Ut mot bispevalg: – Særlig demokratisk kan det neppe kalles

Hamar bispedømme skal få ny biskop, og i den innledende runden har offentligheten sendt inn forslag på 93 mulige kandidater. Lista fikk betydelig oppmerksomhet da den ble offentliggjort i slutten av april.

Etterlyser demokrati

Nå skal 93 mulige kandidater bli til fem faktiske kandidater. Men den prosessen er ikke åpen. Det får redaktøren i en av bispedømmets største aviser til å reagere.

– Demokrati og åpenhet er ikke noe som Hamar bispedømme vektlegger eller holder på med. Det viser den pågående prosessen for å finne ny biskop med all tydelighet, skriver Østlendingen på lederplass.

Taust til 23. august

Bispedømmerådet hadde nominasjonen som sak på sitt møte 10. mai. Men saken er unntatt offentlighet.

– Neste gang vi får høre noe blir 23. august når bispedømmerådet har barbert lista ned til fem kandidater, konstaterer avisen.

– Hvit røyk fra pipa

Østlendingen, som utkommer på Elverum, etterlyser langt større åpenhet i bispevalget.

Slik blir du biskop i Den norske kirke

– Eksakt hvor mange, eller hvilke kandidater det er snakk om, holder kirken strengt hemmelig. Kriteriene som legges til grunn for utvelgelsene også. Hvit røyk fra pipa i Det sixtinske kapell når ny pave pekes ut, er ikke noe dårlig alternativ, heter det i lederen.

Hvit røyk betyr at ny pave er valgt i Den katolske kirke. Prosessen i Vatikanet er kjent for å være omfattet av stort hemmelighetskremmeri.

– Kontakter folk

Stiftsdirektør Freddy Knutsen kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av en lukket prosess. Han minner om at hvem som helst ble invitert til å delta i den innledende fasen og påpeker at stillingen ikke er utlyst.

– Vi går nå inn i en fase der vi kontakter noen av de som er foreslått og undersøker om de vil stille som kandidater. Tilsettingssaker er unntatt offentlighet. De som er foreslått, er ikke søkere på en stilling. Ettersom disse ikke har søkt på stillingen, kan vi ikke gå ut med detaljer om dette. Når de fem kandidatene er nominert, vil det bli stor offentlighet og åpenhet rundt prosessen, sier Knutsen.

Varsler svar på kritikken

Han viser til at bispedømmet følger vanlig prosedyre for nominasjon ved tilsetting av biskop, slik det er vedtatt av kirkens øverste valgte organ, Kirkemøtet.

Stiftsdirektøren varsler også at de vil komme med et skriftlig svar på Østlendingens kritikk av prosessen.

Sjefredaktør Tom Haakenstad i Østlendingen kjøper ikke bispedømmets forklaringer.

Ifølge avisa skal halvparten av de 93 være skrotet, og et utvalg av kandidater har i etterkant av møtet blitt spurt om de kan tenke seg å bli Hamars nye biskop.

– Vi snakker om en sentral offentlig stilling, som blir besatt ved et slags valg. Det er en prosess som tåler og bør tåle påvirkning, sier Haakenstad.

– Tenke på noe annet

Sjefredaktøren mener det er helt naturlig at lista over de gjenstående kandidatene blir offentliggjort.

Disse foreslås som ny biskop i Hamar

– Jeg har ingen forståelse for at dette skulle være personsensitivt. Å være biskop er en så til de grader offentlig stilling. Dersom du synes det er belastende å stå på en offentlig liste, bør du kanskje tenke på noe annet enn å bli biskop. Enten har du en biskop i magen, eller så har du det ikke, resonnerer sjefredaktøren overfor Dagen.

Haakenstad legger til:

– Kandidatenes navn er allerede ute på den store lista. Så hva er problemet med at de skulle dukke opp igjen på ei litt mindre liste? Det skjønner jeg virkelig ikke.

«Høytidelig, omfattende og demokratisk»

Lakonisk legger lederskribenten til at bispedømmet skriver på sin hjemmeside at et bispeskifte er «en høytidelig, omfattende og demokratisk prosess i Den norske kirke».

Halvor Nordhaug sluttar i november, «kven som helst» kan foreslå etterfølgjaren

– Vi er enig i at den både er høytidelig og omfattende, men særlig demokratisk kan den neppe kalles. I hvert fall dersom folkekirkas demokrati-begrep er ment å treffe bredere enn til kirkas egne lukkede råd og utvalg, mener avisa.