– Barn trenger å høre om en kjærlig Gud

– I usunne, kristne miljøer er man ikke i stand til å skjelne mellom barn og voksne.

Publisert Sist oppdatert

Påstanden kommer fra Arne Tord Sveinall ved Institutt for sjelesorg. Som sjelesørger har han møtt mange «brente barn». Han viser til at barn ikke har samme evne som voksne til å filtrere mellom sunt og usunt.

– De greier ikke å skjelne mellom Anders B. Breivik, djevelen og den stygge naboen. For små barn går det litt ut på ett. De trenger å høre om en Gud som favner og som holder rundt, sier han.

Skyld og skam

Han har lest Benedikte Kyviks historie og synes den er trist fra A til Å.

– Hun har vært i et system der skaperteologien har dårlige kår. Når hun som gryende tenåring begynner å kjenne på egen seksualitet og aggresjon, så tolkes det som at det er en demon på gang. Egentlig er det jo snakk om en psykologisk utvikling.

Sveinall sier at det kan ikke være meningen at vi skal be om unnskyldning for å være menneske.

– Jeg synes å se det. Kyvik har blitt presset inn i en forestilling der man nærmest skal be om unnskyldning for å være menneske. Så tolkes det demonisk.

– Et annet trekk ved denne typen predikantvirksomhet er at den ikke evner å skille mellom skyld og skam. Det som skjer i denne historien er at man skambelegger et menneske som er under utvikling. Her er det ikke bare handlingene som er feil, men det å være menneske. Det kan bli skjebnesvangert, for da er det ikke bare handlingen som er feil, men det å være menneske, sier Sveinall.

Bokholderguden

En annen ting som opptar ham er gudsbildet Kyvik har fått presentert, og som han mener er typisk.

– Det ene er «bokholderguden», som holder greie på alle detaljer i livet. Det tragiske med dette gudsbildet er at det kan utnyttes. Hvis foreldre og predikant sier at Gud til og med ser tankene dine, da er man låst. Da blir det galt uansett hva man tenker. Man sitter i klisteret, noe som kan oppleves veldig selvdestruktivt.

– Det andre gudsbildet er «dommerguden». Her er det svært liten plass for det gode gudsbildet der nåden er det primære.

Nødt til å miste gud

– Kyvik forteller at det var da hun forlot menigheten at hun fant Gud. Hva tenker du om det?

– Jeg tror at hun var nødt til å miste gud med liten g for å finne Gud med stor G. Det er fint å lese at hun ikke kaller seg kristen, men at hun tror Gud har mer tro på henne enn hun har på Gud, sier Sveinall.

Odd Ketil Sæbø er programsjef i Søndagsskolen. Der har han blant annet vært med å utvikle Sprell Levende, et pedagogisk opplegg for barn i alderen 3-10. Også han har lest Kyviks historie.

– Den berører meg sterkt. Hun vitner om så mye som har blitt frarøvet henne: følelser, selv, frihet. Jeg gripes også av det jeg leser som en sterk evne til å se Gud og Jesus bakom alle mønstre og ytre forventninger, som har blitt presset ned over henne gjennom barndommen.

– Trenger hjelp og rom

Sæbø slås av hvor mange fortellinger det er som ligner på Kyvik sin historie. Ofte med en mindre lykkelig slutt.

– Bakenfor disse historiene skjuler seg mønstre som deler av de karismatiske og konservative miljøene må arbeide for å avdekke og komme til rette med, mener han.

Hans oppfordring er at ledere for kristent barnearbeid blir mer bevisste på hvilke idéer de ulike oppleggene bygger på.

– Vi velger så lett enkle veier for oss voksne, de oppleste sannhetene vi skal gi videre. Med modeller hvor voksne underviser – og barna betraktes som objekter, mottakere, tomme kar som vi bare fyller. Men barn trenger hjelp og rom til å leve i en alltid åpen, ærlig, undrende og tillitsfull gudsrelasjon. Og vi voksne blir velsignet av å gå inn i dette rommet sammen med dem.

Miste seg selv

Han tror barn står i fare for å miste seg selv når de får svakere bevissthet om egne følelser, eller ikke får rom for å anerkjenne egne tanker og behov

– Barn som ikke får rom for å knytte bibelfortellinger og gudsrelasjon til egne erfaringer, som ikke får bringe sine ærlige spørsmål inn, får en mindre bærekraftig tro.

Sæbø tror at det å lære Gud å kjenne som utbetinget kjærlighet er det beste utgangspunktet for en bærekraftig tro. Da blir etterfølg­elsen indre motivert av kjærlighet og moralen blir integrert. Da handler det ikke lenger om å følge ytre regler og forventninger.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Powered by Labrador CMS