Barnevelsignelse i Den norske kirke

Søndag var det stor dåpssøndag i Bryn menighet i Bærum i Akershus. Tre barn ble båret til dåpen.

Men i forbindelse med forbønnsleddet i gudstjenesten kom Kaspian, hans foreldre og faddere frem til alteret. Der la prest Stein Bjarne Westnes hendene på hodet hans og velsignet ham.

Foreldrene til Kaspian heter Trygve W. Jordheim og May-Helen Høyer Jordheim. Trygve er kjent som redaktør for tro&kirke-redaksjonen i Vårt Land. Ekteparet Jordheim har forksjellig dåpssyn, så barnedåp var vanskelig. Kompromisset ble en barnevelsignelse i regi av Den norske kirke.

– Presten var opptatt av ikke å gjøre noe som kunne tolkes som innføring av et nytt ritual, men han var samtidig tydelig på at kirken ber for alle som ønsker det. Derfor stod det ikke «barnevelsignelse» i programheftet, men at Kaspian skulle bæres fram til forbønn, forklarer Trygve Jordheim til Dagen.

På sin facebook-side kaller likevel Jordheim handlingen for barnevelsignelse.

– I May-Helens familie er alle fortrolig med dette begrepet, og som presten sa da vi diskuterte dette i forkant: Det er jo ingen forskjell på å velsigne noen og å be for noen.

Hvordan løste din familie dåpsdillemaet? Bruk kommentarfeltet nederst på siden!

Nytt sted

De nybakte foreldrene har for ikke lenge siden flyttet og begynt å gå i den lokale menigheten der de bor. Men de følte det litt tidlig å bruke den til forbønnskirke for Kaspian. Derfor kontaktet Trygve presten i Bryn, en menighet han har vært aktiv i mesteparten av livet.

– Vi har fortsatt et forhold til den menigheten. Presten tenkte litt, og fant ut at det skulle la seg gjøre med en forbønnshandling.

– Dere hadde faddere også, Jordheim?

– Ja, vi tenkte det var naturlig å ha med. For oss er dette en del av vårt økumeniske ekteskapsforlik. Da er det troendes dåp som gjelder, sier han.

Nedgangen i antall døpte skal undersøkes. Les her.

Ber gjerne

Sokneprest i Bryn menighet, Stein Bjarne Westnes, forteller at han gjerne ber for de som vil bli bedt for.

– Kan vi be for likekjønnede par så kan vi vel be for barn også, sier han.

– Er det noe vi i kirken er glad for, så er det jo å be for mennesker. Da får de konfesjonelle grensene være der, men ikke like bastante.

Westnes opplevde det hele som en fin anledning til å markere søsken-forholdet til andre menigheter og konfesjoner. Han syntes heller ikke fadderne var noe som ble for «dåpsliknende».

– Foreldrene kalte det for bønnefaddere. De har ingen funksjon i vår kirke, men de skal sikkert be for Kaspian fremover.

– Har du hatt lignende forespørsler før, Westnes?

– Ja, én gang da jeg var prest i Lommedalen utenfor Oslo. Da la vi til rette, men paret trakk seg. For meg blir dette en forbønnshandling, ikke en barnevelsignelse som strider mot noe dåpssyn.

Ikke bryte

Seksjonsleder for gudstjenesteliv og kultur i Kirkerådet, Hans Arne Akerø, har ikke hørt om lignende forbønnshandlinger i Den norske kirke. En rask sjekk med kollegene på avdelingen stadfester inntrykket. Akerø sier skillet mellom forbønn barnevelsignelse er viktig.

– I vår kirke er det stor åpenhet for å ha forbønnshandlinger, for å imøtekomme noe det ikke er liturgi for. Prester kan utfra sitt pastorale skjønn komme til at slik forbønn kan gjennomføres.

Han eksemplifiserer med at Kirkemøtet ikke ønsket å innføre vigselsliturgi for likekjønnede par, men at det er åpning for at prester kan be for de samme parene.

Men i forhold til forbønn for barn, er det viktig at det ikke forveksles med dåpen.

– Det var en diskusjon for en tid tilbake om kirken skulle åpne for barnevelsignelse. Det valgte man ikke å åpne for, fordi man ikke ønsket to konkurrerende liturgier. I følge lutherske bekjennelsesskrifter er dåpen nødvendig for frelse. Det ønsket kirken ikke å svekke og derfor ble det ingen velsignelsesordning, forklarer han.

Akerø erkjenner at grensegangene er vanskelige.

Nedgang

Andelen foreldre som døper barna sine i Den norske kirke, er nedadgående.

Nedgangen i antallet døpte har ligget stabilt på rundt en prosent i året, men tallene for 2013 viste et fall på to prosent fra året før.