Ber kirker ta kontakt med politiet

Når konvertitter opplever å bli truet for å ha forlatt islam, bør politiet få vite om det, mener justis- og beredskapsminister Anders Anundsen.

– Lokale menigheter og støtteorganisasjoner bør ta kontakt med politiet. Ikke nødvendigvis for å anmelde en sak, men for å gjøre politiet oppmerksom på problemstillingen, sier Anundsen til Dagen.

To krav

Onsdag kom den iranske konvertitten Mathias Berge med to krav til justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp): Hev politiets kompetanse om konvertitter og gi konvertittene egne kontaktpersoner.

– De må ha en plan for trusler mot konvertitter. Vi må få egne kontaktpersoner i politiet. De må få mer kunnskap. De vet ingenting om hva det betyr å konvertere, sier Berge til Dagen.

Flere personer som har gått over fra islam til kristendom etter at de kom til Norge, skal ha mottatt eller fått høre om trusler mot dem.

Lav terskel

I Stortingets ordinære spørretime onsdag formiddag spurte Kjell Ingolf Ropstad (KrF) om hva justisministeren kan gjøre for å få flere saker fram om trusler mot konvertitter, og hvordan de kan sikres beskyttelse.

Se video fra spørretimen: Spol frem til 2:34 (to timer og 34 minutter) for å se Ropstads innlegg og Andundsens svar.

Anundsen pekte på arbeidet som er i gang mot hatkriminalitet. Og understreket at det ikke skal være høy terskel for å anmelde trusler.

– Det er viktig at kirker som opplever dette tar kontakt med politiet, slik at de kan finne ut hva de kan bidra med, sa statsråden.

Politikontakter

Overfor Dagen peker Anundsen på at det er få tilfeller som er kjent der konvertitter opplever trusler. Derfor mener han det ikke er nødvendig å gi hele politiorganisasjonen generell kompetanse om konvertittene.

– Dette er en utfordring som ikke er like stor over hele landet. Enkelte steder vil nok oppleve dette mer enn andre. Derfor er det viktig at politiet lokalt har den kompetansen som kan bidra til å bygge tillit helt generelt, sier Anundsen.

Når det gjelder kontaktpersoner i politiet, peker han på nærpolitireformen. Den skal gi egne politikontakter i hver eneste kommune.

– Det vil være et viktig bidrag for å redusere terskelen for å ta kontakt, både for menigheter og enkeltpersoner. Politikontaktene kan gi et fast holdepunkt til politiet som et lokalt forebyggings- og tilstedeværende element.

Sterke følelser

Justis- og beredskapsministeren understreker at kulturforskjeller er en utfordring.

– Her ligger det ganske sterke følelser. Det er kulturelle sperrer og andre ting som gjør at det er krevende. Det skal vi ta på alvor, sier Anundsen, og fortsetter:

– Men det er vanskelig å bygge en generell, omfattende kompetanse i politiet på et slikt område. Det handler mer om å være til stede, være i kontakt med de som kjenner vedkommende der det er en utfordring.

– Burde politiet ta mer initiativ til å få kunnskap om slike tilfeller?

– Ja, politiet gjør jo for så vidt det ved å ha kontakt med minoritetsmiljø og så videre. Selv skal jeg ha et møte med preses Byfuglien om konvertittspørsmål senere, hvor dette kan være et av temaene som blir berørt. Det å ha dialog med kirken er generelt viktig. Men det er kompliserte saker dette, det er ikke enkelt, sier Anundsen.

Negativ spiral

– Er det generelt for lav kompetanse på konvertittspørsmål i politiet?

– Det er vanskelig å svare på, fordi det nok vil variere veldig. Det er ikke et problem med et omfang som krever et høyt kompetansenivå i politiet, men vi vet jo lite fordi vi har få anmeldelser. Sånn sett er det en negativ spiral. Du får ikke anmeldelsene du skal ha, og får ikke bygget kompetanse.

Han peker på Manglerud politistasjon i Oslo som har spesialistetterforskningsgruppen på hatkriminalitet.

– De har masse kompetanse på dette, og kan bidra til at også andre politidistrikt løfter blikket litt mer.

Ta kontakt

– Burde kirker og frivillige organisasjoner i kontakt med konvertitter selv samle informasjon og sende til politiet?

– Nei, ikke nødvendigvis. Men en oppgave for lokale menighet og støttende organisasjoner er å ta kontakt med politiet på generell basis. Ikke nødvendigvis for å anmelde en sak, men gjøre politiet oppmerksom på at de har en problemstilling, sier Anundsen.

– Da kan de finne ut hvordan de kan samarbeide for å sikre at de som er utsatt for hatkriminalitet faktisk kommer til politiet og anmelder det. Så er også politiet oppmerksom på at det er en utfordring det området, og har mulighet til dialog, være proaktiv og bli bedre, sier justis- og beredskapsministeren.