MAKTPERSON: Frank Søgaard er både pastor, styreleder og eldstebror i M40-menigheten i Oslo.

Bedrageridømt pastor får ikke drive forretninger – forvalter millioner i menighet

– Vi har vært bekymret, sier De frie venner-leder.

Publisert Sist oppdatert

Lørdag fortalte Dagen om 86 år gamle Åse Grønlund som ble kastet ut av Oslo-menigheten Den frie evangeliske forsamling i vinter.

Det skjedde etter at hun stilte spørsmål knytt til hvordan pastor Frank Søgaard (78) forvalter økonomien i menigheten.

I stridens kjerne står forvaltningen av menighetens eiendom, Møllergata 40, som ble solgt til Oslo Kristne Senter for 25 millioner kroner i 2019.

Salget ble finansiert med en selgerkreditt – noe som har betydd at menigheten, under Søgaards ledelse, har mottatt store pengesummer hvert år fra OKS.

M40: Menigheten het tidligere M40, på grunn av tilholdsstedet i Møllergata 40.

I denne saken får du lese mer om at:

· Søgaard er dømt for grovt bedrageri og fradømt retten til å drive næringsvirksomhet, men at han likevel forvalter millionbeløp knyttet til eiendomstransaksjonen i M40.

· Medlemmene i M40 var i ferd med å legge ned menigheten da Frank Søgaard fikk stoppet prosessen og selv tok over styringen.

· Både De frie venner-bevegelsen og Pinsebevegelsen reagerer på at en mann som ikke får drive næringsvirksomhet, kan ha verv i menighetene deres uten at myndighetene griper inn.

Skulle legge ned menighet

Menigheten var i en årrekke sentral i De venner-bevegelsen, som formelt heter De Frie Evangeliske Forsamlinger (DFEF). For noen år siden ble de en del av Pinsebevegelsen.

Dagen kjenner til at det har vært bekymring i bevegelsen etter at Søgaard ble pastor i 2010.

Dagen har snakket med flere personer som var tett på prosessen den gang.

Møllergata 40: N/A

I 2009 hadde medlemmene startet en prosess for å legge ned menigheten – noe de aller fleste var enige om.

Medlemmene besto da av en gruppe eldre, men også en større gruppe barnefamilier. Mange hadde vokst opp i menigheten og var nå blitt voksne.

Etter flere år med fallende medlemstall, var de unge klare for å finne seg nye menigheter.

Men i sluttfasen av prosessen, dukket det opp en ny person i menigheten.

Alle visste hvem han var. Det var Frank Søgaard.

Han haddei flere tiår vært en kjent sangevangelist og forkynner i De frie venner-bevegelsen. Frank Søgaard opplyser til Dagen gjennom sin advokat at han også brukte mye av barne- og ungdomstiden sin i menigheten.

PROFIL: Søgaard har i en årrekke vært en kjent predikant i kristenkonservative miljøer.

– Man kjenner lusa på gangen

Å legge ned menigheten krevde 80 prosent flertall på møtet.

Søgaard tok til orde for å droppe planen og klarte å få med seg akkurat nok stemmer til at planene ble skrinlagt.

Kort tid senere gikk mellom 30 og 40 medlemmer ut av menigheten. Søgaard ble deretter ansatt som ulønnet pastor.

– Jeg opplevde inntredenen hans i menigheten som fullstendig umusikalsk. Han var ikke tilknyttet menigheten, og slik jeg og mange så det, utnyttet han strukturen i DFEF og situasjonen menigheten var i, forteller et tidligere medlem som ønsker å være anonym.

Søgaard hadde i en årrekke vært pastor i ulike menigheter i De frie venner-bevegelsen, men for mange var han mest kjent for rullebladet sitt.

– Vi var mange som var sterkt skeptiske og kritiske til at han skulle ha noe å si for menighetens vei videre. Man kjenner lusa på gangen, sier det tidligere medlemmet.

For å forstå hvorfor medlemmene var bekymret, må vi spole tiden 30 år tilbake.

Banksvindelen

På 80- og 90-tallet fikk familien Søgaard mye omtale i norske medier.

Søgaards sønn, Runar, var da gift med den svenske popstjernen Carola Häggkvist. Det gjorde at familien ble førstesidestoff i alle de store avisene.

