blir et maktmiddel. For noen vil si at det ene er en verre synd enn det andre. Det er en uspiselig side ved kristendommen, den derre pekinga. Kirkens folk er som andre folk. De klarer ikke la være.

– Jesus er svaret

Gjerme mener Guds tilgivelse i møte med synden er det aller viktigste.

– Det er ingen andre religioner som kommer med en uforbeholden tilgivelse på vegne av Gud. Der er det en enorm kraft. Det kan fremstå som veldig naivt, men Jesus er svaret, sier Gjerme.

Kjøs er ikke overbevist.

– Jeg tror ingenting på at dersom alle hadde vært kristne, så hadde alt vært mye bedre, for menneskenaturen er som den er.