Bekymret for skjult jødehat

Jødiske ledere var samlet i Berlin mandag for å snakke om hvordan de kan forebygge antisemittisme i Europa.

De forteller om ulike opplevelser av det å være jøde i ulike land Europa. Mange snakker om at antisemittisme opptrer mer skjult enn tidligere, og særlig vokser på internett.

Storbritannia

Jonathan Arkash fra det jødiske samfunnet i Storbritannia forteller at folk heller bruker ord som «sionist» og «sionisme» enn «jøde» for å uttrykke jødehat.

I hans land er jøder mest bekymret for antisemittismen som kommer til uttrykk på den politiske venstresiden, ved Labour-leder Jeremy Corbyn.

Danmark

I Danmark opplever jøder at staten ikke tok antisemittisme like alvorlig fram til terrorangrepet i København for snart to år siden. En dansk regissør ble skutt og drept i det som trolig var attentatforsøk på kunstneren Lars Vilks. I tillegg ble en jødisk vakt drept ved den jødiske synagogen.

– Før tok ingen oss seriøst. Nå har vi politivakt døgnet rundt, delte han med det jødiske forumet som var samlet i Berlin mandag, sier Jonas Karpantschof, leder for det jødiske samfunnet i Danmark.

Likevel opplever danske jøder at de begrenses. Karpantschof hevder at danske myndigheter vil gjøre det straffbart for religiøse ledere å uttale seg kritisk om danske verdier.

Før jul skjerpet Danmark inn registreringsplikt for alle omskjæringer, slik at leger vil få bot om de ikke rapporterer det inn, ifølge NTB. Karpantschof sier at Danmark ikke har noen debatt om antisemittisme, kun om ekstremisme.

– Antisemittismen er gjemt og vi merker den ikke i hverdagen. Men når den kommer, da kommer den. For et par uker siden var det en artikkel om at dersom jøder ikke ville stanse med omskjæring, burde vi reise ut av landet. For meg er det antisemittisk, sier dansken.

Polen

I Polen har toppolitikere begynt å stille spørsmål ved om pogromer under og etter den andre verdenskrig virkelig fant sted.

– 2016 var et år med flere hendelser med spor av antisemittisme og gal forståelse av polsk-jødisk historie, som sjokkerte den jødiske verdenen, sier Anna Chipczynska i det jødiske samfunnet i Warszawa i Polen.

Den polske utdanningsministeren Anna Zalewska sådde tvil om hvor vidt polakker i Jedwabne i 1941 virkelig hadde stengt 300 jøder inne i en låve og brent den ned. Tragedien fortelles i teaterstykket «Klassen vår» som var satt opp på hovedscenen i Nationaltheatret i Oslo i 2015.

– Uttalelsen tar oss tilbake til fortidens mistillit og mangel på dialog, da Polen hadde store problemer med å anerkjenne og fordømme kriminalitet utført av vanlige polakker, sier Chipczynska.

Russland

Den russiske representanten Michail Chlenov hevder at Russland for tiden har den svakeste antisemittismen i hele Europa. Han forteller at det er høy aktivitet i de 600 jødiske organisasjonene og gruppene i landet.

– Det har vært lite vold og antisemittisme de siste fem årene, men noen tilfeller har det vært, sier generalsekretæren i Euro-Asian Jewish Congress (EAJC).

Tre typer jødehat

Han deler Europa inn i tre regioner og typer antisemittisme i dag: For det første det vestlige Europa, inkludert Italia, der antisemittismen kommer fra venstreradikale og ekstrem islam.

– Høyreradikale som Marine Le Pen i Frankrike og Nigel Farage i Storbritannia er opptatt av å framstå som pro Israel og pro jøder, sier Chlenov.

For det andre Øst-Europa og tidligere sosialistiske land, inkludert Hellas, der jødehat stort sett kommer fra høyreradikale.

– Man prøver å glorifisere lokale quislinger.

Den tredje regionen er Russland og Hviterussland, der Chlenov mener det er «overraskende svak antisemittisme».

– Putin, som er fra høyresiden, framstår som projødisk. Han besøker synagoger og gratulerer oss ved jødiske helligdager.

Tyskland

Ledere for tyske, jødiske organisasjoner forteller at antisemittisme forekommer i deres land også, på linje med i Frankrike og Storbritannia.

– Samtidig er dette det beste Tyskland jødene har opplevd i sin historie, dette er et sterkt demokrati, sier Daniel Botmann, leder for Central Council of Jews i Tyskland.

Han mener at tyske jøder opplever jødehat fra både venstre- og høyresiden, samt radikale muslimer.

– Den største faren i det vestlige Europa nå er at høyrevridde krefter får mer makt, sier Aron Schuster, visedirektør for Central Welfare Agency for jøder i Tyskland.

Organisasjonen er opptatt av at unge, tyske jøder skal være stolte av den de er og ikke gjemme seg bort.

Romania

Det er rundt 3200 jøder i Romania, og de fleste holder en lav profil, forteller Maximillian Marco Katz, grunnlegger og leder for et senter for å overvåke og bekjempe antisemittisme i Romania.

– Landet har faktisk en sterk lovgivning mot antisemittisme, understreker han.

– Hvordan står det til i andre land i Øst-Europa?

– Det er vanskelig i Ungarn. I Bulgaria er det antisemittisme, men det jødiske samfunnet der er lite og rolig. I Hellas er me og en sterk det antisemittisme og en sterk nasjonalisme i vekst. På Balkan er det som det pleier, men så er det ikke så mange jøder igjen, sier Katz.

Han frykter at jødeforfølgelser kan gjenoppstå dersom demokrati svekkes, ekstreme krefter får makt og en sterk økonomisk krise feier over Europa.

Hellas

Et av de mest antisemittiske landene for tiden, er Hellas, ifølge en undersøkelse gjort av Pew Research.

70 prosent av grekerne mener at de har lidd mer enn jødene gjorde under Holocaust, forteller Leon Saltiel, styremedlem i styret for jødiske samfunn i Hellas.

– Det er sjelden vold mot jøder, men antisemittismen kommer til uttrykk gjennom hatprat, graffiti, skjending av monumenter, og at stereotyper spres i presse og sosiale meider, sier Saltiel.

Frankrike

Franske jøder opplever at antisemittismen har vært økende, ikke minst med terrorangrep rettet mot jøder i 2015. I fjor sank midlertid antall tilfeller av jødehat, ifølge Simone Rodan-Benzaquen, leder for AJC Europa og i Paris.

AJC er en global, jødisk organisasjon som jobber for å fremme jødiske interesser. De var en av arrangørene bak det jødiske forumet der KrF-politiker Hans Olav Syversen deltok mandag.

Rodan-Benzaquen forteller at Frankrike er opptatt av sikkerheten til franske jøder, og at staten har en plan for å bekjempe jødehat både innen utdanning og på internett.

– Men det er bekymringsverdig at en del jøder isolerer seg av frykt for sikkerheten. I noen områder går ikke jødiske barn på offentlige skoler lenger, men på jødiske eller katolske skoler, sier hun.

Nå håper hun at presidentvalget i vår vil gi landet en president som setter kampen mot jødehatet på dagsordenen.

– Å få en høyrevridd leder vil dessverre ha innflytelse på det jødiske samfunnet.

SE VIDEO: