Barnevernsbarn blir sjelden adoptert – forsker bekymret for ustabilitet

Det er store forskjeller i hvordan kommuner forholder seg til adopsjon i barnevernet. Forsker Øyvind Samnøy Tefre mener det går ut over de minste barna.

– Særlig de minste barna blir ofte flyttet mellom forskjellige fosterhjem, sier han.

Det mener han er problematisk av hensyn til barnets beste, som skal være det overordnede prinsippet i norsk barnevernspraksis.

Sammenlignet

Tefre har skrevet doktorgradsavhandling om barn i barnevernet. Han har blant annet sammenlignet andelen barn som er under statens omsorg i USA og i Norge. Tallene viser at i Norge er andelen 10,3 av tusen, mens det er 5,9 av tusen i USA, ifølge tall fra 2016.

Dette omfatter både barn som er plassert med foreldrenes samtykke og med tvang.

– En viktig forklaring på forskjellen er at flere barn i USA forsvinner ut av statistikken fordi de blir adoptert, sier Tefre som disputerte tidligere i høst.

Han understreker imidlertid at andelen barn under barnevernets omsorg i Norge ikke skiller seg vesentlig fra andre nordiske land.

Biologi

I forskningsprosjektet har Tefre undersøkt hvorfor norske barn i langt større grad blir plassert i fosterhjem, der staten fungerer som deres verge, mens amerikanske myndigheter prioriterer å få avklart situasjonen.

I USA blir 0,78 av tusen barn adoptert. I Norge gjelder det bare 0,05 av tusen barn.

– Det kan virke som et paradoks at vi i Norge, som generelt aksepterer relativt høy grad av statlig inngripen, er mer restriktive enn amerikanerne, der staten generelt holder seg lenger unna familiesfæren, sier Tefre.

En forklaring er at det såkalte biologiske prinsippet vektlegges tungt i Norge. Det innebærer at man ønsker å opprettholde en relasjon mellom barna og de biologiske foreldrene, også når man vurderer at det ikke er barnets beste å bo hos disse.

I USA er det derimot et mål at barn fortest mulig skal få en permanent familie utenfor den statlige sfæren.

Sparer utgifter

Målet om å tilbakeføre barn til de biologiske foreldrene er tydelig formulert i føringene som gjelder på føderalt nivå i USA, altså på tvers av delstater. Mellom delstatene kan lovgivingen ellers variere mye.

– I USA var det en krise særlig på 1990-tallet med mange små barn i barnevernssystemet, sier Tefre.

Det var særlig knyttet til voksende rusproblemer i urbane strøk. På tvers av partilinjene ble politikerne enige om å gjøre noe for å endre på dette.

– For republikanerne handlet det delvis om å spare utgifter, men det er også klar tverrpolitisk enighet i USA om at staten ikke skal være forelder. Fosterhjem er en eksplisitt midlertidig ordning, sier han.

Barnets beste

Det norske fosterhjemssystemet er ifølge Tefre både bedre finansiert og mer stabilt.

– Men særlig de minste barna blir ofte flyttet mellom forskjellige fosterhjem, sier han.

Det mener han er problematisk av hensyn til barnets beste, som skal være det overordnede prinsippet i norsk barnevernspraksis.

– Fra 2009 har det vært et uttalt ønske fra regjeringen og et flertall i Stortinget å bruke adopsjon mer. Det har fått støtte fra KrF og etter hvert Høyre, sier han.

Store ulikheter

Men fortsatt etterlyser han at ord blir til handling. Heller ikke i høringen til ny barnevernlov ser han at temaet er belyst på en behørig måte.

– Vi ser en veldig stor forskjell mellom ulike barnevernskontorer i hvordan man praktiserer adopsjon. Jeg tror det handler om en stor usikkerhet i tjenestene om hva som ligger i vurderingen av barnets beste, sier forskeren.

Det bekymrer ham at dette kan gå ut over barna som ikke får avklaringen og tilknytningen de har behov for.

– Forskningen er tydelig på at adopsjon gir gode effekter kontra å bruke fosterhjem i større grad. Her må politikerne på banen, selv om dette er vanskelige debatter, sier han.

For lite gjort

De siste årene har norsk barnevern vært utsatt for mye internasjonal kritikk. 37 norske barnevernssaker er blitt tatt opp av Den Europeiske Menneskerettsdomstolen. Så langt er Norge blitt felt i sju saker og fått medhold i to.

– Vi må ta kritikken på alvor, sier Tefre.

Han understreker at EMD ikke i og for seg har kritisert Norges adopsjonspraksis, men at man det ikke fremgår av sakene at man har gjort alt som var mulig for å tilbakeføre barna til biologiske foreldre.

– Det er ingen motsetning mellom å jobbe aktivt for å tilbakeføre barn som kan tilbakeføres, og å benytte adopsjon i tilfeller der slik tilbakeføring ikke er mulig, sier han.

Høye terskler

Stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård (SV) understreker at han ikke kjenner tematikken godt, men synes Tefres forskning virker interessant.

– Jeg vet det finnes fosterforeldre som ønsker å gå til adopsjon, og det kan være klokt. Det er veldig høye terskler for dette i dag, men det kan nok være fornuftig å se på dette, sier Øvstegård.

Stortingsrepresentant Kari Henriksen (Ap) påpeker at de har bedt om en utredning av situasjonen fordi «både barnevernsbarn, ansatte og forsterhjemsorganisasjoner viste oss at det trengtes». Hun viser til at NOU-en om fosterhjem kom for to år siden.

– Dette går langsomt - hvor ble det av regjeringens oppfølging av jobben som de selv bestilte? Vi mener at dette haster, men jeg vet ikke hvor saken ligger nå, skriver Henriksen i en sms.

Svært inngripende

Selv om antallet adopsjoner er lav i Norge, er det nær doblet siden 2012, fra 30-40 tilfeller i året, til opp til 65 årlig i 2018, ifølge tall fra Bufdir. Flere av sakene som er klaget inn for den europeiske menneskerettsdomstolen handler om adopsjoner.

Statssekretær Erik Lunde (KrF) i Barne- og familiedepartementet understreker at slike saker er vanskelige og at ulike hensyn kan trekke i ulike retninger.

– Vi må ha et regelverk som samsvarer med internasjonale konvensjoner, skriver Lunde i en epost.

I høringsutkast til ny barnevernlov er det slått fast at hensynet til barnets beste er lovens viktigste prinsipp.

– Samtidig følger retten til familieliv av Grunnloven og menneskerettskonvensjoner. Adopsjon er et inngripende tiltak, og derfor bør terskelen for å adoptere være høy. Dette innebærer at avgjørelser må være grundig vurdert, og det er viktig at det er anledning til å prøve avgjørelsene for retten, sier Lunde.

– Vi er opptatt av at barnevernet skal jobbe for barnets beste. Samtidig er vi mer opptatt av å styrke tidlig innsats, forebyggende tiltak og støtte som legger til rette for at flest mulig barn kan vokse opp i sin familie og sitt nærmiljø. Vi ønsker ikke å gjøre det mye enklere å bruke adopsjon som et virkemiddel i barnevernet, sier han.

Nødvendig kontroll av friskoler

Erfaren fostermor tror barnevernet er skeptiske til kristne fosterforeldre

Bufdir tar barns rettigheter på alvor