Ber kristenledere melde til barnevernet
Men den gangen barneombud Inga Bejer Engh selv ble bekymret for et barn, opplevde hun det vanskelig å varsle barnevernet.
Inga Bejer Engh ble i mai i fjor utnevnt til nytt barneombud. Hun er tidligere statsadvokat og ble kjent som aktor i terrorrettssaken mot Anders Behring Breivik. Det ble lagt merke til da en så profilert advokat valgte å bli barneombud.
I en samtale med biskop Helga Haugland Byfuglien i Den norske kirke fortalte hun hvorfor hun tok steget etter å ha vært advokat og dommer i tingretten.
Annonse
– Etter å ha sett systemsvikt over tid, tenkte jeg: «Nå orker jeg ikke sitte stille lenger. Jeg må heller få adressert et mønster jeg tror jeg har sett».
– Hvem roper du til? spurte Byfuglien.
– Først og fremst til de som er i stand til å gjøre noe i systemet. Å være barneombud er først og fremst å være lobbyist og å få belyst hvordan det ser ut der ute. Jeg har ikke svaret på alt, men jeg kan formidle hva jeg ser som et mønster. Vi er ikke god nok til å gi barn i barnevernet den hjelpen de trenger tidlig, sa Engh i samtalen som fant sted på Kirkeskipet under Arendalsuka.
Advarte
I januar i år advarte Engh mot at barnevernet ikke har nok ressurser til å håndtere mengden av saker de har til behandling.
– De ansatte må ha tid og kompetanse til å håndtere de krevende sakene på en god nok måte, sa hun til NTB da en ny rapport om barnevernet avslørte rutinesvikt, store mangler og dårlig praksis i barnevernstjenestene.
– Ikke tenk at det går over
Den norske kirke, frikirker og kristne organisasjoner har et omfattende arbeid blant barn og unge. Bare i Den norske kirke ble over 35000 tenåringer konfirmert i fjor. Preses spurte Barneombudet hvilket ansvar kirken og organisasjonene har for barn og unge som opplever utenforskap.
Annonse
– Hvis man ser noe man bekymrer seg for, skal man ta det på alvor og ikke tenke at det går over eller at andre går videre med det, sa Engh.
– I de sakene jeg har hatt hvor det er avdekket omsorgssvikt eller overgrep, er det ikke slik at ingen har visst. Noen har vært bekymret, andre kan i ettertid fortelle at barnet har vært utagerende. Men ingen har sagt noe.
I fjor var det for første gang på fem år en nedgang i antall meldinger til barnevernet. Barnevernet fikk over 57.000 meldinger, nesten tre prosent færre enn året før, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. De fleste meldingene kommer fra barnevernstjenesten selv, politi og skole, som stod bak 40 prosent.
Det var i tillegg en stor prosentvis nedgang i meldinger fra familievernet, krisesenter og psykisk helsevern fra 2017 til 2018. Av meldingene som kom inn i fjor ble 9700 henlagt, mens over 47.000 ble undersøkt videre.
– Kanskje har jeg misforstått
Engh forteller at hun for noen år siden kom i en situasjon hvor hun tenkte at hun burde melde til barnevernet.
– Jeg tenkte at jeg kanskje hadde misforstått. Kanskje var ikke faren full, men bare sliten, sier hun og forteller hvordan hun rasjonaliserte det hun hadde sett og bekymret seg for.
– Da jeg kom på jobben og snakket med kollegane mine, sa de: «Du vet hva du må gjøre nå». Ja, jeg visste det. Men jeg kjente på presset og skjønte at det ikke er så enkelt som jeg har sagt hele tiden.
Annonse
Avdekkes ikke
Er det tydelig mistanke om at et barn er utsatt for vold eller overgrep, skal dette meldes videre til politi eller barnevern. Men ofte er mistanken mer vag, og det er vanskelig å vite hva man egentlig har sett.
Flere rapporter viser at barnehageansatte ønsker økt kompetanse til å vurdere når man bør bli bekymret for et barn, hvordan det bør følges opp og om det er grunnlag for å kontakte barnevernet eller ikke, ifølge Utdanningsnytt.
En rapport som ble lagt frem i juli viser at mangel på ressurser gjør at mange tilfeller av vold eller overgrep mot barn aldri blir avdekket. Rapporten fra forskningsinstituttet Norce slår fast at tverrfaglige team er viktige for å avdekke at barn utsettes for vold eller overgrep. Slike team finnes noen steder i gang, men rapporten slår fast at det er mangel på sentral styring av dem og uklart ansvarsforhold, skriver NRK.
Kritikk
Samtidig er det norske barnevernet utsatt for massiv kritikk. Hele 26 barnevernssaker har kommet til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Da det var ti saker i mai i år, fastslo regjeringsadvokat Fredrik Sejersted at «Norge er satt under lupen».
Etterpå er ytterligere 16 saker sluppet gjennom nåløyet for behandling i menneskerettighetsdomstolen. Innholdet i alle sakene er ikke kjent, men i saker som er kjent, er det foreldre som går til sak mot Norge for at barnevernet har overtatt omsorgen for barna.
Annonse
Så langt er staten frikjent i to saker og felt i en sak.
