Belgia i sentrum for ekstremismedebatt
Lille Belgia står i sentrum når Europa diskuterer hvordan radikalisering og voldelig ekstremisme kan bekjempes.
– Jeg så mennesker som lå på bakken.
En maidag i fjor sto utenriksminister Didier Reynders i Brussels gamleby og fortalte hvordan han hadde hørt skudd. En væpnet mann hadde drept fire personer i det jødiske museet.
Siden har Europa opplevd terror både i Paris og København. Angrep utført av unge menn som i stor grad er blitt radikalisert hjemme i Europa.
– Det er en reell trussel. Vi har ikke bare sett det i Belgia, sier Reynders etter å ha diskutert Europas frykt for voldelig ekstremisme med Norges utenriksminister Børge Brende (H).
Landet har flere erfaringer å dele med andre europeiske land.
Fremmedkrigere
Sett mot folketallet er Belgia det europeiske landet med flest borgere som har reist for å delta i krigen i Syria og Irak de siste årene.
– Fra Belgia er det rundt 400 til nå, sier Reynders.
I januar aksjonerte belgisk politi mot en gruppe Syria-farere som anklages for å ha planlagt et stort angrep. Beredskapen er fortsatt høy med væpnede soldater utenfor offentlige bygninger, ambassader og EU-institusjoner i Brussel.
– Vi jobber for å følge dem som kommer tilbake fra krig og organiserer nettverk her, sier utenriksministeren til NTB.
Bak murene
Nettverk som Shari4Belgium har jobbet aktivt for å radikalisere og rekruttere unge menn, noe Reynders mener er en del av forklaringen på de høye tallene.
Belgia har valgt å inndra pass for å hindre mulige fremmedkrigere i å reise. Både angrepsmennene i Brussel og København, og to av dem fra Paris, skal ha blitt radikalisert i fengsel. Belgierne vil nå å isolere de mest «radikaliserende elementene» bak murene.
– Men på lang sikt må vi diskutere hva de underliggende årsakene til dette er. Det er både sosiale og andre grunner enn bare religion til radikalisering, sier Reynders.
Sinne
Belgia sliter med høy ungdomsledighet. Sinne og fremmedgjøring sås i Brussels fattigere kvarterer, har tidligere justisminister Laurette Onkelinx sagt.
Landet er et sammensatt samfunn, men minoriteter føler seg fortsatt marginalisert. Muslimsk ungdom føler seg utelukket fra samfunnet, advarer muslimske ledere.
Brende legger vekt på integrering før Norge i juni er vertskap for en oppfølgingskonferanse om voldelig ekstremisme.
– Vi må bli mye dyktigere til å identifisere på et tidligere tidspunkt når disse miljøene oppstår, og ikke minst hindre at de drar, sier han.
Utfordring
Fra Vest-Europa kan i alt 4.000 ha dratt for å bli såkalte fremmedkrigere i Syria og Irak, ifølge tankesmia ICSR i London. PST anslår at mellom 70 og 80 personer har reist fra Norge.
– Det er en stor utfordring, sier Brende om frykten for at noen av dem skal komme tilbake til Europa og utføre angrep som det i Brussel.
– Først og fremst må vi utveksle informasjon, sier Reynders om behovet for europeisk etterretningssamarbeid fremover.