Avslørte mislighold i millionklassen. Nå betaler misjonen tilbake bistandspenger

Da det i fjor ble offentliggjort et større underslag hos en lokal partner i Liberia, startet Misjonsalliansen en omfattende gjennomgang av andre prosjekter i dette landet og i nabolandet Sierra Leone.

Gjennomgangen er nå i ferd med å bli avsluttet. Den viser mislighold i flere prosjekter. Misjonsalliansen må trolig betale tilbake ytterligere 2,6 millioner bistandskroner til Norad.

– Disse sakene er svært alvorlige. Å få kontroll på kvaliteten i samarbeidet med våre lokale partnere i Vest-Afrika har vært høyt prioritert i Misjonsalliansen det siste året, sier generalsekretær Heidi Sandvand Hegertun.

– Tilbakebetalt

Den største av de nye sakene er avdekket i et utdanningsprosjekt i Sierra Leone. Her kom det dokumenterte misligholdet opp i 1.467.999 kroner. Prosjektet ble finansiert med norske bistandsmidler fra Norad via paraplyorganisasjonen Digni.

– Dette beløpet ble tilbakebetalt til Norad denne uken, opplyser generalsekretæren til Dagen.

– Det beste som har skjedd

Så sent som i april i fjor fortalte Misjonsalliansen med begeistring om skoleprosjektet i landsbyen Yagoi i Sierra Leone.

– At vi har fått ny skole er det beste som har skjedd oss, sa landsbysjefen.

– Jeg sa «OK, Gud, hvis du kan bruke en bankmann, så ombestemmer jeg meg»

Skolen ble reist i samarbeid med Evangelical Fellowship Sierra Leone (EFSL). Samarbeidet er nå avsluttet.

– Betyr mislighold regelrett underslag?

– Det er avdekket omfattende mislighold i den forstand at penger er brukt til ikke-prosjekt-relaterte aktiviteter. Kostnader er blåst opp, og vi har eksempler på forfalskning av kvitteringer. Vi har dokumentert at midler er gått til andre formål enn utdanningsprosjektet, sier Trine Grønborg Christensen.

Hun er utenlandssjef og tidligere regionleder for Afrika i Misjonsalliansen.

– Hva skjer med dette prosjektet?

– Det gledelige midt oppi dette er at fire skoler ble bygget ferdig og kan ta imot over 1100 elever. Til tross for mislighold har prosjektet altså gitt gode resultater, sier generalsekretæren.

Dagen har hatt kontakt med generalsekretæren i EFSL, Gadiru Bassie, både på telefon og epost. Han er gjort kjent med saken vi publiserer, men det har ikke lykkes oss å innhente kommentar fra hans side.

Misjonsalliansen med 42 millioner i underskudd

Flere saker

Misjonsalliansen opplyser at de har avdekket pengerot i flere prosjekter. Men misligholdet ved skoleprosjektet i Sierra Leone er i en særstilling det største.

En av sakene er nevnt i regjeringens rapport om misligholdssaker for første kvartal i år. Misjonsalliansen regner med at de øvrige fem sakene, inkludert EFSL-saken, kommer med i tilsvarende rapporter for andre og tredje kvartal.

Sakene har tilknytning til skoleprosjekter, voksenopplæring, mikrofinans og arbeid blant ofre for seksuell vold.

Når alle sakene er ferdig behandlet, opplyser Misjonsalliansen at Norad har fått tilbake 2,6 millioner kroner som resultat av det organisasjonen omtaler som en smertefull, men nødvendig opprydding.

Misjonsalliansen opplyser at de har avdekket «varierende grad av lav kostnadskontroll og andre ulike mangler – inkludert tilfeller av bevisst mislighold.»

En av de største sakene

Bakgrunnen for granskingen ble kjent i Vårt Land i fjor vår:

I 2016 startet Misjonsalliansen et samarbeid som skulle sørge for nye brønner og rent vann til over 15.000 mennesker i Liberia. Prosjektet ble muliggjort midler fra Norad.

Marita (43) og Jan (45) skal bekjempe fattigdom i Vietnam: – En trygg jobb skaper varig endring i menneskers liv

Fem år senere endte prosjektet i den tredje største misligholdssaken Norad har hatt. Nær en tredjedel av utbetalingene som skulle ha gått til lokalsamfunn i Liberia, skal ha vært basert på fiktive bilag. Misligholdet var på 4,7 millioner.

