Avslørte hva kristne konvertitter faktisk blir anklaget for

«Fornærmelse av islamske helligheter», «innsamling og samarbeid mot nasjonal sikkerhet» og «propaganda mot staten».

Dette er noen av de vanligste anklagene som trosfrihetsorganisasjonen Article 18 har avslørt at iranske påtalemyndigheter i Teheran har anklaget kristne «kriminelle» for.

Avsløringen har de gjort ved hjelp av hackerne i aktivistgruppen «Edaalate Ali», som er kjent for sine cyberangrep mot den iranske regjeringen for å avdekke menneskerettighetsbrudd. De har skaffet tilgang på sakene til 327 kristne som ble tiltalt i den iranske hovedstaden mellom 2008-2023.

– Funnene bekrefter det vi allerede vet – at kristne konvertitter av store deler av regimet i Iran sees på som en trussel. Men her får vi anklagene presentert enda mer detaljert, sier Johannes Morken, redaktør i misjons- og menneskerettsorganisasjonen Stefanusalliansen.

Én detalj i dokumentasjonen mener han er spesielt oppsiktsvekkende.

– Omfanget av arrestasjoner er vesentlig større enn vi har visst tidligere.

Sett på som trusler

Morken forteller at kristne konvertitter blir sett på som ideologiske trusler av det islamistiske regimet i Iran. Det samme gjør den religiøse minoriteten bahá'íene.

Til tross for overvåking, arrestasjoner og forfølgelse mot kristne har det vært en stor vekst blant dem som konvertert til kristendommen i Iran siden den islamske revolusjonen i 1979.

– Jo strammere jerngrepet fra regimet blir, jo flere virker å konvertere til kristendommen, analyserer Morken.

Stefanusalliansen har ikke egne tall. Men basert på en spørreundersøkelse gjort av det uavhengige forskningsinstituttet Gamaan i 2020, kan tallet på kristne i Iran i dag være på minst 1,2 millioner.

De aller fleste er konvertitter fra islam. Det finnes små anerkjente minoriteter av armenske og assyriske kristne.

– Absurde anklager

Når Morken leser anklagene mot de kristne karakteriserer han dem som «absurde».

– Vi snakker verken om hemmelige agenter eller spioner, men vanlige mennesker som vil leve ut troen sin. Det må de gjøre i huskirker og husfellesskap siden regimet har stengt alle landets kirker for konvertittene som derfor ikke har noen lovlige lokaler å samles i for å be eller holde gudstjenester.

Hvorfor blir Irans ayatollah så provosert av de kristne?

Et eksempel som Article 18 trekker frem blant de lekkede rettsdokumentene, handler om en 80 år gammel iransk-armensk kristen mann.

Armensk-kristne er en anerkjent gruppe i Iran, så sant de praktiserer sin tro på armensk og holder seg i sine kirker.

Men denne 80-åringen ble i 2022 dømt til fem års fengsel for blant annet å ha deltatt i en husmenighet og «samling og samarbeid mot landets sikkerhet» – med andre ord å delta i en husmenighet for konvertitter.

– At en 80-åring stemples som en trussel mot landets sikkerhet forteller meg at ayatollaene er livredd for at kristne konvertitter og undergrunnskirker skal få for stor påvirkningskraft, sier Morken.

– Motbeviser propaganda

Mansour Borji er en av direktørene i Article18 og har vært involvert i arbeidet med avsløringene.

Han sier til Dagen at dokumentasjonen fra hackerne er med på å endre narrativet fra det iranske regimet overfor det internasjonale samfunnet.

– De har overbevist alle med sin propaganda om at det ikke skjer maktovergrep mot religiøse minoriteter i Iran. Men disse funnene er med på å motbevise dette og dermed styrke saken ideelle organisasjoner og kristne ledere har løftet frem lenge, sier Borji.

I likhet med Morken, legger Borji også merke til hvor mye større andel av disse anklagene mot kristne konvertitter som faktisk knyttes til deres tro.

Direktøren håper presset mot ayatolla-regimet nå vil øke.

– Bevisene på at Iran trosser artikkel 23 i egen grunnlov – å arrestere noen på grunn av sin tro – blir sterkere og sterkere.

Ønsker rettferdighet

For å skape endring for kristne konvertitter i Iran, mener Borji sanksjoner fra en internasjonal domstol er eneste alternativ.

– Det holder ikke å få fordømmelse fra FN og det internasjonale samfunnet. Da fortsetter regimet som før. Iran må ansvarliggjøres og betale sin pris for den urettferdigheten og lidelsen de har påført konvertittene i landet sitt, sier han.

Pastorparet skulle feire julegudstjeneste. Så stormet politiet kirken

– Hva betyr denne dokumentasjonen for deres videre arbeid?

– Det gir oss håp om å endre narrativet. Selv om puslespillet er stort, tror jeg dette er en viktig bit som vil kunne utgjøre en forskjell i vårt arbeid opp mot internasjonale ledere, sier Masour Borji.

Oppfordrer norske myndigheter og menigheter

Johannes Morken håper funnene fra Article 18 kan føre til økt fokus her hjemme, på undertrykkingen av kristne konvertitter i Iran.

Redaktøren berømmer norske myndigheter for vedvarende engasjement for den forfulgte minoriteten bahá'íene i Iran, men han etterlyser mer press i dialogen med Iran også om situasjonen for kristne konvertitter.

Norsk-iranske Mozhgan hjelper én spesiell gruppe kristne: – Mange opplever ensomhet, utestengelse og depresjon

– Det er ekstremt viktig å løfte frem denne type informasjon i diplomatiske kanaler – både i dialog direkte med Iran og sammen med andre land som i fellesskap løfter trosfriheten.

Han oppfordrer samtidig kristne i Norge og kirkene om å verne om de mange norsk-iranske kristne i landet.

– Ta kontakt med dem, inkluder dem i fellesskapene, lytt til deres historier og be sammen med dem for landet deres. Åndelig engasjement for Iran er noe alle kristne kan vise, sier Johannes Morken.