Ber sørgende slippe ut sinnet
Domkirkeprest Per Arne Dahl oppfordrer pårørende etter 22. juli-terroren om å rette sinne og frustrasjon mot Gud. - Det er en undervurdert håpskraft, sier Dahl.
Oslo domkirke arrangerer håpsdager søndag og mandag for å minnes ofrene for bomben og Utøya-massakren 22. juli 2011.
- Vi har et sterkt ønske om en stillfaren, men samtidig respektfull og håpefull markering, sier domkirkeprest Per Arne Dahl.
Annonse
Mandag direkteoverfører NRK1 minnegudstjenesten klokken 12, der både statsministeren og kronprinsparet vil være til stede.
- Jeg ser fram til å både være med på å minnes og ære de som er gått bort, men også å forsøke å bidra til at vi kan ta stafettpinnen og føre deres verdier videre inn i nytt tidsbilde, fortsetter han.
Presten peker på ungdommenes solidaritet, engasjement og politiske bevissthet.
- Sinne begrenser ondskap
I sin preken på søndag formiddag vil han trekke referanser til kirkefader Augustin som på 400-tallet holdt håpsprekenen «størst blant dem er håpet».
- Augustin sier at håpet har to elskelige døtre i verden, sinne og mot. Jeg vil peke på sinne som en undervurdert håpskraft, men samtidig peke på motet som en frukt av det kristne håp. Motet er noe vi som enkeltmennesker og som fellesskap virkelig fortjener, så vi kan reise oss etter rystelsen som rammet oss, sier Dahl.
- Hva mener du med undervurdert håpskraft?
- Å være sint er muligheten for å begrense djevelskap og ondskap, og er det redskap Gud har gitt oss for å si nei til det onde, og dermed si ja til det gode, sier presten.
Annonse
Dahl mener at det har vært for mye skyldbelegging av sinne, både i norsk borgerlighet og i kirkelig tradisjon.
- Når kvinner og menn blir sinte, kan det være en overreaksjon, men i utgangspunktet er sinne den stemmen som sier nei til overgrep og falskt spill.
- Jesus var sint
Han peker på det er en viktig faktor i håpssammenheng å være sint.
- Det vet vi også fra de pårørende etter dem som døde 22. juli. Den hendelsen har vakt mye sinne, som en av dem sa: «jeg har ikke bare vært sint på Gud, men tillatt meg å være langsint på Gud.» Det tåler Gud, og det trenger mennesket.
- Hva bør sørgende gjøre når de er sinte?
- De bør rette det dit det hører hjemme, i stedet for å rette det innover. Det vil bare skape tristhet og nedstemthet, sier domkirkepresten.
- Det er en stor gave at vi som kristne og kristen kirke har en tradisjon for å rette sinnet mot Gud og rope til han, slik Mesteren gjorde da det røynet på for han på korset. Han ropte: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
Annonse
- Var Jesus sint da?
- Det vet vi egentlig ikke, men vi vet at han var fortvilet og følte seg forlatt. Det er det mange som har følt på etter 22. juli også. De er skuffet på Gud og mennesker, og ikke minst sint på ham som utførte den udåden.
- Ingen lykkereligion
Dahl har som domkirkeprest hatt samtaler med en del pårørende etter Utøya-massakren, og møtt ofre og pårørende på egne kurs. Mange ikke-troende etterlatte kommer også til samtale hos presten.
- Å møte virkeligheten er noe de etterlatte etter 22. juli har måttet lære seg. Det vil ta lang tid å bli forsonet med det sinnet og den fortvilelsen de kjenner på. For mange vil ikke sinnet ta slutt, men det betyr ikke at de ikke kan få en framtid og et ok liv.
- Hvordan går du fram som prest når du samtaler med mennesker som har opplevd en slik tragedie?
- Det blir mye å være til stede, høre på, forsøke å bidra til å utdype det de forteller, og samtidig bringe inn det kristne perspektivet i dette, sier Dahl.
- Jeg har aldri vært så glad for å være prest som etter 22. juli, og for å tilhøre en kirke som ikke har prøvd å promotere seg som en lykkereligion, sier Dahl.
Annonse
DAGEN
