– Barnetrygden burde vært doblet
Neste år øker barnetrygden med 1.000 kroner. Trebarnsmor Lene Evenmo syns det er en beskjeden økning.
Barnetrygden har ikke blitt økt siden 1996 og var en viktig sak for KrF å få gjennomslag for i forhandlingene om statsbudsjettet. Fra 1. mars neste år vil den øke med 1.000 kr per barn i året.
– Jeg er spesielt glad i dag på vegne på vegne av barnefamiliene. Det er historisk økning i barnetrygden, sa KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad til pressen tirsdag kveld.
Annonse
Da Ropstad presenterte KrFs alternative budsjett tidligere denne måneden var kravet på det tredoble. Partiet ønsket å bruke 3.3 milliarder på en økning i barnetrygden, som ville gitt 3.200 kroner mer til familiene per barn.
– Burde doblet
Ikke alle er like begeistrer som Ropstad over økningen i barnetrygden.
– Når de først skal øke barnetrygden burde de økt den mer, sier Lene Evenmo (32).
Hun er trebarnsmor og syns økningen er beskjeden med tanke på at dette har vært en av kampsakene i budsjettforhandlingene. Økningen gjør at de som tidligere mottok 970 kroner i barnetrygd hver måned nå får 1.054 kroner.
Evenmo sier at de heller kunne gjort andre tiltak for å hjelpe barnefamiliene enn å legge så mye arbeid i en såpass beskjeden økning.
Kritikk fra venstre
Opposisjonen kritiserer også KrF-gjennomslagene for å være beskjedne.
Annonse
– Det er bra at vi endelig får økt barnetrygden, men skal dette sikre at færre barn må vokse opp i fattige familier, må KrF sikre en kraftig opptrapping i årene som kommer, sier finanspolitisk talsperson i SV, Kari Elisabeth Kaski til NTB.
Hun får støtte fra Bjørnar Moxnes (R) som mener budsjettet bidrar til å øke forskjellene mellom fattige og rike.
– Budsjettforliket er en førpremiere på hva vi har i vente hvis det blir en firehodet borgerlig regjering. De rike skjermes, mens de fattige får knapper og glansbilder, sier Rødt-lederen. Men han gir KrF skryt for at barnetrygden har blitt økt noe.
Engangsstøtten
Et annet KrF-avtrykk i statsbudsjettet for 2019 er engangsstønaden.
Foreldre som enten er arbeidsledige eller studenter får ikke foreldrepenger, men en engangsstønad per barn. Denne engangsstønaden øker med 20.000 kroner neste år. Fra 63.140 kr til 83.140 kr.
Kjell Ingolf Ropstad har flere ganger pekt på forskjellen i støtte foreldre med og uten jobb mottar fra staten.
– I minst sju av ti tilfeller der mor mottok engangsstønad lever familien under eller rundt fattigdomsgrensen. Likevel gir dagens foreldrepengeordning minst til disse foreldrene og mest til de som har vært mer i arbeid og som har mer fra før, sier Ropstad.
Annonse
Han mener dette forsterker forskjellene mellom familier og også bidrar til at noen velger abort av økonomiske grunner.
Selv om den prosentvise økningen i engangsstønaden er stor er den fortsatt langt unna hva KrF ønsker den skulle være. I sitt alternative budsjett er dette tilskuddet på 190.000 kroner. Over dobbelt så mye som partiet ble enig med Høyre, Venstre og Fremskrittparitet om å øke den til.
– Flott økning
Lene Evenmo syns det er fint at engangsstønaden har økt, selv om hun selv har jobb og ikke mottar dette tilskuddet.
– Det er flott for de som ikke er så heldige å ha en jobb, sier hun.
Hun tror denne økningen på 20.000 kroner vil ha my å si for dem som mottar den og tror dette vil ha mer å si for vanskeligstilte barnefamilier enn 83 kr i måneden i barnetrygd.
Evenmo minner om at dette er personer som verken får foreldrepenger av staten eller tilskudd fra en arbeidsgiver. Dermed er denne stønaden spesielt viktig for dem.
