Bedehusgutt ser fram til å bli en av de første NLA-prestene

«Herre, vi hyller deg som kom til jorden. Barn Jesus, deg hører velsignelsen til», synger et nesten fullsatt kapell på NLA Høgskolen.

Lunsjgudstjeneste er ikke uvanlig på den kristne høgskolens campus i Sandviken i Bergen. Denne onsdagen er likevel anledningen spesiell.

For første gang er det studenter til stede som kan fullføre hele teologistudiet her og dermed være klare til å søke ordinasjon i Den norske kirke. Tilbudet ble godkjent av Nokut i februar 2021.

Sju på første kull

Stemmene til studenter og ansatte samler seg i salmesang og liturgi. De bekjenner sine synder og sin tro, lytter til preken og feirer nattverd – før de tar imot velsignelsen.

David Skutlaberg er en av de sju studentene på det første praktikumskullet, men har allerede begynt som vikarprest på Askøy vest for Bergen.

– Da jeg hørte at NLA hadde fått godkjenningen fra Nokut, ga det oss trygghet til å kjøpe leilighet og bli mer bofaste her i bergensregionen, sier Skutlaberg.

Han kommer fra Norheimsund i Hardanger.

Misjonærkall i folkekirken

De tre første årene studerte han ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole i Oslo, som er eid av Misjonssambandet. Organisasjonen er også en av sju kristne organisasjoner som eier NLA Høgskolen.

Skutlaberg har vært med i flere kristne miljøer og utelukker ikke at forskjellige typer jobb kan være aktuelle i framtiden.

– Jeg har bakgrunn fra frikirkeliv, bedehus og folkekirke i kombinasjon og er åpen for flere ting. Men det siste halvannet året har jeg jobbet i Den norske kirke, forteller Skutlaberg.

Han synes det har vært spennende å bli kjent med hverdagen i en folkekirkemenighet.

– Jeg hadde tenkt å bli misjonær eller ungdomsarbeider i en frikirkemenighet, men en kamerat sa til meg rett ut: Du burde bli prest, du, David.

Han legger ikke skjul på at han fortsatt kjenner bånd til bedehuset, men synes det er spennende med kontaktflaten som Den norske kirke har.

– Det er kanskje misjonærkallet, opplevelsen av at misjon er viktig, som driver meg, sier han.

Spenning mellom kirke og bedehus

– Er du enig med dem som mener det er blitt større avstand mellom Den norske kirke og bedehuset?

– Jeg opplever det krevende til tider. Men i prosessen med å bli prest opplever jeg at bispedømmene legger til rette for at man skal kunne reflektere med biskoper og kirkelig ansatte om hva du tar på deg.

Han opplever at det er nyttig å tenke over hvordan han med sin bakgrunn og erfaring kan finne en plass i Den norske kirke. Samtidig retter han en utfordring motsatt vei.

– Det er en tendens i Bedehus-Norge til å tro at Gud har forlatt Den norske kirke. Det tror jeg virkelig ikke. Gud har fortsatt mye å gjøre i Den norske kirke, og det har jeg lyst til å være med på.

Omsorg fra lærere

Medstudent Karoline Ramsdal (24) fra Sandnes har fortsatt halvannet år igjen før hun kan begynne på den praktisk-teologiske utdanningen, men er innstilt på å fullføre ved NLA Høgskolen.

– Det er flere som har sagt: Du skal bli prest, men jeg har sagt: Nei!

Etter to år på Bildøy Bibelskole, det siste året med praksis i Bogafjell menighet der hun vokste opp, merket hun at motivasjonen meldte seg.

– Her på NLA har vi et nært forhold til medstudenter og lærere. Jeg merker virkelig at lærerne bryr seg om hvordan vi har det.

På fritiden er hun engasjert i Salem Misjonskirke, som tilhører Misjonssambandet. Etter studiene ser hun for seg å jobbe i Den norske kirke.

– Jeg brenner for kirkeplanting og revitalisering av menigheter. Det er noe jeg har lyst til å jobbe med, sier Ramsdal.

Hun har allerede begynt som prestevikar. Snart skal hun forrette i sin første begravelse.

– Jeg er spent, men føler at jeg får god oppfølging.

Utfordret av prestemangel

Høgskolelektor William Skolt Grosås er ansvarlig for det praktisk-teologiske studiet som varer i et år. Tidligere måtte man ta det siste halvåret ved de teologiske utdanningstitusjonene i Oslo eller Stavanger.

– Det nye tilbudet betyr veldig mye for Den norske kirke og for NLA, sier Grosås.

Han ønsker ikke at NLA Høgskolen skal være en konkurrent til andre teologiske institusjoner, men bidra til at det totalt sett blir utdannet flere prester.

Prestemangel er allerede en betydelig utfordring i Den norske kirke. Den er ventet å vokse i årene som kommer.

Møter Bibelen «med hele seg»

– Hva skal kjennetegne presteutdanningen på NLA?

– Vi har fått en godkjenning fra Nokut og skal ikke utvikle den på frihånd. Men vi har lagt vekt på at studentene skal møte bibeltekster ikke bare på faglige premisser, men med hele seg, sier Grosås.

Det innebærer blant annet satsing på retreat, gudstjenesteliv og bibelmeditasjon.

– Hva tenker du er særlig viktig for dem som skal bli prester i dag?

– Det avgjørende er å rote sin tjeneste i noe annet enn sine egne evner. Man er kalt av et fellesskap, av biskopen og menigheten. Man sendes ut og har ikke kalt seg selv. Det er viktig at jeg ikke bygger min pastorale identitet på at jeg er flink til å snakke eller har de rette studiepoengene, sier han.

Bredere enn Den norske kirke

Rektor Sigbjørn Sødal gleder seg over at sju studenter har begynt på det nye tilbudet.

– Det er litt i overkant av det vi forventer, sier Sødal.

Rektoren mener tilbudet er naturlig ut fra kompetansen i NLA Høgskolens fagmiljø. Han påpeker også at høgskolen også ønsker å være heldekkende i tilbud den gir.

– Jeg håper det også kan ha en effekt på vår samlede attraktivitet.

– Tenker dere også at utdanningen kan rekruttere til forsamlinger utenfor Den norske kirke?

– Utdanningen er jo en inngangsbillett til Den norske kirke, men vil forhåpentligvis dekke bredere enn dette, sier rektoren, men understreker at det må være opp til studentene selv å velge.

– Vi står i en lavkirkelig tradisjon, men det betyr ikke at vi ikke ønsker å være en aktør i Den norske kirke. Vi vil delta på linje med andre.