«Avdekket svakheter i behandlingen av varslinger»
Kontrollkomiteen i NLM er ferdig med å granske hovedstyrets behandling av varslene.
Denne høsten har det vært mye uro i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Før sommeren mottok NLMs kontrollkomite varsler om det som blir omtalt som en tillitskrise i organisasjonen basert på ti ulike fortellinger om maktmisbruk.
I august skrev NLM-veteran Endre Stene en kronikk der han kritiserte lederkulturen i organisasjonen. En måned senere publiserte Dagen en rekke saker om skolemiljøet på Kvitsund Gymnas, en videregående skole i Telemark som eies av NLM.
Annonse
Siden den gang har det blitt skrevet en rekke debattinnlegg om situasjonen, og flere har avventet at kontrollkomiteen i NLM skal granske hovedstyrets behandling av varslene.
Avdekket svakheter
Tirsdag var kontrollkomiteens rapport klar. I sin konklusjon skriver kontrollkomiteen følgende:
«Kontrollkomiteens arbeid har avdekket svakheter i behandlingen av varslinger. Varslingene har i noen saker vært gjenstand for manglende og tilfeldig behandling av hovedstyret.Kontrollkomiteen observerer at hovedstyret i behandlingen av noen saker ikke har hatt en tilstrekkelig uavhengighet/avstand til generalsekretæren og administrasjonen».
Regler og prosedyrer
Videre skriver Kontrollkomiteen at det må etableres klarer regler og prosedyrer for hovedstyrets håndtering av varslinger i hovedstyret.
«Og i særdeleshet regler for hvordan hovedstyrets formann og hovedstyret som kollegium håndterer varslinger mot generalsekretær.
De foreslår også at det etableres en funksjon for oppfølging av varslingssaker på alle nivå i organisasjonen.
Annonse
«Funksjonen må organiseres slik at den i arbeidet med varslingssaker har en uavhengig rolle og samarbeider med riktig nivå i organisasjonen i forhold til varslingen. Ved eventuell varsling mot den sentrale ledelsen arbeider den aktuelle personen etter oppdrag fra hovedstyrets formann og rapporterer direkte til hovedstyret».
– Vi beklager
Misjonssambandets hovedstyreleder, Raymond Bjuland, sier hovedstyret tar rapporten fra Kontrollkomiteen på stort alvor.
– Vi beklager at det har vært noen svakheter og tilfeldigheter med vår behandling. Vi ser nødvendigheten av å forbedre rutinene våre med varslinger basert på erfaringene fra i høst. Dette gir oss mulighet til å se på rutinene på nytt, sier han.
– Hvordan har hovedstyret behandlet rapporten?
– Vi har hatt en god samtale om dem, og det jeg sier nå står et samlet hovedstyre bak: Vi tenker det er viktig å se fremover og vi har gjort noen vedtak som går både på å utarbeide forslag til å få på plass bedre rutiner, særlig på varsling på generalsekretær. Vi mener også det er viktig å innhente juridisk bistand for å på plass disse prosedyrene, utvikle dem og gjøre dem bedre, sier han.
Når det kommer til rådet fra Kontrollkomiteen om å etablere en funksjon for oppfølging av varslingssaker på alle nivå i organisasjonen sier Bjuland det er en spennende tanke.
Annonse
– Den må vi se nærmere på og utrede for å se hvordan en sånn funksjon kan virke i vår organisasjon. Vi tar på alvor den rapporten og ønsker å se på læringspunkter og følge opp anbefalingene som kontrollkomiteen kommer med.
Gode samtaler
– Kan man regne med at ting ser annerledes ut i NLM et år fra nå?
– Det er vanskelig å angi eksakt tid, men jeg tenker at dette er noe vi må holde et stort trykk på. Vi vil allerede i vår gå i gang med å jobbe med dette. Dette er en prosess som må leve litt så jeg kan ikke si nøyaktig tidspunkt for når det er på plass.
– Hvordan har Hovedstyret tatt i mot kritikken i Kontrollkomiteens konklusjon?
– Vi hadde en god samtale i helgen og brukte god tid på å analysere situasjonen både i lys av mediedekningen og alt som har vært. Jeg vil si at Hovedstyre har tatt dette på en positiv og konstruktiv måte, vi ønsker å legge til rette for gode samtaler i organisasjonen fremover. Både i forhold til strategiske avveininger, personalsaker og konflikthåndtering. Det skal være takhøyde og rom for uenighet.
Bjuland sier videre at han opplever at Kontrollkomiteen har svart på det de skulle gjøre, og holdt seg på et overordnet nivå uten å gå inn i enkeltsaker.
Mangler
Annonse
Leder av Kontrollkomiteen, Arvid Gusland, sier de først og fremst har vært opptatt av hvilke rutiner og praksis hovedstyret har hatt for å behandle varslinger og eventuelle kritikkverdige forhold i administrasjonen.
– Vi har ikke gått inn i de underliggende sakene.
– Hva har dere sett etter og hva har dere funnet?
– Vi fant at det i noen saker har vært svakheter i behandlingen av varslene. Hovedstyre mangler rutiner og regler for å behandle varslinger som har kommet inn, sier han.
– Hvilke mangler er det snakk om?
– Det henger litt sammen, men det er mangler i rutiner både for vurdering av varslingene, tilbakemeldinger til varslere, dokumentasjon og sånne ting. Vi ser at det har vært noe varierende behandling av varsler med utgangspunkt i det.
– Hva blir deres rolle fremover?
– Når det gjelder behandlingen av dette konkret har vi gjort vårt og kommunisert det vi har kommet frem til, men Kontrollkomiteen jobber mellom generalforsamling periodene med å følge opp hovedstyrets forvaltning. Så vi vil selvfølgelig følge opp også dette fremover, sier Gusland.
