Ber foreldre lytte til barnas frykt for 3. verdenskrig

De siste ukene har mange barn og unge uttrykt bekymring for om 3. verdenskrig er på trappene.

– Det kan skje når som helst, i dette sekund. Siden det er så mye atomvåpen i verden, vil alle kunne bli rammet, sa en elev til Dagen tidligere denne uken.

Årsaken er den spente situasjonen mellom Iran og USA som oppstod etter at USA likviderte den iranske generalen Qasem Soleimani 3. januar. Som svar skjøt Iran natt til 8. januar raketter mot to militærbaser med amerikanske soldater i Irak.

Nettstedet ung.no forteller om en økning i antall henvendelser fra ungdom som er bekymret for om 3. verdenskrig kommer.

I en undersøkelse utført av VG Snapchat, svarer 25 prosent at de er bekymret. 45 prosent svarer at de er litt bekymret etter å ha sett et nyhetsinnslag om situasjonen mellom USA og Iran.

Unge savner voksne

Redd Barna mener nå at voksne ikke bør ta lett på unges uro.

– Det kan være lett for voksne å avfeie bekymringene og si at dette ikke er noe å bry seg om. I stedet bør voksne ta seg tid, være tilstede i barns hverdag og lytte til dem, sier Grete Vandvik, seniorrådgiver i Redd Barna.

Hun er glad for at barn og unge er engasjert i globale spørsmål, men synes det er leit at så mange er bekymret.

– Når Ung.no opplever at mange spør om 3. verdenskrig, lurer jeg på om de har voksne å snakke med. De tilbakemeldingene vi får fra mange unge er at foreldrene er for lite tilstede i hverdagen deres. De er kanskje i huset, men holder på med egne ting. Barn må oppleve at foreldrene er interessert i å lytte, sier Vandvik.

Mest redde for krig

Medietilsynet utfører en stor undersøkelse om barn og unges forhold til mediene hvert annet år. I den siste undersøkelsen viser svarene at nesten halvparten av de mellom 9 og 18 år ser nyheter i sosiale medier daglig.

Hun mener at informasjonsstrømmen er så stor i dag at det blir vanskelig å regulere de unges bruk av mediene.

– Dermed blir dialog og samtale det viktigste vi som voksne kan bidra med i møte med barnas mediebruk.

Må få håp

Seniorrådgiveren peker på at barn trenger voksne som er til stede.

– Det er viktig å snakke med barna om hva de har sett, men ikke minst lytte til dem. De må få håp, så ikke verdensbildet blir helt svart.

Medietilsynet gir råd til foreldre og har blant annet laget et samtaleverktøy som skal hjelpe foreldre å snakke med hverandre og barna. Det kan brukes på foreldre- og temamøter på skolen.

– Vi kaller det for en dialogduk hvor man sitter rundt et bord og drøfter ulike problemstillinger knyttet til barns mediebruk.

Verktøyet er rettet mot foreldre til barn på småskoletrinnet.

Mulighet til engasjement

Selv om dramatiske nyheter kan oppleves som skremmende, kan de også være en mulighet til å skape samfunnsengasjement, mener Barnevakten.

– Barn som er over 10 år gamle kan ofte reflektere. Store nyhetshendelser skaper et utgangspunkt for en samtale der barn og voksne sammen kan peke på løsninger, sier daglig leder Leif Gunnar Vestbøstad Vik.

Han mener at en bør unngå å snakke med mindre barn om skremmende nyheter, hvis de har lite forutsetning for å forstå.

Sosiale medier har som regel 13-års aldersgrense. Barnevakten erfarer at mange barn under 13 år likevel bruker sosiale medier.

– Da er det spesielt viktig for de voksne å følge med på den medievirkeligheten de er en del av. Spør dem gjerne om hva vennene deres sier om konflikten og hva de selv sier til andre.

Unge er mindre kritiske

I 2019 utførte Medietilsynet for første gang en stor undersøkelse om den kritiske medieforståelsen til nordmenn.

Den viste at færre unge har en høy, kritisk medieforståelse enn befolkningen generelt.

Undersøkelsen viste dessuten at medievanene til 16 - 20-åringene preges av ikke-redaksjonelle og utenlandske medieaktører, og at halvparten av de unge har sosiale medium som en av sine viktigste nyhetskilder.