KJENDISPAR: Carola og Runar Søgaard i 1997. Paret var gift fra 1990 til 2000.

Det ble derfor store overskrifter da Frank Søgaard ble tiltalt for grovt bedrageri i 1992.

VG omtalte ham som «den kristne konkurskongen».

I medieomtalen fra rettssaken kommer det frem at Søgaard noen år tidligere hadde bygget seg opp en betydelig gjeld til flere kreditorer og var desperat etter penger.

SKANDALE: Slik omtalte VG rettssaken mot Frank Søgaard i 1992.

For å skaffe penger reiste han blant annet til London og møtte det VG omtalte som «lyssky finansfolk». De hjalp ham med å opprette en såkalt postboksbank som han brukte for å forfalske garantier.

Seks år i fengsel

Han kjøpte også et hotell i Moss som han aldri betalte for. I stedet tok han opp seks millioner kroner i banklån som han brukte til å betale andre kreditorer.

Etter noen måneder ble han kastet ut av hotellet.

I 1993 ble pastoren dømt for grovt bedrageri på 11,9 millioner kroner, samt medvirkning til underslag av 4,6 millioner kroner.

Sitter i styret med sin kone

Søgaard mistet også retten til å inneha styreverv eller være daglig leder – på livstid.

I domsslutningen fra 1993 heter det:

«Frank Søgaard fradømmes retten for alltid til å drive selvstendig næringsvirksomhet, retten til å være daglig leder eller å inneha annen ledende stilling i noe selskap og retten til å sitte i noe selskaps styre, jmf. straffelovens §29 nr. 2».

Likevel har han vært styreleder i menigheten Den Frie Evangeliske Forsamling siden 2018.

Søgaards kone, Margunn Søgaard, og det som beskrives som en nær venn, er de to eneste øvrige medlemmene.

EKTEPAR: Frank og Margunn Søgaard er begge styremedlemmer og eldstebrødre i menigheten.

I tillegg står Frank Søgaard oppført som daglig leder i menigheten siden 2016.

Han er også nestleder i styret i Pinsemenigheten Soar Kråkstad i Nordre Follo, der han og en 84 år gammel kvinne er de eneste styremedlemmene. Menigheten har totalt 8 medlemmer, opplyser Pinsebevegelsen.

Søgaard har også forsøkt å få andre verv i De frie venner-bevegelsen – men da har myndighetene grepet inn.

Frank Søgaard opplyser gjennom sin advokat at rettighetstapet bare gjelder næringsvirksomhet, og ikke menigheter.

Ble nektet å sitte i styre

I 2017 ble Frank Søgaard valgt inn i styret i Stiftelsen Nye Oven Leir – som er et mye brukt leirsted i De frie venner-bevegelsen.

Da det nye styret ble meldt inn til Brønnøysundregistrene, ble de bedt om å velge et nytt styre.

Ett styremedlem var nemlig ikke valgbart.

«Frank Søgaard ble den 17.02.1994 ilagt rettighetstap. Dette innebærer at vedkommende ikke kan stifte, påta seg eller reelt utøve nye verv som styremedlem, varamedlem og daglig leder, jf. straffeloven § 29», heter det i brevet som Dagen har sett.

GREP INN: Brønnøysundregistrene nektet Søgaard å sitte i styret for Oven leir.

Daværende styreleder i stiftelsen bekrefter hendelsen, men ønsker ikke å kommentere saken.

Har støttespillere

Kilder Dagen har snakket med forteller at dommen mot Søgaard har vært et tema i De frie venner-bevegelsen i 30 år.

Likevel har han hatt en gruppe støttespillere som har forsvart ham – og gitt ham en plattform i bevegelsen.

I 2019 vedtok landsmøtet i De frie venner-bevegelsen at de skulle gå inn i Pinsebevegelsen.

Et mindretall, med Frank Søgaard i spissen, stemte imot. De ville fortsette på egen kjøl, som selvstendige menigheter.

SA NEI: Frank Søgaard stod i front i gruppen som sa nei til å gå inn i Pinsebevegelsen.

Dette sier De frie venner

Arve Bækkelund er leder for Misjons og hjemmeutvalget i DFEF og De frie evangeliske forsamlingers stiftelse.

Begge har som formål å forvalte og bevare arvegodset i De frie venner-bevegelsen.

Han sier at det er lite de har kunnet gjøre med Søgaards verv i M40-menigheten.

