Ba under tvil om ett års fengsel for Arne Viste
Aktor har ikke sett noe lignende: Tiltalte har brutt loven av hensyn til utlendingene, ikke for å utnytte dem.
– Dette er en merkelig sak, sa aktor Hans Petter Skurdal.
Torsdag var siste dagen i straffesaken mot Sola-mannen Arne Viste. Han er tiltalt for å ha ansatt asylsøkere som ikke har arbeidstillatelse eller opphold i Norge gjennom sitt bemanningsselskap Plog AS. Dette er ifølge påtalemyndighetene gjentatte brudd på Utlendingsloven.
Annonse
Brudd på Utlendingsloven kan straffes med opp mot to år i fengsel. Viste sa i retten torsdag at det å gå arbeidsledig over flere år hadde vært en stor påkjenning og straff for ham. Han beskriver en mulig fengselsstraff som hardt.
– Det handler om andre mennesker i familien min, men jeg vil ikke gå inn på det i plenum grunnet private forhold, sa Viste da han diskuterte straffeutmålingen med aktor Hans Petter Skurdal.
Ba om fengsel
Aktor la senere frem ønsket straff fra påtalemyndighetene sin side, og ba blant annet om 1 års betinget fengsel for Arne Viste.
– Påtalemyndighetene ber om at Arne Viste dømmes for overtredelse av Utlendingsloven § 108 med betinget fengsel i ett år, samt inndragning av 3 millioner kroner. Påtalemyndighetene ber om at Vistes selskap, Plog AS, dømmes for overtredelse av Utlendingsloven § 108 tredje ledd til å betale bot til statskassen på 1,5 millioner kroner. Plog AS må tåle inndragning av 10 millioner kroner, sa Skurdal i retten.
Påtalemyndighetene beskrev saken som annerledes og merkelig. Aktor sa han var i tvil om straffen skulle være betinget eller ubetinget fengsel. Vanlig praksis er ubetinget fengsel for slike lovbrudd.
– Erkjent alle forhold
– I utgangspunktet burde fengselsstraffen ha vært lengre, men i dette tilfellet har Viste erkjent alle forhold og vært uvanlig villig til å legge alle fakta på bordet. Alt dette er formildende hensyn, så vi ber om ett år betinget fengsel under tvil. Jeg oppfatter saken som såpass spesiell at jeg ikke tror den vil kunne brukes i lignende saker. Det er sjelden man ser en kriminell som er så aktivt ute i media for å fortelle om sine kriminelle handlinger. Vanligvis er slik virksomhet vanskelig å oppdage, sa aktor.
Annonse
Aktor sa at Viste gjennom sine handlinger hadde brutt gjeldende regelverk og fortsatt med sin ulovlige virksomhet også etter at det ble bestemt at saken skulle prøves for retten. Aktor trakk også frem forhold som hadde vært formildende i straffeutmålingen:
– Viste har ikke gjort dette fordi han skal tjene penger på dette, men av hensyn til utlendingene selv. I andre saker hvor det er brudd på Utlendingsloven er det ofte sånn at utlendinger har blitt utnyttet. Derfor har vi slitt med hvordan vi skal plassere denne i forhold til straffemåling, sa aktor.
Viste har tidligere erkjent faktiske forhold, men ikke erkjent straffeskyld. Han tok uttalelsene fra påtalemyndigheten med fatning.
– Mot asylpolitikk
Gjennom rettsprosessen har både aktor Hans Petter Skurdal og Vistes forsvarer Christian Henrik Prahl Reusch tatt opp spørsmålet om det er utlendingsloven eller Grunnloven som skal tillegges størst vekt, og hvordan de ulike paragrafene skal tolkes.
– Jeg har allerede i innledningsforedraget gjort klart at jeg ikke deler Viste sitt syn i forhold til Grunnloven. Den gir ikke rett til arbeid for enkeltmennesker, men er derimot å regne som en programforpliktelse for at statens myndigheter skal legge til rette for arbeid. Det følger av vanlig logikk at det er en umulighet at man kan ha en rett til å jobbe i et land dersom man ikke en gang har rett til å være her, sa aktor som var den første til å legge frem sine synspunkter.
Aktor mener hele saken bærer preg av at Viste ønsker en rettslig avklaring på spørsmål, til tross for at han forstår påtalemyndighetenes syn.
– Viste har sagt til media at han er villig til å gå i fengsel for dette. Det begrunnes med bestemmelser i Grunnloven og menneskerettighetsloven. Jeg forstår henvisningen som et forsøk på å argumentere mot en asylpolitikk man oppfatter som urimelig, det er verdt og understreke nok en gang at det ikke er domstolens oppgave å vurdere rimeligheten av utlendingsloven på dette området. Domstolen dømmer straffesaker etter gjeldende regelverk, det å endre lover og regler er opp til stortinget, sa Skurdal.
Annonse
– Uten diskriminering
Forsvarer Christian Henrik Prahl Reusch vektla også Vistes ønske om en rettslig avklaring av spørsmålet og sa han hadde forsøkt å få saken oppklart i det sivile sporet før han begynte å ansette ureturnerbare asylsøkere.
– Dette var den eneste muligheten Viste hadde for uavhengig behandling ved domstolen, sa Prahl Reusch.
Forsvareren argumenterte ved å trekke frem flere deler av lovverket om menneskerettigheter og ulike konvensjoner hvor det vektlegges at retten til arbeid også er en individuell rett.
– Konvensjonene gir uttrykk for at staten anerkjenner retten til arbeid, retten til å tjene sitt levebrød, og at den skal sikres uten diskriminering. Når personer har oppholdt seg i Norge over lang tid, har man ikke tilstrekkelig grunner til å holde dem utenfor arbeidsmarkedet, sa Prahl Reusch og henviste til Artikkel 2 og 6 FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.
Forsvarer sa både Viste og Plog AS erkjenner at arbeidsmarkedet må reguleres, men at det over tid må legges til rette for at personer med langvarig opphold i Norge har rett til arbeid.
– Skal det nektes, må man trekke inn hva man oppnår med det? Viste har selv lagt frem i sin forklaring at eneste forskningsmessige på feltet er en rapport fra UDI, som ikke gir grunnlag til å si at å gi rett til arbeid vil påvirke asyltilstrømmingen til Norge. Dette må også inngå i vurderingen om det er nødvendig og forholdsmessig å nekte arbeid, sa han.
Prahl Reusch trakk også frem den positive innvirkningen arbeid i Plog AS hadde hatt for de ureturnerbare asylsøkerne. Han ba Oslo tingrett behandle Viste og Plog AS mildest mulig i sin straffeutmåling, og trakk frem flere av de samme argumentene som aktor for lavere straff.
Annonse
Da retten ble hevet torsdag, var det applaus i rettssal 828 etter at dommerne hadde forlatt lokalet. Dommen i straffesaken mot Arne Viste er ventet å komme 18. oktober.
