Ber norske jøder anmelde staten
Det Mosaiske Trossamfund bør anmelde den norske stat for religiøs diskriminering, mener religionsprofessor Dag Øistein Endsjø.
Norge er ett av seks land i verden som krever at dyr bedøves før slakt, og som dermed gjør jødisk kosher-slakt ulovlig.
- Det Mosaiske Trossamfund burde ta Norge inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen for å få avgjort saken og få en europeisk standard. Da må de først anmelde den norske stat for religiøs diskriminering, sier Endsjø, som er professor i religion ved Universitetet i Bergen med menneskerettigheter som et av sine ekspertfelt.
Tror ikke på endring
Spørsmålet om kosher-slakt skal tillates er oppe til politisk behandling gjennom det regjeringsnedsatte Stålsettutvalget, som har utredet en ny tros- og livssynspolitikk. Utvalget går inn for å fortsette med dagens praksis, som forbyr kosher-slakt i Norge, men tillater import av kjøttet.
Stålsett-utvalgets utredning er nå på høring, men Endsjø har ingen tro på at Det Mosaiske Trossamfund kan vente endringer.
- Lite tyder på at dette vil bli endret når utvalget går inn for å beholde dagens ordning. I tilfelle må det være etter initiativ fra noen av de store partiene, og et slikt initiativ har jeg ikke registrert.
Det finnes ikke rettspraksis fra menneskerettighets-domstolen på saker hvor dyrevelferd står mot kosher-slakt.
- Dette må bestemmes i menneskerettighets-domstolen før eller senere, sier Endsjø.
«Dobbelt standard»
Han kaller dagens ordning med slakteforbud og import for «dobbel standard».
- Hvis kosherslakt er dyremishandling, er altså norske dyrs velferd basert på at dyr i utlandet skal lide, sier han.
Selv har han ikke gjort seg opp en mening om kosher-slakt bør tillates i Norge og konstaterer at dyrevern står mot religionsfrihet.
- Begge er viktige, selv om dyrevern ikke er et menneskerettighets-prinsipp, for dyr har ikke menneskerettigheter.
Jakt med bedøvelse
Det Mosaiske Trossamfund har brukt norsk jakt som eksempel på at dyr avlives uten bedøvelse.
- Er det dobbel standard at det er lov å jakte, men ikke lov å kosher-slakte?
- Det kan være det. Hvis man forbød jakt eller påbød at jegere først skulle skyte dyret med bedøvelsespiler, ville det ført til ramaskrik i Norge, for det gjelder flere hundre tusen jegere, sier Endsjø.
- Den politikeren som ville gå inn for dette, vil være modig.
Da forbudet mot kosher-slakt ble innført i 1930, var det antisemittisk motivert, sier Endsjø.
- Men det synes ikke å være tilfelle for grunnen til at man opprettholder forbudet.
En av seks
Internasjonalt kommer Norge i en særstilling sammen med kun fem andre land som krever dyrebedøvelse: Island, Sverige, Sveits, Latvia og New Zealand, ifølge en rapport fra Djurskyddsmyndigheten i Sverige fra 2007. Det er likevel varierende hvor omfattende forbudet er. Sveits og i prinsippet Sverige tillate slakt av fjørfe uten bedøvelse.
I Sveits har det vært forbud mot kosher-slakt siden 1897, men religiøse grupper har tillatelse til å importere kjøtt. Danmark har en generell regel om bedøvelse før avliving, men gir unntak ut fra en religiøs begrunnelse.
Da rituell slakt ble behandlet i EU-parlamentet i 2009, engasjerte Norge seg for å beholde muligheten til å ikke gi unntak. EUs landbruksministre ble i juni 2009 enige om å beholde medlemslandenes mulighet til å ha egne, strengere regler der en ikke tillater slakt uten bedøvning i det hele tatt.
DAGEN