Babyhandel stanset av korona
De er unnfanget og født for å gis bort. Nå setter pandemien kjepper i hjulene for Ukrainas surrogati-handel.
Aftenposten fortalte nylig om nordmenn som ble sittende koronafaste da de dro til utlandet for å bli surrogati-foreldre. Nå viser det seg at surrogatiklinikker fylles opp med barn som ikke blir hentet.
I 2018 fortalte BBC om Biotexcom, en av Ukrainas klinikker for surrogati. Nå er klinikken rammet av stengte grenser og mange vordende surrogatforeldre kommer seg ikke inn til landet for å hente barna som er født av surrogatmødre. Ifølge en video fra klinikken har de nå 46 babyer på sitt babyhotell.
Annonse
«Det er krevende for oss, men vi håndterer situasjonen godt. Babyene får se sine foreldre på Zoom og vi informerer om hvor mye de spiser og sover», forteller en av de anonyme pleierne på videoen.
– Denne situasjonen viser at det har aldri vært meningen at man skal produsere barn der man har planlagt at moren som føder barnet ikke skal være sammen med det, sier Øyvind Håbrekke. Han er faglig leder i Skaperkraft, forfatter av boka «Den liberale familien. Biologiens comeback?» og har lang politisk erfaring.
Stor produksjon
Ifølge BBC er Biotexcom det største selskapet av sin sort i Ukraina. I 2018 mottok klinikken rundt 150 søknader månedlig fra ukrainske kvinner som ønsket å bli surrogatimødre.
«Vi er ansvarlige for at gjennomsnittlig 100 babyer blir født hver måned», sa Anastasia Aleksandrova den gang.
Maria, som BBC også fikk snakke med, fortalte at mannen hennes først var motstander, men at pengene overtalte ham.
Naturens orden
Håbrekke har sett videoen som klinikken har lagt ut. Han sier at problemstillingen er gammel, selv om Covid-19 har skapt ytterlige problemer.
Annonse
– Det har jo skjedd før at de personene som har bestilt barna ikke har kunnet være til stede under fødselen. Det kan skyldes for tidlig fødsel, visum-problemer eller sykdom og er en kjent situasjon som oppstår jevnlig i denne industrien.
Han mener det illustrerer at man ikke gir barna trygghet ved å utsette dem for denne praksisen.
– Hele naturens orden er jo slik at et hvert menneske som kommer til verden har moren sin i nærheten. Det er jo den tilknytningen som gjør at vi overlever og lever videre, sier Håbrekke og understreker at det er annerledes med adopsjon, som kommer av at foreldrene ikke er i stand til å ta seg av barna.
Fremtiden
26. mai skal Stortinget stemme over forslag til endringer i bioteknologiloven. Det er ventet at Ap, SV og Frp sikrer flertall for en omfattende liberalisering av loven. Men forbudet mot surrogati i Norge ser ut til å ligge fast.
Håbrekke sier at fremtiden for surrogati er usikker, også internasjonalt. Et land som India har gått i retning av innstramming av praksisen, mens han aner en noe økt støtte her til lands.
– Samtidig har en i behandlingen av bioteknologiloven understreket at en ikke ønsker å åpne for dette. Slik sett har Norge nå fått en tydeligere politisk markering mot. Denne saken bør dessuten være en tydelig vekker til dem som mener at det bør åpnes for surrogati i Norge.
