Avtroppende landsstyreleder om den økonomiske krisen
Når Normisjons generalforsamling i dag velger ny leder, har Tormod Kleiven vært landsstyreleder i seks år.
– Det har vært meningsfullt, arbeidskrevende og uforutsigbart, sier Tormod Kleiven. Han har sin siste dag som styreleder i dag.
63-åringen sier at til tross for at organisasjonen har hatt sin klare agenda, har det ikke alltid vært mulig å velge agendaen.
– Vi må ta det som kommer. Vi er forvaltere, og da må vi møte det som skjer i norsk og internasjonal sammenheng, sier han.
Menneskene bak sakene
– Hva har vært de mest krevende sakene disse seks årene som styreleder?
– Jeg vil heller snakke om vedtak som har konsekvenser for mennesker enn om saker. Byrden som har vært tyngst å bære er hensynet til menneskene bak sakene.
– Kan du utdype det?
– Vi har hatt en nedbemanningsprosess og en ansettelsesprosess som rammet en som vi ga en stilling til. Begge deler var krevende, sier den avtroppende styreformannen, som ikke vil gå mer detaljert inn i dette av hensyn til dem det gjelder. Han viser også til prosessen knyttet til flyttingen av bibel- og misjonsskolen Gå Ut Senteret fra Hurdal til Trondheim.
– Det var også krevende, sier han.
Dramatiske tall
– Hva er du mest stolt av å ha vært med på disse årene?
– Jeg er mest glad for at vi har fått til et samspill hvor vi har kunnet forholde oss åpent og konstruktivt til hverandre i det vi har hatt ansvar for. Uansett hvor vanskelige og krevende oppgavene har vært, opplever jeg at vi har kunnet utnytte hverandres kompetanse og sterke sider for å jobbe sammen som en enhet innad i landsstyret, men også i tett samhørighet med generalsekretæren.
– Årsresultatene for Normisjon-konsernet viser underskudd på 50 millioner i 2015, 25 millioner i 2016 og 27 millioner i 2017. Totalt er det over 100 millioner i underskudd i treårs-perioden som ligger bak. Regnskapene viser ekstremt dramatiske tall?
– Ja, tallene er dramatiske, og vi vil ikke snakke oss bort fra det. På denne generalforsamlingen skal vi gå inn i dette på en mest mulig konkret måte. Vi skal snakke om hvordan vi kan forandre måten vi driver Normisjon på og hvordan vi skal drive i samsvar med inntektene vi har, som i stor grad er gaveinntekter. Det er noe med å forvalte det vi har fått. Nå gjør vi ikke det rett. Vi bruker mer på misjonsarbeid enn det vi får inn i gaveinntekter.
– Sett utenfra virker økonomien helt ute av kontroll?
– Jeg forstår det. Det har vært en av de store utfordringene; å få en oversikt som gir oss premisser for å ha kontroll. Vi har gjort to grunnleggende tiltak for å forsøke å finne balansepunktet. Det ene er nedbemanning, det andre er å investere i økt kompetanse og form for gaveinntekter.
Ekstraordinære forhold
– Hva betyr det?
– Det betyr at vi har profesjonalisert arbeidet knyttet til innsamling og markedsføring og har investert i datatekniske løsninger som skal gjøre oss bedre rustet til å få til det.
Kleiven presiserer at deler av underskuddet også knytter seg til ekstraordinære forhold, som blant annet konkursen i bokhandlerkjeden Vivo der Normisjon var hovedaksjonær.
– Ligger noe av årsaken til underskuddet i at den nye generasjonen misjonsfolk må lære seg å gi?
– Dette er i hvert fall viktige innspill med tanke på givertjeneste. Vi er blitt for rike, derfor har vi mindre å gi. Det er et paradoks, men det er dessverre en krevende sannhet som vi sliter med.
Samarbeid med NLM og ImF?
– Hvor er Normisjon om fem år, tror du?
– Jeg håper og tror at organisasjonen er enda mer tydelig på hva som er vårt særpreg. At vi har fokus på nye generasjoner og på folkeslag uten tilgang til å bli kjent med Jesus.
– En kilde Dagen har snakket med tror Normisjon vil slå seg sammen med Indremisjonsforbundet og Norsk Luthersk Misjonssamband. Er det realistisk?
– Vi kjenner oss i slekt med hverandre, og på enkelte områder tenker vi strategi sammen, men det har ikke vært et tema å se på de tre organisasjonene som en enhet.