Bedehuskirker

-----

De første bedehusene vokste fram fra midten av 1800-tallet og fikk en meget viktig funksjon for den kristne kirke i vårt land. Årsaken til det som skjedde var bl.a. statskirkens teologiske utglidning.

For noen år siden bidrog vi til å telle bedehusbygg på Agder. Vi fant mer enn 220 hus. I én kommune med under tusen innbyggere fant vi 6 bedehus. De fleste byggene står tomme eller brukes bare sporadisk.

Det er mange årsaker til denne utviklingen. En av de viktigste er bedre og billigere transport som gjør at arbeidet er blitt samlet på færre steder. Samtidig er det neppe noe tvil om at bedehusenes virksomhet er skrumpet.

Vi har begge en frikirkelig bakgrunn og det er dristig å ta opp utfordringer i bedehusene. Vi gjør det fordi vi oppriktig ønsker at bedehusene vitaliseres.

Stolt tradisjon

Bedehusene er bærer av en stolt tradisjon med innhold og verdier som vi ønsker å se mer av i det sen-moderne samfunnet vi lever i.

Vi ønsker oss vekkelse, et myndig og ansvarlig lekfolk som lever ut sine nådegaver i og utenfor fellesskapet, en ledig møteform med en sterk evangelisk utfordring, folkelig sang og musikk, samfunnsbyggende gründerskap - og mye mere.

At bedehus som bygger helhetlige kirkefellesskap hindrer Den norske kirke (Dnk) i å få gjennomslag stemmer neppe. Den samme skjebnen som rammer Dnk, rammer kirker over hele verden.

Det finnes flere gode undersøkelser som viser at kirker som endrer teologi i mer liberal retning blir mindre og mindre og det er gode sosiologiske og teologiske forklaringer på dette.

Side om side

Vi kjenner heller ikke til undersøkelser som viser at Dnk har mindre framgang der hvor bedehusene gjør det godt. Vår egen usystematiske kjennskap til situasjonen i mange bygder med få innbyggere og lav befolkningstetthet er at en sterk Dnk-menighet kan leve side om side med en solid bedehusforsamling.

Holdningene kritikken mot bedehuskirker representerer, kommer fra en svunnen tid. Dnk er ett av flere kirkesamfunn i landet vårt. Uten bedehusene, frikirkene og den katolske kirke representerer de trolig godt under halvpartene av de kirkeaktive.

En tallrik medlemsliste imponerer ikke når vi f.eks. vet at nær en tredjedel av medlemmene er ateister. Vi tror det er mye viktigere for Dnk å fokusere på å få kontroll på den teologiske utglidningen og styrke arbeidet i de ulike lokale kirkene hvor det fortsatt er prester som forkynner til omvendelse og helliggjørelse. Uten en slik satsing er framtiden for Dnk ikke særlig lys.

Styrket lederskap

Da vi telte bedehus i Agder spurte vi en del ledere om hvordan foreningene ble ledet. Vi fant blant annet at bedehuset med en lokal ledelse og med forankring i én forening klarte seg best. Å styrke lederskapet i bedehusene tror vi er viktig om de skal vokse.

Mange bedehus har bare sporadisk virksomhet. Årsaken til det er at en god del også deltok i DNK sitt gudstjenesteliv. Denne manglende satsingen på ett sted (bedehus eller Dnk) er trolig også en viktig årsak til at mange bedehus strever.

De aller fleste bedehusene har en solid forankring i klassisk teologi. Det gir en gunstig plattform, men mange av dem driver dessverre etter vårt skjønn på en måte som oppleves fjernt og irrelevant for mennesker som ikke kjenner bedehuskulturen, spesielt fjernt er dette for unge mennesker. Det finnes noen unntak, men det er dessverre altfor få.

Helhetlig tilbud

Vi tror det viktigste som kan gjøres for å snu utviklingen i bedehusene er å etablere bedehuskirker med et helhetlig menighetstilbud, med regelmessig virksomhet og med et tydelig lokalt lederskap.

Det er viktig for bedehuskirkene og fortsetter å løfte fram en klassisk kristen tro hvor en ikke kvitter seg med bibelske sannheter som ofte står lavt i kurs i samfunnet rundt oss. Samtidig er vi ganske overbevist om at det er viktig at bedehuskirkene klarer å frigjøres seg fra tradisjoner og metoder som ikke er teologisk begrunnet.

Det er ikke ukristelig å forstå kulturen vi lever i og møte den på en måte som forståes og oppleves relevant.

Pionerene forstod det

Det forstod pionerene i bedehusene. Hans Nilsen Hauges utrettelige arbeid med å plante forsamlinger, framelske kallsbevisstheten hos de mange sosialt deprimerte i samtiden, iveren i å etablere nye bedrifter er gode eksempel. Trygve Bjerkreims sanger og Arne Aanos folkelige sang- og musikkform er også gode eksempler som møtte sin samtid på en sterk evangelisk og relevant måte.

Men det er viktigere å forstå hva som er «veiene» inn i til hjertene til mennesker anno 2017 enn å repetere våre forgjengeres former.

En solid bibelsk forankring, en relevant form og et sterkt lederskap tror vi kanskje er de tre viktigste faktorene for nyetablering og vekst i lokale kirker. Om bedehuskirkene og frikirkeligheten i enda sterkere grad forstår betydningene av disse faktorene tror vi ny vekst er mulig.