Etter saken i fjor uttalte Norad til Vårt Land at Misjonsalliansens kontroll hadde vært «svært mangelfull». Blant annet ble det påpekt at prosjektets revisor ikke var lovlig registrert i Liberia.

– Vi har lært masse

Hegertun og Christensen sier det siden den gang er satt i gang et omfattende arbeid for bedre oppfølging og kontroll med hvordan bistandsmidler blir brukt.

Misjonsalliansen sier de har styrket egen økonomioppfølging for å forbedre risikovurderinger, kontrollrutiner, oppfølging av partnere og varslingssystemer og utviklet bedre verktøy i anti-korrupsjonsarbeidet.

– Vi har lært masse av disse sakene. Med de grepene vi nå har tatt, mener vi at risikoen for mislighold er betydelig redusert og at det er gode grunner for å fortsette arbeidet i Liberia, sier Hegertun, som selv besøkte landet i mars.

– Dere har prosjekter i mange land. Hvorfor er granskingen begrenset til Liberia og Sierra Leone?

– Dette er to land med høy korrupsjonsrisiko og land hvor vi har hatt et stort og betydelig arbeid. Arbeidet har vokst raskt, og vi må bare erkjenne at vi ikke har gjort gode nok vurderinger når det gjelder den høye korrupsjonsrisikoen, svarer Christensen.

Misjonsalliansen planlegger en kontrollert gjenoppbygging over tid i Liberia, men ikke i Sierra Leone. Fokuset vil være på å sette folk i stand til å bygge en inntekt å leve av for seg selv og familien.

Bygging av infrastruktur og andre typer aktiviteter med høyere risiko for mislighold er faset ut, skriver organisasjonen på sin nettside.

– Viktig for oss å være åpne

Misjonsalliansen har to hovedinntektskilder: Bistandsmidler fra Norad via misjonsorganisasjonenes bistandsparaply Digni og gaveinntekter fra støttespillere i Norge.

– Hvordan vil disse sakene påvirke tilliten og givergleden?

– Det har vært viktig for oss å være åpne om disse sakene, både den forrige og disse nye sakene. Vi er ydmyke i forhold til den tilliten vi er så avhengig av, og giverne skal vite at vi jobber hver dag for at denne typen mislighold ikke skal skje igjen, sier generalsekretæren.

– Tar tak og rydder opp

Dagen fortalte nylig at Misjonsalliansen i fjor gikk med 42 millioner i underskudd. De rekordstore minustallene skyldes i hovedsak tap på organisasjonens mikrofinansvirksomhet i Ecuador.

– Hvilket inntrykk gir disse sakene av økonomistyringen i organisasjonen?

– Dette er to ulike saker. Underskuddet skyldes i stor grad pandemien og vanskeligere økonomiske tider for bankkundene. Men giverne skal vite at vi har rigget oss med økte ressurser for bedre oppfølging både på landkontoret i Liberia og ikke minst ved kontoret her i Oslo, hvor vi eksempelvis har på plass en ny prosjektmanual som gir detaljert veiledning i oppfølging av partnere. Nå tar vi tak og rydder opp, sier Hegertun.

Pengene kan være tapt

De to misjonslederne sier at de planlegger å kreve pengene tilbake fra de vestafrikanske samarbeidspartnerne, men erkjenner at det kan bli vanskelig.

Misjonsalliansen har søkt råd hos norske ambassaden i Accra i Ghana, som også betjener Liberia og Sierra Leone, og lander på at de ikke kommer til å politianmelde forholdene.

– Dette er land med svake rettssystemer hvor man ikke kan garantere rettssikkerheten til de som blir utsatt for etterforskning og straffeforfølgelse. Vi kunne risikere å havne i svært uoversiktlige prosesser.

– Dere må med andre ord betale tilbake med penger som skulle vært brukt på helt andre formål?

– Det er riktig, og det er svært beklagelig. Vi skulle gjerne sett at alle pengene ble brukt til de som trenger det mest, sier Hegertun og Christensen.

Endring:

3. juli kl. 12.55 er det gjort endring i omtalen av beløpet som skal betales tilbake til Norad. Dagen får nå opplyst fra Misjonsalliansen at beløpet er 2,6 millioner, mens de tidligere har stipulert det til omlag tre millioner.