– Nei. Vi består av frie selvstendige menigheter som bestemmer disse tingene selv, sier Bækkelund.

KRITISK: Pastor i Betania Grimstad og leder av Misjons- og hjemmeutvalget (MHU).

– Vi har vært bekymret

Da Bækkelund ble leder i Misjons og hjemmeutvalget i 2022, tok han likevel en telefon til Brønnøysundregistrene for å høre om bedrageridommen påvirket Søgaards muligheter til å ha verv i menigheten.

– Da fikk jeg som svar at han var fradømt retten til å drive virksomhet, men menighet sorterte ikke under virksomhet. Når jeg konfronterte dem med at dette var en virksomhet som involverte adskillige millioner, så gjorde ikke det noen forskjell, sier han og legger til:

– Vi har vært bekymret, det må vi jo innrømme.

– Hvorfor det?

– For hvis samfunnet ikke finner ham egnet, eller kan tillate ham slike verv, hvorfor skal vi overprøve det og la han få lov til å forvalte mange millioner?

– Ikke skikket

Men så lenge Søgaard ikke gjør noe ulovlig i vervene sine, kan ikke Misjons og hjemmeutvalget gjøre noe mer, forteller han.

Bækkelund legger til at De frie venner-menigheter over hele landet har samlet inn penger til bygget i Møllergata 40, som i perioder har fungert som et nasjonalt kontor.

– Mener du at Søgaard er skikket til å ha disse vervene?

– Nei, jeg mener han ikke er skikket, men det betyr ingenting i denne sammenhengen så lenge den lokale menighet er suveren og gjør sine selvstendige valg.

Les Søgaards svar i bunnen av saken.

Pinsebevegelsen ønsker lovendring

Også i Pinsebevegelsen reageres det på at Søgaard har verv i en av deres menigheter.

Daglig leder Fred Emil Bjerke går langt i å innrømme at han helst skulle sett at Brønnøysundregistrene grep inn da Søgaard ble styremedlem i pinsemenigheten i Nordre Follo.

– Å bli fradømt retten til å være styremedlem i næringslivet har ingen konsekvenser i forenings- og organisasjonslivet. Dette er en opplagt svakhet. Vi er nok av den oppfatning at en slik dom også bør ha konsekvenser i denne sektoren, skriver Fred Emil Bjerke i en e-post.

PINSELEDERE: Leder for Pinsebevegelsen i Norge, Øystein Gjerme, og daglig leder Fred Emil Bjerke.

Samtidig må også han konstatere at det er lite Pinsebevegelsen sentralt kan gjøre med dette.

– Menighetene er selvstendige og velger selv sine ledere og i dette tilfellet gjelder det også Frank Søgaard, som offentlig har tatt avstand fra Pinsebevegelsen i Norge, forklarer Bjerke.

Vil ikke kommentere

Hverken Brønnøysundregistrene eller Økokrim ønsker å svare på om Frank Søgaard fortsatt har mistet retten til å sitte i styrer og være daglig leder.

Oslo politidistrikt har ikke besvart Dagens henvendelse.

Dagen har også bedt Brønnøysundregistrene redegjøre for hvorfor de grep inn da Søgaard ble styremedlem i Oven leirsted – men ikke da han ble styremedlem i menigheten.

Vi har fått til svar at de ikke kan gå inn i enkeltsaker.

Nektes verv i aksjeselskap – men ikke menighet

På generelt grunnlag skriver de at deres jobb er å håndheve rettighetstap, og at de forholder seg til informasjonen de får fra politiet

– Denne forvaltningen medfører enkelt forklart å fjerne personer fra registrerte roller som er i strid med rettighetstapet og sørge for at de ikke registreres med nye roller som er i strid med rettighetstapet, skriver Trine Slettli Blix, underdirektør i avdelingen registerforvaltning.

SVARER: Trine Slettli Blix er underdirektør i avdelingen registerforvaltning i Brønnøysundregistrene.

– Er det riktig forstått at en domfelt som har mistet rettighetene sine, fortsatt kan ha verv i en forening eller en stiftelse, men ikke et aksjeselskap?

– Hvis den domfelte kun er fradømt retten til å inneha roller i selskaper, så innebærer dette i praksis den domfelte kan registreres med roller i virksomhetsformer som etter loven ikke anses som selskaper. En forening er ikke et selskap, forklarer Blix.

