Ber justisministeren trø varsomt

– Jeg mener det bør være ulovlig å bidra til væpnet konflikt utenfor landets grenser når det ikke er en del av et norsk-internasjonalt oppdrag, sier stortingsrepresentant Freddy de Ruiter ( Ap) til Dagen.

Dagen har tidligere skrevet om nordmenns frivillige tjeneste i den israelske hæren ( IDF) gjennom stiftelsen Sar-El, men det var først etter Fædrelandsvennen hadde en reportasje på virksomheten, at debatten startet for fullt.

KrF-politiker og bystyremedlem i Kristiansand, Grete Kvelland Skaara, er en av dem som har deltatt i praksisen. Da Færdrelandsvennen stilte henne spørsmål rundt temaet, svarte hun kortfattet at det var i privat regi, og ønsket ikke å kommentere saken ytterligere.

Til Dagen gir hun igjen utrykk for at det frivillige arbeidet var i privat embete, og at tjenesten i IDF ikke spiller noen rolle for hennes verv.

– Jeg synes det er greit at Ruiter har sendt inn et skriftlig spørsmål til justisministeren. Når noen først begynner å stille disse spørsmålene, er det greit å få klarhet i det. At han derimot mistenkeliggjør min tjeneste for Sar-El, synes jeg ikke er greit, sier Skaara.

– Ikke ferietur

Skaaras deltakelse i IDF var en av hovedårsakene til at Ruiter valgte å gå til Stortinget med saken. I det skriftlige spørsmålet, som nå er til behandling hos justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp), spør han hvordan denne typen virksomhet bør vurderes sett opp mot dagens lovverk og mulig nytt lovverk på området.

– Dette er et viktig prinsipielt spørsmål, fordi det ikke er klare grenser for hva nordmenn kan foreta seg i andre land uten at det kommer i konflikt med norske interesser. Vi trenger et solid lovverk på området, sier han.

Ruiter mener at Skaaras forklaring av tjenesten i IDF som privat, er et forsøk på å kamuflere realiteten av det arbeidet hun har vært med på. Han synes også det blir feil å kalle tjenesten frivillig, fordi dette virker bagatelliserende.

– Det blir som å kalle det en ferietur, noe det absolutt ikke er. Jeg er overrasket over at Skaara som politiker ikke går ut og forsvarer sine handlinger. Dette er et såpass kontroversielt spørsmål at hun burde stå for det valget hun har tatt. På tross av at jeg er uenig med henne i at det er greit å tjenestegjøre som frivillig for IDF, ville jeg ha hatt større respekt for henne om hun taklet det på en annen måte.

Krigsinnsats

Videre trekker han fram stiftelsen Sar-El og dens historie, som et argument mot at det bør være lov for nordmenn å tjenestegjøre i dens rekker.

– Organisasjonens utvilsomme mål er å yte hjelp opp mot det militære i Israel. Så vidt jeg har blitt opplyst, har stiftelsen alltid hatt en militær støttefunksjon.

Ruiter sier også at det ikke er usannsynlig at norske frivillige gjennom denne typen arbeid, deltar indirekte i krigshandlinger.

– Dette arbeidet bunner helt klart i en motivasjon for å hjelpe de militære styrkene til et annet land. De hjelper ikke sårede mennesker eller driver med humanitært arbeid, de klargjør stridsvogner og sorterer ammunisjon. Dette er krigsinnsats, dog ikke ved fronten. Du er helt på jordet om du påstår at dette er noe annet.

Dette ønsker ikke Grete Kvelland Skaara å kommentere.

– Jeg har ikke lyst til å gå inn i denne debatten nå. Det jeg har vært med på er helt lovlig, og bryter ikke med norske lover på noen som helst måte, sier hun.

Dagen har tidligere skrevet om norsk-israelske Bjørn Godeseth (28) som var skarpskytter for Israel på Gaza-stripen. Ruiter forventer også at problematikken rundt nordmenns kamphandlinger for andre nasjoner eller grupper, vil bli tatt stilling til i svaret fra justisministeren.

– Jeg mener at dette er en del av spørsmålet. Det er helt uakseptabelt når vi ser på de sivile livene som har gått tapt på Gaza-stripen. Det er horribelt at en nordmann har vært deltakende i det de aller fleste ser på som brudd på folkeretten.

– Ikke ulovlig

Cecilie Hellestveit, forsker ved International Law and Policy Institute (ILPI), mener at spørsmålet rundt hvor vidt det bør være lovlig å arbeide i IDF gjennom Sar-El, går inn i den pågående debatten rundt kriminalisering av nordmenns krigsdeltakelse for nasjoner og ikkestatlige aktører. Dette er alt sammen problematikk hun ønsker svar på i et lovforslag som i disse dager ligger til behandling hos Stortinget.

– Jeg konstaterer at vi nok har noen hull i vårt lovverk, som myndighetene nå er i ferd med å tette. Spørsmålet er om de klarer å gjøre det på den måten som tjener Norge best mulig, sier hun til Dagen.

Videre forteller Hellestveit at det per dags dato ikke er noe som hindrer nordmenn i å tjenestegjøre for IDF gjennom stiftelsen Sar-El.

– Det som er forbudt er krigshandlinger for fiendtlige nasjoner. Lovverket strekker seg ikke så langt at det forbyr nordmenn å opptre på vegne av en alliert.

Når det kommer til i hvilken grad Sar-El bør ses på som en støttefunksjon for det israelske forsvaret, mener hun at dette er et av de utfordrende spørsmålene det nye lovverket må kunne svare på.

– Det er blant annet nettopp det som er problematisk. Hva skal lovverket gjelde? Er det kun stridende, eller også støttefunksjoner? Og er det kun ikke-statlige aktører som skal rammes? I såfall vil det kunne være lovlig å slåss for IDF, men straffebelagt å arbeide som lege på Gaza-stripen.

Minefelt

Grete Kvelland Skaara er i tillegg til å være politiker, også medlem i bystyret. Hellestveit synes at nettopp det gjør tilfellet mer problematisk enn om enn vanlig borger hadde tjenestegjort i Sar-El.

– Det er et gradssystem. Når man er aktiv på nasjonalt plan og sysler med problemstillinger som berører nasjonal sikkerhet, blir dilemmaet med ett mer problematisk.

Angående den frivillige stiftelsens rolle som støttefunksjon for det israelske forsvaret, ser Hellestveit at også dette kan by på problemer.

– Den linjen mange vestlige stater har lagt seg på når det gjelder materiell støtte til terrororganisasjoner, Norge inkludert, er svært brei. Kanskje bør det være samme avgrensing som gjelder for stater, men her oppstår det krevende grenseoverganger, i noen tilfeller med uheldige resultater. Væpnede konflikter er ofte kaotiske, både faktisk og politisk.

I bunn og grunn mener hun at justisministeren er nødt til å tråkke varsomt når han svarer på det skriftlige spørsmålet fra Ruiter.

– Norge må ha en prinsipiell tilnærming til denne problemstillingen, og må ikke basere seg på enkelte land og konflikter. Generelle kriterier som legges til grunn må gjelde alle steder. Hvis man ikke får en forbudslinje, må man diskutere hva som er akseptabelt og ei. En ren forbudslinje og blankoforbud er heller ikke ideelt. Dette er et minefelt, sier hun.

Nordmenn i tjeneste for hæren i Israel

KrF-politikers innsats for den israelske hæren tas opp i Stortinget