Avventende til matkastelov

Daglig leder Cristiano Aubert ved Matsentralen i Oslo er usikker på om en matkastelov er den rette måten å komme kasting av mat til livs på. Han tror heller at matvarebransjen må lokkes med gulrot for å finne gode løsninger.

Publisert Sist oppdatert

– Hvorvidt det trengs en egen matkastelov i Norge er et stort og komplisert spørsmål. Selv er jeg ikke veldig stor tilhenger av en lov mot matkastning, men har mer tro på at man bør legge inn en gulrot for å få bransjen til å donere bort maten før man begynner med pisk, sier Abuert til Dagen.

Grundig kartlegging

– Det er en ganske grundig kartlegging som må gjøres når en skal utrede en ny matkastelov. Vi skal også huske på at matvarebransjen i de senere årene har gjort veldig mye for å få bedre kontroll på kastingen av mat, fortsetter han.

Aubert er daglig leder for Matsentralen, en veldedig forening som bekjemper matsvinn og hjelper vanskeligstilte på Østlandet. Blå Kors, Evangeliesenteret, Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon og IOGT Norge står bak tilbudet som ble stiftet i 2013.

Lederen av Matsentralen understreker at han selvsagt ønsker å få bukt med det enorme matsvinnet i dagligvarebransjen, men virkemidlene som skal til for å nå målet, har han en mer pragmatisk tilnærming til.

Matkastelov på trappene

Matsentralen har i løpet av disse driftsårene gratis tatt i mot store mengder overskuddsmat fra matvarebransjen, men i Norge er det et faktum at det kastes 361.000 tonn spiselig mat hvert år. Det har fått ulike aktører til å etterlyse en lov som kan forby kasting av mat.

I forrige uke ble det kjent at en enstemmig næringskomite på Stortinget har vedtatt å utrede behovet for en matkastelov. En eventuell lov vil rette seg mot dagligvarebransjen og næringsmiddelindustrien. Loven kan forby industrien å kaste spiselig mat og kreve at den gis bort til veldedige organisasjoner som driver med matutdeling. Her kan nye matsentraler få en viktig rolle.

– Det finnes ikke noe tilrettelagt system for håndtering av overskuddsmat for landet i sin helhet, men det jobbes med å få etablert matsentraler i ulike byer i Norge, sier Aubert.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Reddes av Matsentralen

Dagen omtalte tidligere i høst Frelsesarmeens omsorgssenter i Drammen som har har mistet mye av tilgangen på gratis mat etter at butikkjedene selv begynte å selge utgående varer til redusert pris. De mottar sporadisk noe fra matinnsamlingene i Strømsgodset og Bragernes menigheter, men det dekker dessverre ikke hele behovet. Derfor er Matsentralen i Oslo redningen for leder Ruth Bente Paulsen og hennes medarbeidere ved omsorgssenteret i Buskerud.

– Hadde vi ikke fått mat fra Matsentralen kunne vi ikke drevet med matutdeling til trengende mennesker i Drammen. Vi er veldig takknemlig for den hjelpen vi mottar fra dem. Samtidig hadde det vært fint om det hadde kommet en ordning som gjorde at det samlet sett ble et bedre system når det gjelder tilgang på matvarer, sier Paulsen.

– Hva tenker du om en eventuell matkastelov?

– Nå er jeg av den oppfatning at mat ikke skal kastes så lenge den er fullt brukbar, men det er vanskelig å si så mye om en slik lov da jeg ikke har satt meg inn i den saken, svarer hun.

Engasjerer folk

At matkasting engasjerer mange nordmenn er det liten tvil om. Det viser blant annet Framtiden i våre (FIVH) hender sin underskriftsaksjon. I høst har organisasjonen samlet inn i underkant av 25.000 underskrifter for en matkastelov.

– Den spiselige maten som kastes hvert år i Norge tilsvarer det årlige klimagassutslippet fra 437.000 personbiler. Får vi ned matkastingen får vi også ned klimagassutslippene, sier Anne Kari Garberg, politisk rådgiver i FIVH til blakors.no

Powered by Labrador CMS