Begge menighetene som Søgaard har verv i, er registrert som foreninger.

Dette svarer Søgaard

Frank Søgaard har blitt forelagt denne saken og blitt bedt om å besvare en rekke spørsmål om opplysningene som kommer frem.

Søgaard har valgt å svare gjennom sin advokat. Dagen mottok fredag en lengre uttalelse fra advokat Tony A. Vangen i Elden Advokatfirma.

Han opplyser at han representerer menigheten Den Frie Evangeliske Forsamling og Frank Søgaard.

HYRET ELDEN: Frank Søgaard og menigheten Den Frie Evangeliske Forsamling hyret et av Norges mest profilerte advokatfirma for å besvare Dagens henvendelse.

Vangen skriver at klienten hans reagerer på at Dagen omtaler dommen fra 1990-tallet.

– Det er forholdsvis oppsiktsvekkende at en avis, med dets kilder, synes å ha et livssyn om at mennesker som har avtjent sin straff ikke skal kunne få gå tilbake i samfunnet likestilt med sine medmennesker, men for alltid skal straffes for feil begått for et halvt liv siden, skriver Vangen i en e-post.

Kan få tilbake rettighet

Søgaards advokat understreker at rettighetstapet ikke gjelder verv i menigheter.

Han mener dessuten at Søgaard kunne ha kvittet seg med rettighetstapet for lenge siden, og viser til at straffeloven er endret.

– Etter dagens straffelov kan den som er idømt rettighetstap be retten om å omgjøre dette etter tre år. Med andre ord har Søgaard i over 30 år hatt mulighet til å begjære rettighetstapet omgjort. Det kan legges til grunn at rettighetstapet ville blitt omgjort ved en begjæring til retten nå.

– Hadde Søgaard gjort dette, ville hele avisen Dagens hovedpoeng falt bort. Det er dermed ikke riktig at «samfunnet ikke finner ham egnet» i dag.

SVARER: Frank Søgaard på talerstolen under Norge Idags sommerstevne i 2022.

Overgrep mot familiemedlemmer

Søgaards advokat reagerer også på at Dagen omtaler nåværende og tidligere medlemmer av familien hans.

– Jeg understreker også her at å dra inn Søgaards sønn og tidligere svigerdatter i artikkelen er helt uten kontekst og innebærer et særlig overgrep mot dem.

Han avviser at det er grunn til å stille spørsmål ved habiliteten til styret i menigheten, til tross for at ekteparet Søgaard utgjør et flertall.

– Dette synes også misforstått av avisen. Det sitter nok gode venner og familiemedlemmer i svært mange selskaper og andre konstellasjoner i Norge. Habilitet blir først et tema når det eventuelt skal avgjøres et konkret spørsmål som angår eksempelvis et nært familiemedlem eller en nær venn.

Var en del av menigheten

Det understrekes også at Søgaard ikke stoppet nedleggelsen av menigheten.

– Realiteten er at det ble avholdt en avstemming om nedleggelse av menigheten, og det var ikke tilstrekkelige stemmer for slik nedleggelse. Dette er en helt vanlig prosess, også i næringslivet hvor slike prosesser er lovregulert.

– Det er heller ikke korrekt at Søgaard ikke var del av menigheten da han ble valgt som pastor. Søgaard hadde på det tidspunktet vært medlem i M40 i et års tid, og hadde forut for dette brukt mye av barne- og ungdomstiden sin i menigheten, skriver Vangen på vegne av Søgaard.

Les hele svaret fra Søgaards advokat:

Innledningsvis ønsker Søgaard å påpeke at forholdene dommen gjelder ligger betydelig tilbake i tid. Forholdene skriver seg fra midten av 80-tallet, dvs. for omtrent 40 år siden. Søgaard har betalt sin borgergjeld for lengst, og en ny publisering med dommen som utgangspunkt medfører et brudd med det norske prinsipp om at man skal kunne ta sin straff og gå videre med livet. Det er forholdvis oppsiktsvekkende at en avis, med dets kilder, synes å ha et livssyn om at mennesker som har avtjent sin straff ikke skal kunne få gå tilbake i samfunnet likestilt med sine medmennesker, men for alltid skal straffes for feil begått for et halvt liv siden.

