Bekymret for blasfemidom
Norske eksperter mener Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen gir urovekkende signaler ved å forsvare dom mot østerriksk kvinne som kalte profeten Muhammed pedofil.
I forrige uke ble det kjent at Den Europeiske Menneskerettsdomstolen i Strasbourg gir Østerrike medhold i at en kvinne kunne bøtelegges fordi hun på et seminar kalte islams grunnlegger Muhammed pedofil.
– Det er synd at EMD velger denne tilnærmingen, sier Ola Johan Settem om dommen i EMD.
Han er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Universitetet i Stavanger.
Staters spillerom
Settem påpeker at EMD også i tidligere dommer har valgt å veie ytringsfrihet mot religiøse følelser, men mener den siste dommen tar utviklingen enda lenger.
Ulike lover
I Finland ble det senere parlamentsmedlemmet Jussi Halla-aho (Sannfinnene) i bøtelagt å fremme etnisk hat og blasfemi gjennom et blogginnlegg i 2008. Blant annet skrev han at Muhammed var pedofil.
Også land som Tyskland, Østerrike, Polen og Italia har lovbestemmelser mot blasfemi. I Irland er det nettopp avgjort etteer en folkeavstemning at forbudet skal avskaffes. Den norske blasfemiparagrafen ble fjernet i 2015, men siste domfellelse for blasfemi fant sted over hundre år tidligere.
– Blasfemiparagrafer i dag blir nok først aktuelle når noen uttrykker seg harselerende eller kommer med ganske sterke ytringer som rakker ned på en annen religion. Å kalle Muhammed pedofil er noe annet enn å mene at han ikke har mottatt åpenbaringer fra Gud, sier Settem.
– Feil retning
– I dommen fra vises det til hensynet om religionsfred i samfunnet. Blir ikke dette i praksis et vern om «den sintes rett» hvis man opplever seg krenket?
– Det kan jo bli en dynamikk som gjør at dette inngår i vurderingen, hvis det blir sett som mer sannsynlig at noen typer ytringer vil skape reaksjoner hos en gruppe, mens andre grupper ikke vil reagere på samme måte hvis de opplever seg krenket.
Settem påpeker at vern mot diskriminerende ytringer også er forbudt i Norge.
– Selv om vi ikke lenger har en blasfemiparagraf, kan veldig krenkende ytringer om religion også tenkes å falle inn under hatefulle ytringer.
– Men er du bekymret for ytringsfrihetens kår i lys av dommen fra EDM?
– Ja, men ikke på grunn av dommen isolert sett. Jeg synes det er bekymringsfullt at EMD både i denne og andre dommer er villige til å godta at stater kan straffe ytringer som er i kjernen av ytringsfriheten. De aktuelle ytringene falt på et seminar. Det er jo i kjernen av ytringsfriheten at man har mulighet til å føre diskusjoner, sier Settem.
Tar til motmæle
Han minner om at ytringsfriheten ikke er selvfølgelig i et historisk perspektiv.
– Vi må alltid være årvåkne for å verne om den. I den større konteksten ser vi også for eksempel ved universiteter i USA at studenter og studentorganisasjoner krever vern mot ytringer de opplever krenkende. Når det blir legitimt å innskrenke ytringsfriheten, mener jeg det er en farlig trend.
Også som troende kristen er Settem opptatt av å tenke prinsipielt om dette.
– Jeg er ikke interessert i at staten skal verne meg mot å bli fornærmet, slik kristne har vært i tidligere tider. Hvis noen går til angrep på den kristne tro, er det viktige for meg å kunne ta til motmæle. Jeg ønsker å verne om denne friheten. Ellers kan det bli brukt mot oss i neste omgang, sier han.
– Ikke pedofil
Førsteamanuensis Lars Gule ved OsloMet karakteriserer dommen fra EMD som uheldig.
– Muhammed var ikke pedofil, men det skal ikke være straffbart å si det, oppsummerer Gule.
Den tidligere generalsekretæren i Human-Etisk Forbund påpeker at beskyldninger om at Muhammed var pedofil «gjerne brukes av islamofobe som uttrykk for forakt for denne personen».
– Men skjellsordbruken er bare uttrykk for mangel på kunnskap og/eller en systematisk bruk av depresiserende språk.
Gule viser til at pedofile har en seksuell dragning mot barn og avviser at det er historisk belegg for å si at dette er riktig om Muhammed.
– Barneekteskap har en rekke andre grunner enn pedofili, sier han.
– Uheldig innskrenkning
– Har dommen implikasjoner for resten av Europa?
– Først og fremst på det symbolske planet. Det er fundamentalistiske grupperinger som allerede bejubler avgjørelsen. De oppfatter den som et mer generelt forbud mot blasfemiske ytringer mot profeten, men det mener jeg er en gal tolkning. Det er ikke juridisk grunnlag for dette, sier Gule.
Han tror ikke dommen får umiddelbar virkning i Norge eller de fleste andre europeiske land, men tror den kan bli brukt av interessegrupper i land som fortsatt har blasfemiforbud.
– Derfor er dette en svært uheldig type innskrenkning, sier Gule.
– Kristne havner i krysspress
Førsteamanuensis Lars Dahle ved NLA Mediehøgskolen mener Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolens blasfemidom kan være problematisk fordi krenkede følelser tillegges stor vekt.
– I det lange løp kan dette være ødeleggende. Det er et subjektivt kriterium, sier Dahle.
Han mener det i praksis kan bety å ta mest hensyn til grupper som reagerer med aggresjon og trusler, og at det dermed ikke blir likebehandling.
Som leder for mediesatsingen til Lausannebevegelsen, et globalt evangelikalt nettverk for kristen misjon, er Dahle også betenkt over tendenser til at kristen misjon får trangere kår i Europa i krysspress mellom sekularisme og islam.
– Både islamismen, homolobbyen og nyateismen ønsker å begrense et klart kristent vitnesbyrd. Det er totalitære trekk vi ser, sier han.
Ytringsfrihet
Dahle mener det er avgjørende at kristne tenker ryddig om ytringsfrihet og trosfrihet.
– Det dreier seg om hva slags samfunnsideal vi tegner opp. For egen del kommer jeg stadig tilbake til tanken om et livssynsåpent samfunn, sier han.
Med det mener han at samfunnet verken er dominert av én religion eller tvinger religionen inn i den private sfære. Isteden mener han ytringer må møtes med ytringer, noe han mener kristne heller ikke alltid har tenkt like prinsipielt om.
– Vi må møte ytringer med ordet, i bredeste forstand. Det må sitte veldig langt inne å gå til juridisk forfølgelse av et utsagn, sier Dahle.