– Bedehusbevegelsen må stå på egne bein

I Råd fra forbundsstyret i Indremisjonsforbundet står det at Den norske kirke (Dnk) har gått fra å være «en kirke for folket» til å bli en «kirke av folket».

Bakgrunnen for uttalelsen er at «Dnk er i ferd med å innføre som sin offisielle lære at Gud velsigner forhold som Bibelen uttrykkelig sier er synd og årsak til at mennesker ikke vil arve Guds rike (1.Kor.6:9-10).

Ikke et støttehjul

Generalsekretær Erik Furnes tenker at det mest radikale rådet de gir er at bedehusbevegelsen må stå på egne bein, og ikke bare være et støttehjul til arbeidet i Dnk.

I uttalelsen kommer ImF med tre konkrete råd: Klargjør ditt forhold til Bibelen. Vær med og bygg den kristne forsamlingen på bedehuset. Når det gjelder medlemskap i kirken oppfordrer de sine medlemmer til å treffe et bevisst valg som deres samvittighet - bundet i Guds ord - kan leve med.

Furnes selv har meldt seg ut av Den norske kirke og inn i ImF Trossamfunn. Det har også to av styremedlemmene i ImF. På spørsmålet om de kunne vært tydeligere i sin anbefaling om å be folk melde seg ut, svarer han at det ikke er realistisk å være tydeligere enn de er i dokumentet.

– Dere har beveget dere nærmere å anbefale utmelding. Hva må egentlig til for at dere skal gjøre det?

– Jeg kan ikke se noe enda mer dramatisk i Den norske kirke for at vi skal bli tydeligere på dette punktet, for situasjonen er dramatisk nok som den er.

Tydeliggjøring

Andreas Evensen, barne- og ungdomsleder i Midthordland Indremisjon, ser et tydeligere råd om å være med og bygge den kristne forsamlingen på bedehuset.

– Det virker som at ledelsen mener at dette er veien å gå for ImF, og at dette blir hovedretningen videre for organisasjonen.

Evensen ser det som en nødvendig tydeliggjøring fra ledelsen.

– En kan ikke bare si nei til vranglæren og situasjonen i Dnk. Man må også si ja til noe og jobbe for å ha et godt alternativ.

Han skulle gjerne sett at ImF var enda tydeligere på bruddet med kirken, og at ledelsen hadde gått for å opprette en frikirke/kirkesamfunn. Gjerne i samarbeid med andre.

– Opprettelsen av trossamfunnet var et stykke på vei, men det er ikke nok. Samtidig er rådet såpass tydelig i møte med vranglæren og situasjonen i Den norske kirke at jeg tror og håper at frikirke/kirkesamfunn uansett kommer til å bli resultatet på kortere eller lengre sikt, dersom både ledelsen og misjonsfolket følger rådet og den bibelske begrunnelsen for det.

I hjemmene

I Råd fra ImF i kirkesituasjonen frarådes det at en går til gudstjenester eller møter der personer som forfekter liberalteologi skal forkynne eller forrette, og heller ikke bruke deres medvirkning andre steder.

«Når vi ser på landet som helhet, erkjenner vi at noen da har vansker med å se alternative bedehus eller andre forsamlingshus i sitt nærområde. Da må en se tilbake på hvordan lekmannsbevegelsen startet, nemlig som sammenkomster i hjemmene, der de troende samlet seg til bibellesing, bønn og deling av vitnesbyrdet om Jesus», står det.

Torgeir Lauvås, regionleder i Rogaland, synes det er et godt råd. Han forteller at de lenge har oppfordret sine lokale ledere om å legge til rette for å bruke hjemmet og forvalte nådemidlene med stor frimodighet.

– Vi har aldri trodd at det trengs en såkalt ordinert prest for å døpe eller dele ut nattverd, eller for å ha tilsyn med det åndelige livet. Det skal lekfolk med tillit til Guds Ord, og med tillit fra sin lokale forsamling, bruke. Vi trenger lokale ledere med utrustning og frimodighet mer enn før, sier han.

Følelsesladet

Marit Hårklau Ådnanes, daglig leder i Indremisjonssamskipnaden, sier i en kommentar til Dagen at dokumentet fra ImF er tydelig nok, men at temaet er vanskelig og følelsesladet.

– Mange i området vårt er glad i både kirke og bedehus. Vi har mange bibeltro prester og arbeidere i Dnk.

Generelt vil hun også oppmuntre folk til å samles i mindre fellesskap i hjemmene, men legger til at hun ville brukt sunn fornuft i forhold til dilemmaet med prester som forfekter en liberal teologi.

– Dersom jeg for eksempel ble invitert i konfirmasjon der en liberalteologisk prest skal forkynne/forrette, så ville jeg selvsagt gått til gudstjeneste likevel, sier hun.

– Det står i rådet at ingen må være i tvil om at det er ledelsen i Dnk som har forårsaket splittelsen, og at ingen må tenke at en selv er årsak til splittelsen om en velger utmeldelse. Hvor viktig er den presiseringen?

– Den er viktig! Lojaliteten til kirken er stor mange steder. Få liker å føle seg sære og lite tolerante, noe de kan få følelsen av hvis de tar et aktivt valg for å melde seg ut. Så kan en utmeldelse også føre til splittelse i en venneflokk eller i en bedehusforsamling som har medlemmer med ulikt syn. Jeg forstår at det for mange er et drastisk skritt å gå til utmeldelse, sier hun.

Ikke for forsiktig

Laila Haugland Storstrand har en prosjektstilling i Sogn og Fjordane Indremisjon og Dnk. Hun opplever at ordbruken i Råd fra ImF er sterk, og ikke for forsiktig.

– Skal en ta dette helt bokstavelig, så vil det kunne få konsekvenser for arbeidet jeg står i.

Hun understreker at hun ikke ønsker å forårsake splittelse og at hun heller vil bygge broer.

– Jeg tror det er flere enn meg som tenker i samme retning, sier hun.

Torgeir Lauvås sier til Dagen at han tror flere fortsatt vil velge å stå som medlemmer i Dnk for å demme opp mot at feil lære og forkynnelse skal gjøre sitt inntog i sin lokale forsamling.

Han tror videre at Jesus ennå vil verne levende, lokale kirker og menigheter i Dnk fra falsk lære.

– Jeg tror Gud vil kalle mennesker til å stå som lys og salt i kirken ennå, også ImF-ere. Likevel er jeg opptatt av at vårt hovedråd er å bygge flere og frimodige fellesskap, så mange steder som mulig. For at de kan bli hjem, ladestasjon og utsendelsesbase for kortreist misjon, som er ImFs hovedkall, sier han.