Ber kirken skrote prestisjetungt forslag til ny styringsmodell

I vår ble det lagt fram forslag til en helt ny modell for hvordan folkekirken skal styres i framtiden. Sentralt i reformen står et nytt interkommunalt forvaltningsnivå kalt prostifellesrådet.

Etter forslaget skal biskopene få en ny rolle, der de ikke lenger er arbeidsgivere for prestene.

Forslaget utsettes nå for sterk kritikk i teologisk fagblad.

Bak reformforslaget ligger en 20 år lang debatt om de to arbeidsgiverlinjene i kirken, de såkalte embeds- og rådslinjene.

Utvalget som sto bak rapporten hadde ett mandat, nemlig å utrede ulike varianter av prostifellesrådsmodellen. Andre modeller er ikke oppe til drøfting i den saksbehandlingen Kirkerådet nå legger opp til. Dette kommer det sterke reaksjoner på i deler av det kirkelige miljøet.

Kaller det «blank løgn» at bisperollen styrkes

Fører kampen videre

I flere måneder har ledende teologer ved Universitetet i Oslo hamret løs på den foreslåtte modellen. I siste utgave av Nytt Norsk Kirkeblad, som har base nettopp på TF, føres kampen videre i en serie artikler.

På lederplass etterlyser redaktørene Halvard Johannessen og Thomas Wagle et bredere grunnlag før kirken tar stilling. Planen er at saken kan behandles på Kirkemøtet neste år.

– Demokratisk underskudd

Blant bidragsyterne er den nylig pensjonerte Lommedalen-presten Knut Grønvik. Han er svært kritisk til den foreslåtte modellen.

– I Bærum og flere andre steder i landet har vi allerede «prostifellesråd» i praksis i form av store fellesråd. Disse har demokratisk underskudd, og de som leder de fellesrådsansatte ute i menighetene, har ikke alltid den nødvendige kirkefaglige innsikt. Jeg ser ingen grunn til å videreføre en slik praksis, og slett ingen grunn til å spre dette systemet over hele landet, advarer Grønvik

Han mener delegatene til Kirkemøtet, kirkens «storting» må kjenne seg fri til å legge hele modellen bort.

– Og det bør de, mener Grønvik.

Hans syn er at bispedømmene er den naturlige enheten å bygge videre organisering på.

– Og lokalt må kirken fremstå i en form som for folk og medarbeidere er kjent og naturlig ut fra dens oppdrag, egenart og tradisjon. Styrt av menighetsrådet. Administrert av kirkeverge eller menighetsforvalter. Ledet av sognepresten. Ganske enkelt. Slik menighetene – ut fra mine erfaringer – forventer, framholder Grønvik.

– La alle ansettes i bispedømmene

Magne Lerø, teolog og ekspert på ledelse og organisasjon, går hakket lenger. Han vil legge ned fellesrådene og la alle ansettes i bispedømmene.

– Menighetene som trenger det, kan danne fellesorganer slik det skjer på kommunalt plan, hvis det er oppgaver som flere menigheter løser best sammen.

– Lag større menigheter som kan ledes av en sogneprest, er rådet fra Lerø, som er redaktør i Dagens Perspektiv og KulturPlot.

Tidenes omorganisering av Den norske kirke: Disse blir bedt om å uttale seg

– Lederne må være tett på de ansatte

Kritikerne av den foreslåtte modellen frykter at det bygges opp et kirkelig byråkrati med altfor stor avstand mellom ledere, stab og frivillighet. Lerø mener lederne i kirken må være tett på de ansatte i det daglige.

– Slik en skole ledes av en pedagog, bør en menighet ledes av en prest med gode lederegenskaper. Sognepresten på vegne av menighetsrådet og bispedømmerådet har den daglige ledelsen av de ansatte som formelt er ansatt i bispedømmet.

– La biskopene forbli sjefer

Hvor skal biskopene plassere seg i modellen, der prostifellesrådene kan bli arbeidsgiver for alle ansatte – også prestene? Dette er et av de mest brennbare spørsmålene i forbindelse med den foreslåtte reformen. I dag er biskopene arbeidsgivere for prestene.

Lerøs syn er klart:

– La biskopene forbli det det alltid har vært, sjefer med ansvar for ressurser og ansatte, men underlagt bispedømmerådet.

Bro mellom teologi og styring

Lerø understreker betydningen av at idébasert virksomhet må ledes av mennesker med stor troverdighet, som er «besjelet av det virksomheten bygger på, og med evne til å aktualisere idégrunnlaget i rollen som arbeidsgiver og representant for virksomheten internt og eksternt.»

– Derfor må biskopen være øverste leder i bispedømmet. Slik markeres egenarten ved kirken; at beslutningstakere også er forkynnere. Slik bygges bro mellom teologi og styring – i ord, praksis og i egen person.

– Gravferd for tilsynsbegrepet

I artikkelen har han enda en kjepphest. Lerø vil avskaffe begrepet «tilsyn».

– Biskopen bør drive med ledelse. Det er et begrep folk forstår. At en biskop skal drive tilsyn aktiverer forestillinger om biskopen som kontrollør, en som skal påse at regler følges og at ingen gjør noe galt.

Han har følgende råd foran neste bispemøte:

– Da bør biskopene arrangere en gravferd for tilsynsbegrepet. Å ha biskoper som traver rundt og gir råd, fører tilsyn og mener noe om ditt og datt, men uten å ha beslutningsmyndighet og ansvar som arbeidsgiver, skaper forvirring.