Baner vei for bannefri skole
Våland skole i Stavanger har utarbeidet en ny handlingsplan for å bli kvitt uønskede gloser i skolegården.
– Det er et godt tiltak, og et tiltak som vi trenger, sier høyskolelektor i pedagogikk Per Ivar Kjærgård ved NLA Høgskolen til Dagen.
Våland skole iverksatte i forrige uke en egen handlingsplan for å redusere bruken av uønskete ord blant elevene i skolen, skriver Stavanger Aftenblad.
Annonse
Elever som banner får en melding med seg hjem til de foresatte der det står nøyaktig hva vedkommende har sagt. Tre meldinger resulterer i et møte med foreldre, kontaktlærer og en representant fra skoleledelsen.
– Både elevene selv, ansatte og foreldre har registrert en økning i for mye krenkende språkbruk på skolen. Derfor har vi laget en handlingsplan som et tiltak for å endre på dette, sier rektor Eli Ryssdal ved Våland skole til Aftenbladet.
LES OGSÅ: Bruken av banneord øker kraftig i NRK
Eldste elever
Ryssdal mener det bør slås hardere ned på banneord som omtaler kjønn og kjønnsorganer. Denne språkbruken blir i all hovedsak benyttet av de eldste elevene fra 5. til 7. klasse, og har ifølge rektoren gått utover både ansatte og andre elever.
– Det er viktig å påpeke at dette ikke gjelder vanlig banning, det vil bli slått ned på som før. Denne handlingsplanen omhandler krenkende språkbruk som går på person, sier Ryssdal og tilføyer:
– I verste fall kan slik krenkende og nedlatende språkbruk utvikle seg til mobbing.
Språket i endring
Annonse
Per Ivar Kjærgård synes det er bra at Våland setter et eksempel for andre skoler med å øke konsentrasjonen rundt elevenes språkbruk. Han mener banning er en uting.
– Å tiltale personer og situasjoner med et presist språk i stedet for å beskrive alt med banning er med på å bevare en verdighet i barne- og ungdomskulturer. Nå har ikke jeg drevet systematisk kartlegging av banning på skolen, men min personlige erfaring er at ordforrådet har utbredt seg på noen områder. Eksempelvis sier mange «Jesus» på engelsk, og bruker dette mer som et uttrykk, sier han.
– Hva tenker du om det?
– Språket har alltid vært i endring. At det har blitt mer normalt å bruke begreper som «Jesus» og «Herre Gud» i dagligtalen, har jeg to ulike syn på. For det første er det forskjellig hva folk legger i det når de sier det, og det er positivt at mange ikke mener noe vondt med det. Samtidig vil det gi en negativ assosiasjon i kristne kulturer, fordi det er å misbruke Guds navn, sier han og legger til:
– Mange bruker det bevisst også for å forsterke budskapet og for å kommunisere med jevnaldrende på en felles kommunikasjonsplattform.
Hårfint skille
– Hva tenker du om at det praktiseres et skille mellom vanlig banning og personkrenkelser?
– Det er i utgangspunktet flott at de slår ned på personkrenking, det er kjempepositivt. Alle gode tiltak har noe for seg, målet bør imidlertid være å begrense generell banning som erstatningsord, også ikke-personlige krenkelser.
Annonse
Videre tror Kjærgård at det kan bli en utfordring for skolen å håndheve reglene i henhold til disse skillelinjene.
– Det gjelder å gjøre seg opp erfaringer etter hvert. Det spørs om barn og unge kjenner denne forskjellen mellom banning og personkrenkelser. Det går også ut på hvordan skolen kommer til å håndtere dette.
LES OGSÅ: - Handler ikke om å utsette elever for forkynnelse
Utviste bannere
Flere Stavanger-skoler ser positivt på initiativet til Våland, og noen vurderer selv å innføre tiltak for å få en renere skolegård språklig. Enkelte skoler har også prøvd ut lignende praksiser før.
Kvernevik skole i Stavanger valgte i 2003 å utvise elever som brukte uønskede ord. Daværende rektor, Sveinung Solberg, mener at drastiske sanksjoner var nødvendig for å få innført et banneforbud.
– Foreldre reagerte fordi de måtte dra fra jobben for å hente ungene sine, men jeg ville ikke ha et slikt arbeidsmiljø, sier han.
Skolesjefen i Stavanger kommune, Eli Gundersen, støtter oppmerksomheten rundt elevenes bruk av språk på skolen.
Annonse
– Jeg tenker at det generelt er positivt å få skikk på språkbruk hos barn og unge, sier hun.
Gir utrygt miljø
Erling Roland, professor i spesialpedagogikk ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger, mener at mye banning i en skolegård gir grunn til å anta at miljøet er utrygt både for elever og lærere.
– Mye banning i en skolegård hadde fått meg til å slå alarm, sier han til Stavanger Aftenblad.
– Banning er med på å gjøre miljøet mer vulgært og betydelig mer utrygt. Det er spesielt negativt når banningen handler om å karakterisere personer på en svært negativ måte.
