ERFARING: Sverre Holm har lang erfaring fra naturvitenskaplig forskning. Han mener mange har et overdrevent syn på hva vitenskap kan brukes til.

Ber kirken ta oppgjør med kirkehets i skolen

Konfirmasjonsundervisning og ungdomsarbeid bør ta opp kampen mot fordommer mot kristen tro, mener den bokaktuelle fysikkprofessoren Sverre Holm.

Publisert

Denne helgen lanserer Sverre Holm sin nye bok «Den innbilte konflikten. Om naturvitenskap og Gud». Det skjer på Veritaskonferansen som arrangeres på bibelskolen i Grimstad.

Boka tar for seg forholdet mellom vitenskap og kristen tro, felt som Holm har arbeidet med i lang tid. Fysikkprofessoren, som til daglig arbeider ved Universitetet i Oslo, tror de fleste kristne mener at de to feltene går godt overens.

– Men det er nok mange som synes det er vanskelig å ha oversikt over hvordan. Jeg er særlig interessert i å hjelpe disse, forteller han.

Samtidig mener han at tiden er moden for et kirkelig oppgjør med hvordan kirken og den kristne tro fremstilles i norske læreverk.

Veritaskonferansen

Går av stabelen mellom 23.-25. oktober, på Bibelskolen i Grimstad.

Årets tema er «Identitet og image», hovedtaler er Andy Bannister, som blant annet har doktorgrad i koranstudier.

Veritaskonferansen har vært arrangert årlig siden 2013.

www.veritaskonferansen.no

Ikke mening

Etter en mannsalder innen fysikk har professoren god innsikt i hva naturvitenskap er, og hva det ikke er. Som deltaker i det populærvitenskaplige radioprogrammet Abels tårn har han lagt merke til at mange lurer på hva vitenskapen har å si om meningen med livet.

Men, påpeker han, naturvitenskapen spør ikke etter mening. Det har den ikke gjort siden Francis Bacon på 1600-tallet la grunnlaget for empirisk vitenskap ved å fjerne studiet av hensikter, og dermed mening, fra den.

FYSIKER: Sverre Holm er professor i fysikk ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet boken «Den innbilte konflikten. Om naturvitenskap og Gud»

Og siden vitenskapen ikke spør om mening, er den sjanseløs i møte med slike spørsmål.

– Naturvitenskapen er bare én kilde til kunnskap om verden rundt oss. Den er ikke den eneste, og det er mye den ikke kan svare på.

Overrasket

Boka kommer med anbefalinger fra matematikkprofessor Knut Mørken og hjerneforsker og professor i medisin, Per Kristian Eide. Bjørn Are Davidsen, en viktig inspirator for Sverre Holm, har skrevet innledningen.

Selv jobber Holm som professor i fysikk på universitetet i Oslo, der han har vært siden 1995. I rundt 20 år har han jobbet med spørsmålene som boken handler om, og nå var det på tide å skrive dem ned, forteller han.

– Det bygger på at jeg på et tidspunkt ble overrasket over hvor mye i vitenskapshistorien som kan spores tilbake til den kristne tro.

Forskeroppvekst

Selv har han ikke erfart den konflikten som han adresserer i boka. Naturvitenskapen har gått hånd i hånd med troen siden han ble en kristen som 16-åring.

Han er bokstavelig talt oppvokst med forskning og teknologi. Familien bodde utenfor forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller ved Lillestrøm. Alle hans naboer var forskere der, og han hadde på et tidspunkt den megetsigende adressen «Forskerhagen».

Løpet var så godt som lagt, og heldigvis var han interessert.

– Da jeg ble kristen som 16-åring, var det nærmest mitt ungdomsopprør. Jeg opplevde særlig Bibelens beskrivelse av mennesket som veldig god og realistisk. Det ondes problem har ført meg til Gud, fordi Bibelen beskriver det så treffende. Da var det ikke så vanskelig å akseptere løsningen, nemlig Kristus.

Tidlig interesse

Veritaskonferansen er en årlig konferanse der de besøkende utfordres til å «utforske sannheten i Jesus Kristus, og til å la oss utfordre av den.» I tillegg til Holms bok skal det lanseres to andre bøker, begge ført i pennen av svenske Stefan Gustavsson.

Holm har vært interessert i spørsmål om tro og vitenskap siden studietiden, da han blant annet leste alt av den amerikanske pastoren og forfatteren Francis Schaeffer.

Særlig de siste 5-6 årene har han holdt foredrag om tema som det han skriver om i boka. Boka har han arbeidet med de siste drøyt to og et halvt årene.

Han er opptatt av å hjelpe kristne til å forene tro og naturvitenskap. Men han synes noe annet er like viktig: Å fortelle at tilværelsen fortsatt er grunnleggende mystisk, også for forskere.

– Det er slående hvor mange vitenskapelige artikler som har en tittel med en eller annen form av ordet «mysterie» eller «enigma». Det virker som at jo grundigere forskerne er, jo mindre skråsikre er de.

Ikke negativt

Han har ikke noen problemer med å bekjenne eller snakke om sin kristne tro på Norges eldste universitet. Han ser på boka som en form for vitenskapspopularisering, altså folkelig formidling av vitenskap, en oppgave som alle forskere har som en del av sitt kall.

– Noen bryr seg ikke, og noen er positive. Jeg har ikke fått noen negative tilbakemeldinger.

Han har flere ganger snakket om Gud, evolusjon og skapelse på Abels tårn.

– Jeg har ikke noe problem med evolusjon som en biologisk teori, men har en klar front mot troen på at evolusjon er alt, og at verden bare går fremover av seg selv. Det er en slags evolusjonstro, som jeg mener er uvitenskapelig.

Svare på utfordringer

Holm mener at kirken alltid har vært vant til å måtte forsvare troen mot samtidige angrep og misforståelser.

– Det kirkefedrene lærte var jo mye apologetikk. De måtte svare på utfordringene som var i tiden.

Det er her hans brodd mot lærebøker kommer inn, og hans utfordring til kirken. Han mener altså at norske konfirmanter og ungdom bør få en motgift til det han oppfatter som et sterkt negativt bilde av kristen tro, kirken i middelalderen og kristent syn på vitenskap.

– Hva tenker du konkret på?

– Kirken fremstilles som en maktinstitusjon som kuet menneskene. Så kom det noen djerve vitenskapsmenn på 1600-tallet som brøt kirkens kunnskapsmonopol.

Sannheten, påpeker Holm, er at de aller fleste av opplysningstidens vitenskapsmenn og -kvinner bekjente seg til den kristne troen.

– At naturen er skapt av en Gud som er til å stole på, ble av mange sett på som en inspirasjon til å forske på den. Det er mange misforståelser rundt den populære historien om Galileo og Kopernikus, sier han og fortsetter:

– Kort sagt handlet det mye mer om vitenskapelige spørsmål enn om ideologi. Dette må konfronteres.

Powered by Labrador CMS