Baptister sørger for at folk slipper å fryse

Dagen skrev i fjor om baptistmenigheten Elim i Tistedal, som i samarbeid med andre menigheter delte ut ved til folk som slet med å betale strømregningene.

Mange av de som fikk hjelp var uføre eller av ulike grunner avhengig av økonomisk hjelp fra staten. Noen var også minstepensjonister som bodde alene.

– Dette er praktisk kristendom. Vi må prøve å møte mennesker slik som Jesus gjorde og vise at vi bryr oss, sa Marcus Østby, pastor i Elim og koordinator for prosjektet.

Gikk tom for ved

Det ble så stor etterspørsel i fjor at vedlageret var tomt lenge før vinteren var over.

– Vi delte vel ut mellom to og tre paller i fjor. Da vi leverte den siste sekken, ba vi til Gud, og ringte som noen gærninger til bønder for å se om det var noen flere som hadde lyst til å gi noe. Det holdt vi på med til februar. Da var vi tom, sier Østby til Halden Arbeiderblad.

Baptistmenigheten har gått inn for å holde ut hele vinteren i år.

– Det var en i menigheten som fikk dette veldig på hjertet sitt og sa at det her skal vi gjøre noe med. Vi begynte alt i vår å jobbe med ved, og resultatet er 200 sekker som ligger ute i garasjen og venter, sier pastoren.

– Ikke noe lettere i år

Ved-sjåførene Jan Birger Degnes og Kai Kasbo forteller til Halden Arbeiderblad at responsen i fjor var veldig god. Mange viste stor takknemlighet for det de gjør, og de erfarte at behovet for gratis ved var stort.

– Det er veldig mange, spesielt enslige, som sliter med å få endene å møtes, og jeg tror ikke det er noe lettere i år enn i fjor, sier Kasbo.

Gjør noen forandringer

I fjor oppdaget de at noen utnyttet at Elim delte ut gratis ved. De har derfor valgt å gjøre noen endringer før årets vinter.

– Det var noen som fortalte at det kom en strøken Mercedes C-klasse, til nærmere en million, og plukket med seg alle sekkene og forsvant, sier de og ler.

I fjor hadde de nemlig et depot der de la ut noen sekker med ved, men i år har de bestemt at folk må kontakte pastor Østby på forhånd – rett og slett for å sikre at veden kommer til de som trenger det aller mest.

Noen synes det er litt ubehagelig å se hjelperne i øynene, og innrømme at de trenger hjelp.

– Da skal de få lov til å kontakte oss anonymt. Når de ringer, så er jeg ikke først og fremst ute etter navnene deres. Jeg er mer ute etter situasjonen, og så tar vi en vurdering. Da kan jeg legge ut noe til et avtalt tidspunkt, sier Østby.