Barnehage-opprør samler kristenkonservative og feminister
Feminister, fagbevegelse og kristenkonservative slår alarm om tilbudet til de minste barna.
På sosiale medier deler en kampanje som kaller seg «Barnehageopprøret» historier om små barn som ikke alltid blir godt nok ivaretatt i barnehagene. Mange av aktivistene er barnehageansatte og medlemmer av Utdanningsforbundet.
Dagsavisens nettforum Nye Meninger har satt på trykk flere historier fra foreldre og ansatte, som forteller om barn som ikke blir møtt og sett.
Annonse
En barnehageansatt beskriver ettermiddagene på jobb som et «lappeteppe av mennesker som skal få endene til å møtes slik at det er en viss oversikt over hvem som er hentet og at ingen barn er borte eller skader seg».
KrF-støtte
«Barnehageopprøret» har fått støtte fra Utdanningsforbundet. På Stortinget sitter KrF-representant Hans Fredrik Grøvan. Han sier at venstresiden og fagbevegelsen har nærmet seg de verdikonservative i synet på barnehagehverdagen.
Han har merket at etter at barnehageplass ble en rettighet for alle, så har det blitt mer oppmerksomhet om kvalitet.
– Når man går fra et barn som gråter og opplever at det blir fratatt far eller mor, så er det et kraftig stressmoment.
– Også på venstresiden ser mange at barnehagen ikke bare er en oppbevaringsplass, men at det også er en del av familielivet. Og da må barna kjenne seg trygge, sier han.
Kristelig Folkeparti har ved hvert statsbudsjett de siste fem årene krevd høyere tetthet av ansatte i barnehagene.
– Har dere nærmet dere Utdanningsforbundet i disse sakene?
Annonse
– Vi har veldig mange saker hvor vi etter hvert har samme standpunkt og en felles forståelse, ikke bare i forhold til barnehage, men også antall elever per lærere. Egentlig gjelder det hele synet på skolen, hvor vi er mer opptatt av dannelse og hele mennesket, mens resten av høyresiden i større grad har blitt opptatt av rene kunnskapsmål, svarer Grøvan.
Enige
Politisk rådgiver Turi Pålerud i Utdanningsforbundet kjenner seg igjen i Grøvans beskrivelse.
– En viktig grunn er kanskje at det har vært mindre oppmerksomhet på kontantstøttespørsmålet, hvor vi jo står langt fra hverandre. Vi har hatt god anledning til å snakke med hverandre om barnehagens innhold og rammer.
– Ideologisk oppleves KrF som et parti som forsvarer mange av de samme verdier som våre medlemmer og foreldreorganisasjonen er opptatt av: Barnehagens helhetlige mandat, som setter omsorg og barns egen lek i forgrunnen.
Hun mener at både KrF og Utdanningsforbundet kan sies å representere en motstemme til det sterke presset vi har opplevd i skole og barnehage de siste årene.
– Større læringstrykk, målene skyves stadig lenger nedover i barndommen og den formaliserte og målretta aktiviteten gir mindre tid til barns egen lek og til deres behov for å bygge vennskap og relasjoner.
Kjenner seg igjen
Annonse
Palma Anette Kleppe er barnehagestyrer fra Akershus og engasjert i Barnehageaksjonen. Hun sier at hun som velger ofte kjenner seg igjen i hvordan verdikonservative politikere fra KrF argumenterer i disse sakene.
– Kristelig Folkeparti, Rødt, Sosialistisk Venstreparti og deler av Arbeiderpartiet er de vi har med oss i denne saken, sier Kleppe.
Hun mener de store samfunnsendringene i Norge de siste tiårene har gjort konsekvensene av at flere barn sendes tidlig i barnehage mer synlige.
– Nå har barn helt ned til ni måneders alder fått rett til barnehageplass. Da dagens bemanningsnorm ble innført, gikk 2.8 prosent av alle barn i barnehage. Nå er tallet 96 prosent, sier Palma Anette Kleppe, som er barnehagestyrer fra Akershus og engasjert i Barnehageaksjonen.
Hun viser også til at det i dag er andre utfordringer enn da normen ble vedtatt. (Se sitatspalte til høyre.)
Mer stuerent
Lise Christensen er talskvinne for foreningen «Tid for barn», en organisasjon som kjemper for at foreldre skal få mer tid med barna sine. De har lenge vært kritiske til en politikk hvor man legger opp til at alle ettåringer skal i barnehage.
– Før følte vi oss nesten uglesett, men nå har det blitt mer sturerent å ta opp dette, sier hun.
Annonse
Hun sier de nå i økende grad har fått med seg representanter for den radikale kvinnebevegelsen.
– Det er mange feminister som ser at det har gått for langt, sier Christensen.
