Bekymret for barn i irakiske flyktningleirer
– Disse barna kan lett bli rekrutteringsgrunn for nye ekstremistgrupper, advarer norsk pastor.
IS er drevet ut av Mosul, men historien har ingen lykkelig slutt. Flyktningene fra den irakiske storbyen bor fremdeles i leirer under svært vanskelige forhold. Verst går det ut over barna.
Ekteparet Kirsten og Per Ove Berg har nylig vært i Irak for å følge opp prosjekter drevet av Share Mercy, en hjelpeorganisasjon med utspring i Credokirken i Bergen og Nordhordland Bibelsenter. Blant annet besøkte de flere flyktningleirer. De er svært bekymret for situasjonen til flyktningene.
Svært vanskelig
Særlig i leiren Hassansham, som ligger mellom Mosul og Erbil, var situasjonen ille. Flyktningene i denne leiren er sunnimuslimer fra Mosul.
– Folket i denne leiren var under et voldsomt press. Mange hjelpeorganisasjoner har trukket seg ut, og regjeringen i Bagdad forsøker å presse folk til å flytte hjem, forteller Per Ove Berg.
Å returnere til Mosul som kontrolleres av sjiamilits, er imidlertid svært vanskelig. Militsen hevner seg på sunnimuslimer som mistenkes for å ha samarbeidet med IS.
Per Ove Berg forklarer at Irak fremdeles er et stammesamfunn. Dette får konsekvenser for hvordan man tenker om ansvar og skyld.
– Hvis én i slekten har vært medlem av IS, er det nok til at shiamilitsen kan ta hevn på hele slekten. Mange har prøvd å flytte tilbake til Mosul, men har kommet tilbake til flyktningleiren.
Indoktrinert
Kirsten Berg som er sykepleier, ble rystet over helsetilbudet i leiren.
– Helsetilbudet er kraftig redusert, og matrasjonene er halvert. Folk bodde i telt.
Hun forteller at hun møtte en mann som hadde vært rektor i Mosul under IS-okkupasjonen.
– Han sa at de merket få endringer det første året etter at IS tok over. Året etter begynte IS å endre pensum. Alt ble gjennomsyret av krigsterminologi.
Mens noen barn er blitt indoktrinert av IS, har andre mistet år av skolegangen sin fordi de har levd på flukt. Kirsten Berg understreker at det haster å hjelpe disse barna, så de kommer seg på fote igjen.
– Der er tusenvis av barn samlet i disse leirene nå. Ingen vet hva som skjer videre. Disse barna kan lett bli rekrutteringsgrunn for nye ekstremistgrupper, sier ektemannen.
Omsorgssvikt
Kirsten Berg så at mange av barna bar preg av omsorgssvikt.
– De var skitne, gikk uten sko og hadde et enormt behov for oppmerksomhet. Du kunne se i øynene deres at de hadde vært gjennom tøffe ting, sier hun.
– Alt handlet om å skaffe mat og andre helt nødvendige ting. Leirledelsen var desperat. De jobbet fra morgen til kveld, men hadde ikke kapasitet til å møte foreldre og barn når det gjaldt psykisk helse.
– Snart for sent
Hvis det ikke skjer noe innen et år, vil det verken være kristne eller yazidier igjen i regionen, mener Per Ove Berg. Han har hatt et sterkt engasjement for det kurdiske folket siden Credokirken for første gang opplevde at kurdere i Bergen kom til tro i 2002.
– Etter at IS angrep i 2014, har vi intensivert det humanitære arbeidet i kurdiske områder i Irak. Jeg tenker at hvis vi hjelper kurderne og yazidiene, hjelper vi også de historiske kristne, fordi disse ønskes velkommen i de kurdiske områdene der spenningsnivået er lavere.
– Hvis verdenssamfunnet virkelig ønsker at kristne og yazidier skal bli værende i regionen, trenger de hjelp nå. Vi hørte det igjen og igjen: «Hjelp oss. Her. Nå.» Dette sa alle, fra ledere innen næringsliv, politikk og hjelpeorganisasjoner - til Nadia Murads søster som vi møtte i en flyktningleir, sier Berg.