Ateister tar feil om kristne

En ny stor engelsk undersøkelse viser at det er et stort gap mellom hva folk flest tror religiøse mener om evolusjon og hva de troende faktisk mener.

I den ferske undersøkelsen, som er bestilt av Newman Universitetet i Birmingham, fremkommer det blant annet at det helst er ateistene som fremholder at det finnes en konflikt mellom religiøs tro og vitenskap.

– Også «folk flest»

I undersøkelsen kommer det frem at 72% av de spurte ateistene tror de fleste religiøse ikke aksepterer evolusjonær vitenskap, mens det i virkeligheten bare er 19% av de religiøse respondenter i meningsmålingen som avviser darwinistisk tenkning til fordel for en bokstavelig lesning av skapelsesberetningen.

Kun 9 prosent av alle briter, uavhengig av livssyn, avviser evolusjonslæren. En undersøkelse Norstat utførte for NRK i 2008 viste at det i Norge var 8 prosent av befolkningen.

Forfatter og myteknuser Bjørn Are Davidsen gav sammen med Atle Ottesen Søvik i fjor ut boka «Evolusjon eller kristen tro? Ja takk, begge deler!». Han mener situasjonen i Norge kan sammenlignes med funnene i England.

– Det er en del forskjell i det jeg hører ateister sier om kristne, og hva kristne faktisk står for. Det gjelder jo ikke bare ateister, men også den sterke gruppen «folk flest», sier Davidsen til KPK.

– Jeg tror noe av grunnen både er hva mange ateister har sagt om kristne opp gjennom årene og hva noen få toneangivende kristne har gitt utrykk for i media, sier Davidsen.

Ingen motsetning

Davidsen synes det store gapet mellom hva ateister og en del andre tror om hva kristne mener og hva kristne faktisk mener er interessant.

– Evolusjonslæren kom jo ikke akkurat i går, men for rundt 150 år siden. Det var veldig tidlig at de fleste kristne aksepterte evolusjonslæren, inkludert lærestedene vi har i Norge, både på universitetet og på Menighetsfakultetet.

I boken sin tar Davidsen og Søvik Ottesen for seg hvordan kristne har forholdt seg til tro og vitenskap helt tilbake til kirkefedrene og frem til i dag.

– Det er ingen motsetning mellom normal naturvitenskap og kristen tro. Vi prøver å vise at man kan ha flere tanker i hodet samtidig og det er ikke nødvendig å avvise evolusjonslæren fordi man er kristen. Det er den samme konklusjon som de fleste kristne har kommet fram til i løpet av 150 år, sier Davidsen.

Fordommer

Ifølge professor Fern Elsdon-Baker, som ledet forskningen i Storbritannia og selv er ateist, viser funnene et behov for å revidere stereotypier når det gjelder kristen tro.

– I et samfunn som i økende grad er ikke-religiøst, kan denne uoverensstemmelsen i oppfatning bli sett på som en form for fordommer mot religiøse eller åndelige grupper, sier hun til The Guardian.

Davidsen tror alle slags grupper opplever fordommer fra dem som ikke hører til dem.

– Overfor kristne er det helt klart mange fordommer, og når jeg skriver er det jo et ønske om å motarbeide noen av disse fordommene, mytene og misforståelsene om kristen tro, sier han.

Etterlyser tydeligere kristne

Den tidligere erkebiskopen av Canterbury, Lord Rowan Williams, sier undersøkelsen bekrefter at en antatt konflikt mellom vitenskap og religion er «en falsk krig».

– Antallet ordinære kristne - i hvert fall i dette landet - som har kvaler om evolusjonsteorien, er veldig liten, sier Williams.

Ifølge ham burde kirken gjøre mer for å forklare moderne teologisk tenkning om livets opprinnelse.

– Kristne må være klarere om hva skapelsens lære betyr og ikke betyr, sier han.

Davidsen er enig med Williams og mener at kristne må komme tydeligere på banen i medier og diskusjonsforum og vise hva man står for – med gode begrunnelser.

– Det vil selvsagt også bety at det blir tydeligere at kristne kan være uenige, noe som er bra fordi det gjør det vanskeligere å bli satt i bås som kristen, enten det gjelder synet på evolusjon eller politikk, sier Davidsen og fortsetter:

– Når man møter ny-ateister som går veldig hardt ut mot kristne og særlig amerikanske kreasjonister, som de ofte tror er representative, blir det dannet et inntrykk av at det også er slik her. Minoritetene er gjerne mest engasjerte og da blir det gjerne slik at de får mest taletid. Flertallet må derfor være enda tydeligere.