Ber prester sjekke at troen er ekte

Over hele landet har en rekke menigheter de siste årene opplevd at asylsøkere har bedt om å bli døpt.

I neste uke vil landets biskoper vedta en rekke anbefalinger til hvordan landets prester skal forholde seg til dåp av asylsøkere.

Spørsmålet har gjentatte ganger skapt gnisninger mellom kirkesamfunn og asylmyndigheter. I enkelte tilfeller kan omvendelse til kristentro føre til at asylsøkeren får opphold, i andre saker kan det styrke asylgrunnlaget. Hvis en asylsøker fra Afghanistan blir trodd på at han faktisk er kristen, vil han få asyl.

Tidligere har norske asylmyndigheter kritisert kirker for å ta for lettvint på dåp.

De siste årene har det vært en rekke saker hvor asylsøkere er døpt, men ikke blir trodd av Utlendingsnemnda på at omvendelsen til kristen tro er ekte.

Les også: Sjokk i Stavanger etter retur av Reza

Fire-fem år

Nå velger biskopene i Den norske kirke å sende ut en omfattende veiledning til alle landets prester om hvordan de skal forholde seg til asylsøkere som ber om dåp.

Veiledningen kommer etter at Norge har opplevd tidenes største asyltilstrømning. Det er likevel ikke derfor veiledningen kommer nå, ifølge Bispemøtets sekretær Christofer Solbakken.

– Det er en aktuell problemstilling, og mange er usikre på hva som gjelder. Dette har vært aktuelt de siste fire-fem årene, sier Solbakken.

Les også: David fra Iran vant i Lagmannsretten

Dette er rådene

I forslag til veiledning heter det blant annet:

* Det skal alltid være asylsøkeren selv som ber om dåp på bakgrunn av det hun eller han har lært og erfart om kristen tro dåp og dåpens betydning.

* Det er den forrettende prest som skal vurdere om det er grunnlag for dåp.

* Dåpsforberedelse bør gå over tid.

* I en forberedelse til dåp vil det være viktig å avklare asylsøkerens motivasjon for å bli døpt. Dåp vil ikke automatisk gi opphold, men vil bli behandlet fra sak til sak. Det er «særdeles viktig» at asylsøkeren gjøres oppmerksom på dette før endelig avgjørelse om dåp tas.

* Det bør samtales med asylsøker om konsekvensene hvis han eller hun får avslag og blir returnert til hjemlandet.

* En asylsøker kan ikke bli medlem i Den norske kirke.

* De samme anbefalingene som gjelder asylsøkere, vil også gjelde papirløse migranter.

Halvor Nordhaug, som er fungerende leder av Bispemøtet, er ikke bekymret for at det er en kritikkverdig dåpspraksis i kirken.

– Vi forholder oss til at en prest som foretar dåp i Den norske kirke har forvisset seg om at ønsket om dåp er reelt og velbegrunnet, og at det er gitt tilstrekkelig undervisning.

– Har du grunn til å tro at det er foretatt diskutable dåp?

– Vi i Den norske kirke har ikke grunn til å tro at dåp er foretatt på feil grunnlag, sier Nordhaug.

Les også: Høyesterett avviser konvertitt-sak

– En trygghet

Leder av Presteforeningen, Martin Enstad, kjente ikke til at biskopene vil komme med en ny veiledning.

– Trenger prestene en slik veiledning?

– Det er vanskelig å uttale seg bastant om. Mange vil oppleve det som en trygghet å få en slik veiledning. Det vil være et sted å søke råd. Som kirke gjør det også tydelig overfor samfunnet hva det betyr å døpe en asylsøker. Det gir ikke automatisk opphold. Samtidig må det ikke være vanskeligere for asylsøkere enn for andre å bli kristen, sier Enstad.

Les også: UNE får kritikk i rapport om kristne konvertitter

Veiledning

To ganger tidligere har det vært laget veiledninger til kirker om hvordan de skal forholde seg til dåp av asylsøkere. De har vært kortere, mens det nye forslaget fra biskopene er på fem sider.

Under utarbeidelsen har Kulturdepartementet, Norges Kristne Råd, Mellomkirkelig Råd, tidligere rådgiver Svein Thore Kloster og Kirkerådet vært rådspurt.

Si din mening i kommentarfeltet nederst på siden - og følg også debatten på våre Facebook-sider.