Ber norske jøder anmelde staten

Det Mosaiske Trossamfund bør anmelde den norske stat for religiøs diskriminering, mener religionsprofessor Dag Øistein Endsjø.

Publisert Sist oppdatert

Norge er ett av seks land i verden som krever at dyr bedøves før slakt, og som dermed gjør jødisk kosher-slakt ulovlig.

- Det Mosaiske Trossamfund burde ta Norge inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen for å få avgjort saken og få en europeisk standard. Da må de først anmelde den norske stat for religiøs diskriminering, sier Endsjø, som er professor i religion ved Universitetet i Bergen med menneskerettigheter som et av sine ekspertfelt.

Tror ikke på endring

Spørsmålet om kosher-slakt skal tillates er oppe til politisk behandling gjennom det regjeringsnedsatte Stålsettutvalget, som har utredet en ny tros- og livssynspolitikk. Utvalget går inn for å fortsette med dagens praksis, som forbyr kosher-slakt i Norge, men tillater import av kjøttet.

Stålsett-utvalgets utredning er nå på høring, men Endsjø har ingen tro på at Det Mosaiske Trossamfund kan vente endringer.

- Lite tyder på at dette vil bli endret når utvalget går inn for å beholde dagens ordning. I tilfelle må det være etter initiativ fra noen av de store partiene, og et slikt initiativ har jeg ikke registrert.

Det finnes ikke rettspraksis fra menneskerettighets-domstolen på saker hvor dyrevelferd står mot kosher-slakt.

- Dette må bestemmes i menneskerettighets-domstolen før eller senere, sier Endsjø.

«Dobbelt standard»

Han kaller dagens ordning med slakteforbud og import for «dobbel standard».

- Hvis kosherslakt er dyremishandling, er altså norske dyrs velferd basert på at dyr i utlandet skal lide, sier han.

Selv har han ikke gjort seg opp en mening om kosher-slakt bør tillates i Norge og konstaterer at dyrevern står mot religionsfrihet.

- Begge er viktige, selv om dyrevern ikke er et menneskerettighets-prinsipp, for dyr har ikke menneskerettigheter.

Jakt med bedøvelse

Det Mosaiske Trossamfund har brukt norsk jakt som eksempel på at dyr avlives uten bedøvelse.

- Er det dobbel standard at det er lov å jakte, men ikke lov å kosher-slakte?

- Det kan være det. Hvis man forbød jakt eller påbød at jegere først skulle skyte dyret med bedøvelsespiler, ville det ført til ramaskrik i Norge, for det gjelder flere hundre tusen jegere, sier Endsjø.

- Den politikeren som ville gå inn for dette, vil være modig.

Da forbudet mot kosher-slakt ble innført i 1930, var det antisemittisk motivert, sier Endsjø.

- Men det synes ikke å være tilfelle for grunnen til at man opprettholder forbudet.

En av seks

Internasjonalt kommer Norge i en særstilling sammen med kun fem andre land som krever dyrebedøvelse: Island, Sverige, Sveits, Latvia og New Zealand, ifølge en rapport fra Djurskyddsmyndigheten i Sverige fra 2007. Det er likevel varierende hvor omfattende forbudet er. Sveits og i prinsippet Sverige tillate slakt av fjørfe uten bedøvelse.

I Sveits har det vært forbud mot kosher-slakt siden 1897, men religiøse grupper har tillatelse til å importere kjøtt. Danmark har en generell regel om bedøvelse før avliving, men gir unntak ut fra en religiøs begrunnelse.

Da rituell slakt ble behandlet i EU-parlamentet i 2009, engasjerte Norge seg for å beholde muligheten til å ikke gi unntak. EUs landbruksministre ble i juni 2009 enige om å beholde medlemslandenes mulighet til å ha egne, strengere regler der en ikke tillater slakt uten bedøvning i det hele tatt.

DAGEN

Kosher-debatt

Den jødiske menneskerettighetsorganisasjonen Simon Wiesenthal-senteret ber den norske regjeringen fjerne forbudet mot rituell jødisk slakt.

Dyrevernalliansen reagerer sterkt på utspillet og sier at jøder må følge med i utviklingen i avliving av dyr eller slutte å spise kjøtt.

Forstander Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfund mener at kosher-slakt er mer respektfullt og humant overfor dyrene enn industriell slakt.

Debatten mellom dyrevern og religionsfrihet er ikke forbeholdt Norge, men går både i land som tillater og avviser religiøs slakt.

Powered by Labrador CMS