Videre er det grunn til sterkt å understreke at rettighetstapet Søgaard ble idømt i forbindelse med dommen fra 1992 gjelder selskaper og næringsvirksomhet. Avisen Dagen tar derfor feil når det antydes at Søgaard sin rolle i menighet er i strid med dommen fra 1992.

Det legges også til at selv om rettighetstapet i dommen etter din ordlyd varer livet ut, er dette endret med ny straffelov. Etter dagens straffelov kan den som er idømt rettighetstap be retten om å omgjøre dette etter tre år. Med andre ord har Søgaard i over 30 år hatt mulighet til å begjære rettighetstapet omgjort. Det kan legges til grunn at rettighetstapet ville blitt omgjort ved en begjæring til retten nå. Hadde Søgaard gjort dette, ville hele avisen Dagens hovedpoeng falt bort. Det er dermed ikke riktig at «samfunnet ikke finner ham egnet» i dag.

Jeg understreker også her at å dra inn Søgaards sønn og tidligere svigerdatter i artikkelen er helt uten kontekst og innebærer et særlig overgrep mot dem. De er ikke del av den 30 år gamle dommen, de er ikke del av menigheten artikkelen skal omhandle og har ingenting med salget av eiendommen å gjøre.

Til de konkrete påstander som fremmes i utkastet til artikkel, kommenteres disse punktvis her:

* Det er ikke korrekt at Åse Grønlund ble «kastet ut» av menigheten. I forbindelse med at menigheten måtte flytte til nytt lokale, skal Grønlund i sinne ha uttalt at hun ville nekte å følge menigheten dit. Søgaard bekreftet bare at dette var tatt til etterretning. Grønlund er selvsagt velkommen tilbake i menigheten når hun måtte ønske. Dette fremgår også av Søgaards bekreftelsesbrev.

* Avisen Dagen påstår at «de aller fleste» medlemmene av menigheten var enige om å legge den ned i 2009, før Søgaard kom på banen og «klarte å få med seg akkurat nok stemmer til at planene ble skrinlagt». Realiteten er at det ble avholdt en avstemming om nedleggelse av menigheten, og det var ikke tilstrekkelige stemmer for slik nedleggelse. Dette er en helt vanlig prosess, også i næringslivet hvor slike prosesser er lovregulert. Det fremstår uforståelig at man i artikkelen stiller spørsmål ved helt vanlige avstemmingsprosedyrer, og fremstiller dette som noe negativt.

* Det er heller ikke korrekt at Søgaard ikke var del av menigheten da han ble valgt som pastor. Søgaard hadde på det tidspunktet vært medlem i M40 i et års tid, og hadde forut for dette brukt mye av barne- og ungdomstiden sin i menigheten.

* Når det gjelder dommen fra 1992, viser jeg til det jeg har skrevet innledningsvis. Jeg oppfordrer avisen Dagen til å reflektere en gang til over hvorvidt man skal publisere innholdet i en dom som omhandler hendelser 40 år tilbake i tid og som er ferdig sonet og gjort opp.

* Når det gjelder Søgaards virke som styreleder i menigheten så vises det til det jeg har skrevet ovenfor. Avisen Dagen har misforstått domsslutningen, og denne delen må fjernes. Det er ellers ingenting som skulle tilsi at Søgaard ikke ville fått tilbake muligheten for også å sitte i selskapsstyrer, dersom han nå begjærte det. Dette understreker poenget om at avisen Dagen trekker frem 40 år gamle forhold, som i dag er helt uten relevans.

* Det er i tillegg fra Dagen tatt opp spørsmålet om habilitet. Dette synes også misforstått av avisen. Det sitter nok gode venner og familiemedlemmer i svært mange selskaper og andre konstellasjoner i Norge. Habilitet blir først et tema når det eventuelt skal avgjøres et konkret spørsmål som angår eksempelvis et nært familiemedlem eller en nær venn. Bare det å sitte i samme styre er ikke grunnlag for noen habilitetsutfordring i seg selv. Styremedlemmene er dessuten valgt av andre enn styremedlemmene selv.

Avslutningsvis ønskes det fremhevet at Søgaard jobber gratis i menigheten, og har gjort det i 14 år. Avisen Dagen bør derfor være varsomme med å fremstille Søgaard som en som har beriket seg på M40-menigheten uten noen form for dokumentasjon.

Powered by Labrador CMS