Avslører helt ulike virkelighetsoppfatninger

– Dette kan bli krevende, sier Erhard Hermansen til Dagen.

Han er generalsekretær for paraplyorganisasjonen Norges Kristne Råd.

Fredag formiddag var Hermansen én av flere kristne og skeive organisasjoner og fagpersoner som holdt innlegg under høringen i Stortingets Familie- og kulturkomité om et mulig straffeforbud mot konverteringsterapi.

Fører til berøringsangst

Flere av høringsinstansene var kritiske til manglende presisjon i lovforslaget.

Hermansen forteller at mange av medlemskirkene er usikre på hva forbudet faktisk omfatter, og savner at det presiseres i lovteksten at sjelesorg ikke rammes.

Det tror han vil føre til at mange vil kjenne på økt berøringsangst for å samtale om seksualitet og kjønnsidentitet i sjelesorgrommet.

– Kirkens har et ansvar og kall til å møte mennesker i alle livssituasjoner til en ordentlig samtale og veiledning. Det kan bli utfordrende.

Strafferammen

Generalsekretæren påpeker at det er uenighet blant medlemskirkene om hvor langt et straffeforbud burde rekke.

I høringssvaret ga Hermansen uttrykk for at strafferammen som følger av forslaget på inntil tre år, er for høy. Og at voksne menneskers samtykke og valgfrihet må aksepteres.

Tar avstand

Konverteringsterapi «er en virksomhet som vi i fellesskap tar avstand fra og som er uakseptabel i våre sammenhenger», fremholdt Hermansen under sitt høringsinnspill.

– Kjenner du til at det foregår konverteringsterapi blant deres medlemskirker?

– Jeg vet ikke om noen tilfeller i dag. Og det er ingen som kan vise til at dette på noe plan foregår.

Organisasjonen Kristent ressurssenter var også kritisk til regjeringens utredning. De påpekte at det ikke finnes noe forskning som viser at det foregår konverteringsterapi i Norge.

Erfaringer med konverteringsterapi

Organisasjonen Skeivt kristent nettverk deler ikke Hermansens oppfatning av hvorvidt konverteringsterapi skjer i Norge.

– Det er vanskelig å si noe om omfanget, men dette er ting som skjer og har skjedd, sier styreleder i Skeivt kristen nettverk, Elisabeth Meling, til Dagen.

– Vi har nok av historier vi kan vise til.

Meling mener også at det finnes store mørketall.

I forbindelse med den første høringsrunden i september 2021, gjennomførte Skeivt kristent nettverk en anonym spørreundersøkelse blant egne medlemmer.

– Der var det flere som hadde erfaring med dette.

Meling er heller ikke enig i at lovforslaget er for upresist.

Totalforbud

– Flere har vært kritiske til et forbud som også rammer samtykkende voksne. Hvorfor er det viktig å få på plass et totalforbud?

– For at man ikke skal påføre skeive skam og vonde sår. Vi vet at konverteringsterapi er skadelig.

Meling påpeker også at å samtale med noen om å velge å leve i sølibat, er noe annet en at man påfører noen å leve med en annen legning enn den de har.

Skeives trosfrihet

Juridisk sett må forbudet mot konverteringsterapi balansere to motstridende hensyn opp imot hverandre – skeives rettssikkerhet på den ene siden mot trosfriheten på den andre.

Meling påpekte i sitt høringssvar at skeives trosfrihet fort glemmes i denne avveiningen.

– Religionsfriheten er ikke forbeholdt noen, men vi opplever ofte som skeive at vår trosfrihet ikke blir respektert, sier styrelederen til Dagen.

– Skeive troende får ofte høre at de ikke er kristne fordi de er skeive, tilføyer hun.

Traumatisk

Skeivt kristent nettverk var en av flere høringsinstanser som påpekte at foreldelsesfristen i lovforslaget burde utvides fra to år til minst ti.

– Det er traumatisk å gå gjennom konverteringsterapi. Da tar det lang tid før man er klar til å ta tak i det. Det gir skeive en usikkerhet i møte med loven, og som skeive må slippe å forholde seg til.

Meling mener det må mer enn et straffeforbud til for å få slutt på problemet.

– Grunnen til at mange søker til konverteringsterapi, er på grunn av sosialt press. Så det er en annen ting vi må jobbe med.

Kjønnsidentitet

Organisasjonene Genid, Lesbiske feminister og Siegerdriva (Nordisk nettverk for tverrfaglig forskning på kjønn og kjønnspolitikk) var kritiske til at forbudet mot konverteringsterapi også verner om «kjønnsidentitet». De mente at regjeringen burde legge biologisk kjønn til grunn for bestemmelsen.

Førsteamanuensis Kamilla Aslaksen ved Høgskolen i Innlandet representerte Siegerdriva.

– Samfunnets forståelse av kjønn er i endring. Å innlemme kjønnsidentitet i bestemmelsen, vil bidra til en farlig nedkjøling av ytringsrommet», sa hun under høringen.

Igor Bukanov, styremedlem i Genid, påpekte at lovforslaget er på kollisjonskurs med forskningen. Ifølge Bukanov viser forskningen at størsteparten av barn med kjønnsinkongruens faller til ro med sitt biologiske kjønn etter puberteten.

– Hvordan kan dere godkjenne en lov som hindrer foreldre å hjelpe barn å akseptere egen biologi, spurte han komiteen.

På den andre siden var det flere organisasjoner som var positive til at forslaget også omfatter «kjønnsidentitet» – deriblant Åpen folkekirke, Human-Etisk Forbund og foreningen Fri,