Bedrageridømt får være daglig leder i menighet, men ikke i virksomhet. Nå vil KrF se på regelverket
Men selv om Pinsebevegelsen ønsker seg en lovendring, vil ikke regjeringen love å gjøre noe med «smutthullet».
Dagen har de siste ukene skrevet flere saker om den bedrageridømte pastoren Frank Søgaard (78), og hans rolle i menigheten M40.
I 1993 ble pastoren dømt til seks års fengsel for grovt bedrageri og underslag. Han mistet også retten til å sitte i styrer og være daglig leder på livstid.
Likevel har han vært styreleder i menigheten Den Frie Evangeliske Forsamling siden 2018 og daglig leder siden 2016.
Der har han forvaltet flere millioner kroner etter salget av menighetens mangeårige tilholdssted i Møllergata i Oslo.
Han er også nestleder i styret i Pinsemenigheten Soar Kråkstad i Nordre Follo.
Både De frie venner-bevegelsen og Pinsebevegelsen reagerer på at lovverket åpner for at en mann som ikke får drive næringsvirksomhet, kan ha verv i menighetene deres uten at myndighetene griper inn.
Nå vil KrF se på saken.
– Vil sikre likebehandling
Ida Lindseth Røse er nestleder i KrF.
– Vi vil se nærmere på oppfordringen fra lederne i Pinsebevegelsen om at lovverket bør endres for å sikre likebehandling av næringslivet og forening- og organisasjonslivet i slike saker, skriver nestlederen i en sms.
Samtidig presiserer hun at hun som politiker ikke ønsker å uttale seg om konkrete saker.
– På generelt grunnlag vil jeg si at det er viktig at personer som skal ha ansvar for å forvalte store summer penger må være den tilliten verdig, uansett om det er i næringsliv eller menigheter, sier Røse.
Minister ber Pinsebevegelsen om å ta kontakt
Barne- og familieminister Kjersti Toppe ønsker ikke å uttale seg om saken.
– Om Pinsebevegelsen eller De Frie Evangeliske Forsamlinger har forslag til lovendring, kan de alltid ta opp dette konkret med departementet, skriver hun til Dagen i en e-post.
Samtidig opplyser hun om at det ikke bare er trossamfunn som opplever liknende situasjoner. Det kan også være «mange foreninger og organisasjoner» som opplever tilsvarende.
Hun presiserer også at slike problemer kan oppstå som følge av at trossamfunnene er selvstendige.
– Det handler også om at organisasjoner er frie og selvstendige og selv bestemmer hvem som blir tilsatt og valgt som leder, skriver Toppe.
Pinsebevegelsen ønsker seg lovendring
Daglig leder i Pinsebevegelsen i Norge, Fred Emil Bjerke, fortalte i forrige uke at han helst skulle sett at Brønnøysundregistrene grep inn da Søgaard ble styremedlem i pinsemenigheten i Nordre Follo.
Samtidig er det lite Pinsebevegelsen sentralt kan gjøre med saken. Bjerke ønsker derfor å få på plass en lovendring.
– Å bli fradømt retten til å være styremedlem i næringslivet har ingen konsekvenser i forenings- og organisasjonslivet. Dette er en opplagt svakhet. Vi er nok av den oppfatning at en slik dom også bør ha konsekvenser i denne sektoren, skrev Fred Emil Bjerke i en e-post i forrige uke.
– Bekymret
Arve Bækkelund er leder for Misjons og hjemmeutvalget i DFEF og De frie evangeliske forsamlingers stiftelse.
Bevegelsen består av frie og selvstendige menigheter, der flertallet har vedtatt å bli en del av Pinsebevegelsen.
Bækkelund har tidligere forklart at da han ble leder i Misjons og hjemmeutvalget i 2022, ringte han til Brønnøysundregistrene for å høre om bedrageridommen påvirket Søgaards muligheter til å ha verv i menigheten.
– Da fikk jeg som svar at han var fradømt retten til å drive virksomhet, men menighet sorterte ikke under virksomhet. Når jeg konfronterte dem med at dette var en virksomhet som involverte adskillige millioner, så gjorde ikke det noen forskjell, sa han til Dagen i forrige uke.
Bækkelund sa også at han ikke mener at Søgaard er skikket til å ha vervene han har, og at han og resten av De frie venner-ledelsen har vært bekymret for Søgaards håndtering av M40-formuen.
– For hvis samfunnet ikke finner ham egnet, eller kan tillate ham slike verv, hvorfor skal vi overprøve det og la han få lov til å forvalte mange millioner?
Dette svarte Søgaard
Advokat Tony A. Vangen i Elden Advokatfirma representerer M40-menigheten og Frank Søgaard.
Han har tidligere uttalt at Søgaard kunne ha søkt om å få omgjort rettighetstapet, ettersom straffeloven har blitt endret.
– Etter dagens straffelov kan den som er idømt rettighetstap be retten om å omgjøre dette etter tre år. Med andre ord har Søgaard i over 30 år hatt mulighet til å begjære rettighetstapet omgjort. Det kan legges til grunn at rettighetstapet ville blitt omgjort ved en begjæring til retten nå, har Vangen uttalt til Dagen.