Ber politikerne velge kristne på flukt fra Syria
Norge må prioritere kristne, jøder, yezidier og kurdere når de skal ta i mot flyktninger, mener KrF-tillitsvalgt Daniel Kadrpour.
Publisert
Sist oppdatert
KrFs landsmøte stemte for å ta inn 10.000 kvoteflyktninger, men vedtake t fikk ikke stemmen til fungerende fylkesleder Daniel Kadrpour i Buskerud KrF. Han stilte spørsmål ved om det er jobb til alle og mener integreringen av dagens flyktninger er for dårlig.
LES: Fyller hybelen med flyktninger
Annonse
Hvis det først skal hentes syriske flyktninger til Norge, ber Kadrpour politikerne prioritere religiøse minoriteter.
– Norge må prioritere kristne, yezidier, jøder og kurdere. Disse er undertrykket. Det er på tide Vesten støtter kristne, sier Kadrpour, som selv er kurdisk flyktning fra Iran.
Bekymret
Han er også bekymret for at det skal gjemme seg representanter fra det undertrykkende Assad-regimet og IS-krigere blant kvoteflyktningene.
LES OGSÅ: KrF ber staten gi jobb til flyktninger
Ved å velge religiøse minoriteter, kan man både støtte forfulgte og unngå å få Assad-flyktninger og IS-krigere, mener han.
Kristne i Midtøsten har i årevis blitt mistenkt for å stå i ledtog med kristne i Vesten og ikke være ekte syrere eller irakere.
– Vil det ikke styrke mistankene mot kristne i Midtøsten hvis Norge prioriterer dem som flyktninger?
Annonse
– Hvis Vesten prioriterer kristne, er det veldig bra for dem, svarer Kadrpour.
– Ikke skille på tro
På kommunenivå i KrF møter Kadrpours utspill begrenset forståelse.
– Jeg ønsker ikke å skille så strengt på hvilken religion flyktningene har. Det er fint å ta imot folk som er forfulgt for sin tro, men jeg kan ikke si at vi ikke vil ta imot andre som er forfulgt av andre årsaker, sier KrF-ordfører Trond Arne Pedersen i Sokndal.
Når det gjelder frykter for at det skal være syrere som var delaktige i Assad-regimet blant kvoteflyktningene, konstaterer ordføreren at det ikke er ønskelig.
– Men vi må finne andre måter å hindre det på, sier Pedersen.
Heller ikke KrFs kommunepolitiker Arnfinn Clementsen i Sola kommune er udelt begeistret for Kadrpours ønske om at kristne og andre religiøse minoriteter skal prioriteres. Han er mest kjent som pastor i frimenigheten Karisma senter i Stavanger, men er også leder av Utvalg for levekår i Sola kommune, som blant annet har ansvar for flyktninger i kommunen.
– En kristen grunntanke er å hjelpe mennesker i nød uten å spørre dem om tro, sier han.
Annonse
– Når vi ser at kristne byer nesten utraderes, må vi samtidig finne veier til å hjelpe. Hvis UDI kan finne måter å få en del kristne hit, er jeg veldig for det, sier Clementsen.
Få har svart
Regjeringen har bedt landets 428 kommuner svare på hvor mange flere flyktninger de er villige til å bosette. En drøy uke før fristen 27. mai har bare 38 svart. Ti sier nei, tre sier ja og resten ber om mer tid, melder NTB.
Politikere som har svart at de ikke har boliger til å huse flyktningene, har fått folk til å ta initiativ til å åpne hjem og varsle kommunene om at de har ledige leiligheter å leie ut.
En rekke kommunepolitikere ønsker at staten skal ta en større del av kostnaden hvis de skal bosette flere flyktninger. Det sitter i dag nesten 6000 asylsøkere med innvilget opphold og venter på at en kommune vil ta imot dem. De syriske kvoteflyktningene vil komme i tillegg til disse.
Vil ha garanti
Sokndal-ordføreren uttrykte skepsis på KrFs landsmøte til å ta imot 10.000 flere kvoteflyktninger uten at det fulgte med ekstrabevilgninger til kommunene.
Mens politikerne på Stortinget skulle forhandle om flyktninger, fastholder han at det må følge med økonomisk sikkerhetsnett.
Annonse
– For egen kommune er bekymringen at kostnadene skal løpe løpsk og redusere det øvrige tjenestetilbudet, sier Pedersen.
– Holder ikke 696.000 kroner over fem år?
– Kanskje holder det i snitt. Men hvis man er en liten kommune og det kommer en familie som er veldig traumatisert, ønsker vi å hjelpe dem også. Men da er det ikke sikkert at summen holder, sier Pedersen.
Sokndal med 3.300 innbyggere har vedtatt at de vil ta imot til sammen 20 flyktninger i år og neste år. De har blitt spurt om å ta imot 31.
– Det er det samme som én prosent befolkningsvekst og vil tilsi at Oslo skulle ta imot 5000, sier Pedersen.
Sola har vedtatt å ta imot 30 flyktninger i år.
Clementsen håper at politikerne på stortinget klarer å forhandle seg frem til et høyest mulig flyktningtall. Men minner om at de første må finne plass til de som venter i mottak.
