Ba biskop stoppe «blasfemisk» teaterstykke der Jesus er trans

4. september er det norgespremière på «Evangeliet etter Jesus, Himmelens Dronning» i Hamardomen, en glasskatedral bygget på ruinene av gamle Hamar domkirke fra 1152.

Stykket omtales av Teater Innlandet som «et revolusjonerende, skeivt ritual - en sterk, poetisk og tankevekkende teateropplevelse som utfordrer faste forestillinger om kjønn, identitet og tro».

«Jeg er alltid skeiv»

Esben Esther Pirelli Benestad, som selv er trans, spiller Jesus i stykket.

I et lite utdrag fra forestillingen leser Benestad følgende:

«Jeg var alltid skeiv, og jeg er alltid skeiv. Jeg vil for alltid være skeiv. Fra nå og til tidenes ende.»

Har kjent på en smerte

Inger Johanne Aanje, som er initiativtaker til møtet, sier til Dagen at hun har kjent på en smerte over at stykket skal fremføres i Hamardomen.

Hun bor på Hamar og er med i en kvinnegruppe kalt «Kongsdøtrene».

– For oss er det blasfemi å la Jesus forestille en transperson. Han møter alle mennesker, men han blir ikke som oss. Dette er ikke bare noe vi kristne reagerer på. Jeg tror også at ikkekristne vil reagere på en slik fremstilling, sier hun.

For Aanje var det viktig å vise at det finnes kristne som ønsker å stå opp for det som er rett. Derfor tok hun initiativ til et møte med biskopen med en sterk oppfordring om å be henne stoppe stykket.

– Kristne må vekkes opp til å be. Jeg håper det kan inspirere andre at vi våger å si fra. Selv kjenner jeg på en dyp sorg over at vi har kommet så langt i dette landet at et slikt teaterstykke kan bli applaudert, sier hun.

– En ære å møte biskopen

Annie Schaug, som har reist som forkynner i rundt 30 år, deltok også på møtet med biskopen fredag. Hun beskriver møtet som fantastisk.

– Det var en ære å få møte biskopen. Hun har et nydelig vesen og var lyttende og fin. Men hun sto fast på avgjørelsen om at teaterstykket skal fremføres i Hamardomen.

Schaug er medlem i Den norske kirke og omtaler den som «min menighet».

Hun sier at hun har respekt for Benestad som menneske, men understreket på møtet at «Jesus er mannen fra Nasaret.»

– Han er livets Frelser, ikke en transperson. Han er kongenes konge og Herrenes Herre, sier hun.

– Løgn og bedrag

Hun viser til at stykket blir omtalt som en annerledes gudstjeneste, og at det blir fremstilt som et kjærlighetsbudskap.

– Det er ikke sannheten, men løgn og bedrag, sier hun.

Schaug forteller at hun opplevde at hun kunne være veldig åpen med biskopen og var ikke redd for å omtale stykket som «gudsbespottende».

– Når det står i Bibelen at Gud sendte sin sønn, og at «alle dem som tok imot ham», da tar de ikke imot «hen». Den eneste måten vi kan bli frelst på er at vi tar imot Jesus som Guds sønn. At han plutselig blir et intetkjønn og kan veksle mellom mann og kvinne, er rent demonisk, sier hun.

Må si fra

For Schaug er det greit at folk kan «synse og føle og ytre hva de vil om egen identitet,» men når de rokker ved bildet av Jesus, da må hun si fra.

Hun understreker at alle mennesker står innfor Gud og skal stå til regnskap for han.

Hun er takknemlig for at hun har fått lov til å forkynne i norske kirker i mange år, men er usikker på om hun vil fortsette som et resultat av at kirker gir rom for teaterstykket der Jesus fremstilles som trans.

I et tidligere intervju med Dagen omtaler Benestad teaterstykket som vakkert, poetisk og dypt kristelig.

– Jeg ville ikke være med på noe som jeg selv opplevde som blasfemisk, understreket Sørlendingen som er lege og professor i sexologi.

Sier sjelden nei til folk

Solveig Fiske, biskop i Hamar bispedømme, sier til Dagen at hun sjelden sier nei til folk og at det var naturlig å ta imot kvinnene som ønsket å diskutere teaterstykket.

Fiske forteller at hun lyttet med stor oppmerksomhet til uroen de uttrykte og som var knyttet til det Jesusbildet som forestillingen fremstiller.

– De har jo en tydelig oppfordring til meg, og det er at jeg bør stoppe stykket.

– Vil du etterkomme ønsket deres?

– Nei, først og fremst fordi jeg tenker at stykket er et viktig bidrag i det å vise en bit av inkarnasjonen.

Har ikke sett stykket

Fiske har ikke sett stykket, men etter å ha vært i kontakt med Teater Innlandet som står bak forestillingen, så er hennes inntrykk at den ikke er en harselas med Jesus.

– De gangene jeg har møtt dem har de vist en veldig respektfull inngang til tematikken, forestillingen og bruk av kirkerommet. Men jeg forstår godt at fremstillingen av Jesus som transperson ikke samsvarer med det bildet kvinnene har selv og kan oppleves som feil og provoserende.

– Berørt og inkludert

Fiske understreker at ingen fremstilling av Jesus greier å romme fullt ut hvem han er.

– Kunstnere har til alle tider formidlet Kristusskikkelen slik at folk skal kjenne seg igjen i ham. Her i Norden fremstilles han ofte som lys i huden, ofte med blondt hår. Men vi vet jo at han var fra Midtøsten og hadde helt andre trekk.

Fiske mener at kunstnere formidler Jesus slik at den som ser opplever seg berørt og inkludert.

– Dypest sett handler det om inkarnasjonen, at han har ikledd seg et menneskes skikkelse og tatt bolig iblant oss.

Dypt krenkende

Biskopen forteller at kvinnene hun møtte er svært opptatt av Jesus som Guds Sønn, med vekt på sønn.

– Det de formidlet var ikke primært at de ble provosert, men at de ble engstelige. For dem er det dypt krenkende at Jesus, som del av den treenige Gud, blir fremstilt som transperson. De opplever det derfor viktig å stå opp for han.

– Biskop Halvor Nordhaug sa i et tidligere intervju med Dagen at han er skeptisk til forestillingen, og at han synes prosjektet mangler forståelse for og respekt for hvem Jesus var. Hva sier du til det?

– Teateret har en viktig oppgave også i å provosere. Når folk ser stykket, tror jeg ingen vil tenke at «akkurat slik er Jesus». Slik tenker de heller ikke når de går inn i kirken og ser en altertavle med et motiv av Jesus på.

– Ingen grense?

– Går det ingen grense for hva som kan aksepteres?

– Det gjør det absolutt. Som biskop har jeg et ansvar sammen med menighetsrådet om at kirkens hus skal brukes i henhold til de retningslinjer som er satt. Men jeg er ikke redd for å slippe til kunstuttrykk som kan utfordre horisonten vår. Og det opplever jeg at Teater Innlandet gjør med dette stykket.

Fiske legger til at hun ikke innestår for hvert ord i forestillingen, og at hun synes det er fint å bli utfordret.

– En del av inkarnasjonen er at Jesus ble menneske og at han solidariserer seg med oss alle, sier hun.