Baptistpastoren om luftangrepene i Myanmar: – Verre enn noen gang
Norsk-burmesiske Peter Ngaidam reiser straks tilbake til grensen ved Myanmar. Der lever kristne flyktninger fortsatt i frykt for militærjuntaens bombinger.
Litt over to år har gått siden militæret på brutalt vis kuppet makten i det østasiatiske landet Myanmar.
Ifølge FN har 1,27 millioner mennesker flyktet ut av landet. Omtrent like mange er internt fordrevet.
Dagen har tidligere skrevet om integrasjonspastor i Det norske baptistsamfunn, Peter Ngaidam, og hans reiser blant flyktningene.
Nå flyr den norsk-burmesiske evangelisten straks tilbake til grensetraktene i India og Thailand.
Stadig får han oppdateringer fra kontakter i Myanmar om bombeangrep fra luften og en militærjunta som nekter å legge ned våpnene.
– Situasjonen er verre enn noen gang, sier Ngaidam.
Rammer kristne og muslimer
Lengst vest i Myanmar ligger statene Karene og Chin. Her er nesten alle innbyggerne kristne. Mange av dem baptister.
Militærjuntaen er kjent for å være buddhistiske nasjonalister, som har lite til overs for andre religioner. Derfor blir andre religiøse grupper, som kristne og muslimer, angrepet målrettet, ifølge Ngaidam.
I løpet av de siste to månedene har kontaktene hans registrert 95 bombeangrep fra militærfly i Chin- og Karene-staten.
– Vi er langt unna fred, dessverre. Jeg blir utrolig trist av å høre rapportene fra mine venner i landet, sier pastoren.
Etter fredelige protester og forsøk på dialog i perioden etter kuppet, har konflikten i større grad blitt væpnet det siste året.
– Å snakke til militærjuntaen, har vist seg å være nytteløst. Men for folket er det uaktuelt å gå tilbake. Det er ingen som vil at militæret skal sitte med politisk makt. Det er kun seier som gjelder i denne revolusjonen, sier Ngaidam.
Han oppfordrer alle kristne i Norge til å be og ikke glemme det som skjer i Myanmar.
Bomber, valg og «bakkerydding»
En burmesisk pastor og flyktning i India forteller til Dagen at det fremdeles er for utrygt å reise tilbake over grensen.
Av sikkerhetshensyn må hans identitet holdes skjult.
– Militærjuntaen er på krigsstien i forkant av valget i august. De er i gang med det de kaller «bakkerydding» for å skape ro på landsbygda. De ønsker ikke noe politisk motstand under valget, sier pastoren.
Han forteller at den sivile motstandsbevegelsen likevel er fast bestemt på å motarbeide juntaens bakkerydding. Det betyr ifølge burmeseren at situasjonen er antatt å bli forverret i nær fremtid.
– Luftangrepene fra juntaen skjer oftere og oftere i Chin-staten. De skaper frykt over hele området og hos flyktningene her i India som har venner og slekt igjen i Myanmar.
Også han oppfordrer norske kristne til å be.
– Be om at Gud hjelper oss i møte med grusomhetene. At fred og demokrati skal vende tilbake til folket. Myanmar trenger et mirakel.
Flere og flere flykter
En burmesisk kvinne og lege i India forteller til Dagen at hun ser stadig flere landsmenn komme over grensen. Mange er skadet og traumatiserte.
– Det er blitt mye verre nå enn for bare et halvt år siden. Flyktningstrømmen fra Myanmar har økt, sier hun.
Legen har heller ikke kunnet reise tilbake til landet sitt på grunn av fare for angrep i byen hennes i Chin-staten.
– Angrepene fra lufta gjør situasjonen farligere og skumlere. Vi klarer ikke å finne så mange lyspunkt akkurat nå, men takker for alle som ber for oss og støtter oss, sier hun.
Nødhjelp og bønn
Når Peter Ngaidam pakker kofferten for 14 dager i Thailand og like mange dager i India, er det med et stort lass fra Norge.
Både i form av penger og gaver.
– Det er mange Chin-menigheter og kristne i Norge som bryr seg. Flere bruker av de midlene de har til overs for å støtte sine trossøsken i Myanmar, sier norsk-burmeseren.
Sammen med representanter fra hjelpeorganisasjonen «Gi En Hjelpende Hånd» skal baptisten kjøre rundt på besøk til flyktningleire med mat, medisiner og annen nødhjelp.
Men det viktigste han gir flyktningen, ifølge han selv, er Guds kjærlighet.
– Jeg bruker alltid tid på å be med dem, oppmuntre dem ved å lese fra Guds ord og fortelle dem at de ikke er alene, sier han.
Baptistlederen kommer til å fortsette å være tett på burmeserne, men også bruke sin stemme for å løfte opp konflikten i Myanmar og dens konsekvenser.
– Jeg roper og roper. Til jeg ikke har stemme igjen, sier Peter Ngaidam.