Ber landbruket komme på banen for unge uføre
– Det er en fallitterklæring mot de unge at samfunnet ikke kan gi dem et eller annet meningsfullt arbeid, sier Kjersti Toppe (Sp).
– Fallitterklæring
– Jeg blir fryktelig lei meg når jeg hører om unge som ikke har noe å gå til i løpet av arbeidsdagen, sier Kjersti Toppe (Sp). Hun er første nestleder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.
Annonse
– Det er en fallitterklæring, og nærmest et overgrep mot dem, at samfunnet ikke har bruk for dem og ikke kan gi dem ett eller annet meningsfullt arbeid, legger hun til.
Psykiske lidelser
Den viktigste faktoren bak den sterke veksten i andel unge uføre er at flere barn og unge sliter med psykiske lidelser, ifølge et NAV-notat fra november i fjor.
– Det er en enorm økning i psykiske helseutfordringer blant barn, ungdom og unge voksne. Det er nærmest sånn at vi ikke kan forstå det. Det er et paradoks at vi skårer på at vi er det beste landet å bo i samtidig som ungdomsgenerasjonen melder om uvirkelige tall på helseutfordringer, sier Toppe.
– Krav
Politikeren tror de høye tallene i en viss grad kan skyldes tidligere underrapportering på grunn av skam. Samtidig ser hun tallene i sammenheng med samfunnsutviklingen som hun mener går i helt feil retning.
– Det er konkurranse og prestasjonskrav i tidlig alder både i idrett og på skolen. En del praktiske yrker har dessuten mistet sin status, som å være lastebilsjåfør, snekker og å jobbe i butikk. I skolen er det de harde teorifag som gjelder, mens tegning, form og snekring nærmest er forsvunnet.
Satsing på psykisk helse
Annonse
Senterpartipolitikeren peker dessuten på mobbing som risikofaktor for dårligere psykisk helse.
– Familieproblemer og skilsmisse kan også virke inn, men her kommer det an på hvordan ting blir håndtert. Det er også viktig å huske på at psykisk sykdom kan komme uten at en kan forebygge, sier politikeren som er utdannet lege.
Toppe ønsker mer satsing på psykisk helse i kommunen. Hun vil ha et bredspektret forebyggende arbeid der blant annet familie, barnehage, skole og helsesøster er involvert.
Landbruk
For at unge skal få brukt det de har igjen av arbeidsevne, har Toppe tro på å få landbruket til å bidra.
– Jeg vet at de er interessert i det, men det har ikke vært systematisk nok tilrettelagt. Landbruket opplever at det har vært vanskelig å få en avtale med NAV. Her er det anbud og korte kontrakter på ett eller to år, og da blir det vanskelig å satse på det.
Toppe tror en slik ordning kunne vært bra for landbruket og en kjempeflott arbeidsplass for mange som ikke finner seg til rette i annet arbeidsliv.
– Meningsfullt
Annonse
Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Norges Bondelag, vil gjerne at næringen skal bidra. Hun sier til Dagen at det er mange typer oppgaver på en gård.
– Uansett hvordan unge mennesker er utrustet, vil det være ordentlige arbeidsoppgaver for dem. Det aller viktigste er at det er meningsfullt å passe dyr, produsere mat og drive i skauen. Selv om en ikke jobber fullt, så er det man gjør matnyttig, sier hun.
Generalsekretæren forteller at de i årets jordbruksforhandlinger har gått inn for et treårig prosjekt som en oppfølging av «Inn på Tunet» som «Grønt arbeid» er en del av.
Prosjektet er et samarbeid mellom bøndene og fem departement.
– Den eneste måten å få det til på er at de som etterspør denne typen tilpassede arbeidsplasser og de som leverer dem, må samarbeide, sier hun.
Hjørnegård er glad for å ha fått på plass avtalen «Inn på tunet-løft 2».
– Vi tror at vi skal få til mye mer i dette løftet.
Hjørnegård presiserer at gårdene ofte er enmannsbedrifter og at det derfor vil kreve noe fra både bøndene og NAV å få det til.
Annonse
Trenger økonomisk sikkerhet
Det kan Kjell-Martin Myhr bekrefte. Bonden var Susanne Bjørndals arbeidsleder da hun var knyttet til Bergen undervisningsgård gjennom arbeidsmarkedstiltaket «Grønt arbeid».
– Det trengs en viss mengde ressurser på et gårdsbruk. Når arbeiderne står på og vil noe, er det en hjelp, men andre ganger kan det være utfordrende.
Myhr forteller at det er mange som ringer og spør om arbeidspraksis.
– Men er det ikke økonomi bak det, så blir det en byrde. Det krever alltid noe å sette folk inn i et arbeid, sier han.
Hjørnegård er usikker på hvor mange stillinger som er tilgjengelige for folk som Susanne Bjørndal. 26-åringen ønsker seg arbeid på gård utenom NAV-tiltak.
– Det er nok ikke så mange sammenlignet med andre næringer, men absolutt en del, og vi ønsker flere velkommen, sier hun.
