Avhengig av tips for å avdekke medlemsrot
I mangel av ressurser tok Oslo katolske bispedømme snarveier i medlemsregistreringen. At Fylkesmannen som tilsynsorgan ikke oppdaget dette, skyldes også ressursmangel.
Oslo katolske bispedømme (OKB) kan bli nødt til å tilbakebetale flere titalls millioner kroner hvis politiets etterforskning fører fram til tiltale og dom.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus mener OKB har fått mange millioner for mye i statstilskudd fordi arbeidsinnvandrere fra overveiende katolske land urettmessig er ført som medlemmer i Den katolske kirke.
Annonse
Bispedømmet har etter sin egen gjennomgang sagt at omkring 7000 personer, har sagt at de ikke vil være medlemmer. Med et tilskudd pr. medlem på rundt 800 kroner, har OKB mottatt 5,6 millioner kroner for mye pr. år. Kirken kan bli nødt til betale tilbake flere titalls millioner kroner til staten fordi praksisen har vart i flere år.
Det er Fylkesmannen som fører tilsyn med trossamfunnene. Avdelingsdirektør ved juridisk avdeling hos Fylkesmannen, Merethe Helstad, sier til Dagen at det ikke har vært påvist mangler i OKBs retningslinjer.
– De har beskrevet rutinene sine greit nok, men ikke fulgt dem. Sånn som det har vært med Oslo katolske bispedømme, ville vi ikke klart å avsløre dette. Vi er avhengige av at noen sier ifra, sier hun.
– Prioriterer
– Burde Fylkesmannen ha oppdaget uregelmessighetene tidligere?
– Ingenting er kanskje umulig, men her ville vi vært avhengige av at noen sa ifra til oss. Jeg skjønner ikke helt hvordan vi skulle klart å avdekke det ellers, sier Helstad.
– Men saken gjør at vi kanskje bør kontrollere mer enn vi har gjort, medgir hun.
Annonse
Mens katolikkene har slitt med ressurser nok både til sin daglige kirkelige virksomhet og administrativt, er kontrolløren på et vis i samme situasjon.
– Skulle vi kontrollere mer, måtte vi omprioritere våre ressurser og be om å få se registrene, ikke bare spørre om rutinene.
– Dere måtte ha gått mer detaljert til verks?
– Ja, og det er grenser for hvor mye ressurser vi kan bruke på dette, sier Helstad.
– Vurderer dere å endre rutiner nå?
– Sånn som våre arbeidsoppgaver er, får vi se hva som kommer ut av dette. Vi må bruke våre ressurser på klokest mulig måte. Kanskje bør vi ta noen stikkprøver, antyder hun. – Vi har jo ansvaret for dette området, og vi må se hvordan vi utøver det tilsynet vi har ansvar for.
– Må tilbakebetale
Dersom en rettslig prosess avdekker at Den katolske kirke (DKK) har gitt uriktige informasjon om sitt medlemstall, må den etter alt å dømme i sin helhet tilbakebetale det de urettmessig har mottatt.
Annonse
Det vil være av betydning om pengene er i behold eller ikke, men det sentrale vil være om kirkesamfunnet kan bebreides.
I en slik situasjon vil han mene at Den katolske kirke ganske sikkert kan ha en plikt til å betale tilbake det de har fått for mye.
Bernt fremholder imidlertid at Den katolske kirke – dersom belastningen skulle bli for stor – bør kunne ha muligheter til å få en minnelig løsning ved at framtidige tilskudd reduseres over noen år eller at kravet delvis gjøres mindre.
– Bør ta grep
– Når støvet en gang har lagt seg etter denne saken, vil det da være på sin plass med en systemendring?
– Det er åpenbart at man bør ta et grep og foreta en gjennomgang og vurdering av prinsippene for tildeling av statsstøtte til tro- og livssynssamfunn, sier Bernt som selv var medlem av Stålsett-utvalget.
Utvalget ble oppnevnt av Stoltenberg II-regjeringen 25. juni 2010 blant annet med det formål å gjennomgå ordninger for tilskudd, registrering av trossamfunn, og offentligrettslige funksjoner, i tros- og livssynssamfunn.
Annonse
Utvalget kom blant annet med forslag til endringer av de gjeldende ordningene og vilkårene for økonomisk støtte til ulike tros- og livssynssamfunn.
– Åpenbart urettferdig
Bernt mener at det ble lagt et godt grunnlag for at man kan jobbe videre med feltet etter utredningen «Det livssynsåpne samfunn - En helhetlig tros- og livssynspolitikk» (NOU 2013:1) som ble framlagt på nyåret i 2013.
– Nå er tiden inne for å følge dette opp ved en bred og helhetlig utredning av finansieringsordningene som kan sikre stabilitet og kontinuitet for tros- og livssynssamfunnene og med regler som er klare, treffsikre og etterprøvbare, sier Bernt til Dagen.
– Det trengs en modell som plukker bort eller kompenserer for de åpenbare urettferdigheter knyttet til en rendyrket medlemsskapsmodell. Systemet bør tenkes igjennom fra grunnen av, fortsetter Bernt som mener regelverket i større grad bør avspeile det han kaller «den faktiske aktiviteten i kirkene».
* Sterke meninger: Se hvilke saker som engasjerer - delta i debatten!
